Sykepleier-ordfører reddet Petters liv: – Det var egentlig bare å handle

For noen uker siden var Merete Myhre Moen, ordfører i Tynset, på vei til et møte i Finnmark. Ved siden av henne på flyet satt Petter Rukke, tidligere ordfører i Hol. 

– Plutselig observerte jeg i sidesynet at Petter fikk noen rykninger, og jeg hørte noen merkelige respirasjonslyder, forteller Moen. 

Etter å ikke ha fått kontakt med Rukke undersøkte Moen om han hadde respirasjon eller puls, noe han ikke hadde. 

– Da jeg la ham ned på gulvet, var han allerede blå i ansiktet, forteller Moen videre. 

Mens hun ventet på at kabinpersonalet kom med hjertestarter, begynte hun med hjerte-lunge-redning (HLR). 

– Neste steg var hjertestarteren. Men etter en runde med HLR så begynte han å bevege seg og komme tilbake til seg selv igjen, så det ble ikke nødvendig, forteller hun. 

Ryggmargsrefleks

Moen var ferdig utdannet sykepleier i 1992 og jobbet som det frem til for ni år siden. Da ble hun ordfører. 

Hun sier det var godt å se at hun kan reagere fort i slike situasjoner, at hun fortsatt har noe av kunnskapen i ryggmargen. 

– Jeg rakk aldri å tenke så mye. Det var egentlig bare å handle, sier hun. 

Som sykepleier jobbet hun blant annet på hjerteovervåkningsavdeling. Dette er første gang hun har vært med på gjenoppliving utenfor et sykehus. 

Moen og Rukke har snakket mye om hendelsen i ettertid. Blant annet har de snakket om alle tilfeldighetene den dagen som førte til at det tross alt gikk så bra som det gikk. 

– Man vil aldri få svar på hva som hadde skjedd om jeg ikke hadde vært der. Men jeg håper og tror at noen andre hadde tatt ansvaret, sier Moen.

– Ikke vent og se

– Jeg satt og slappet av og følte meg ikke uvel. Plutselig følte jeg at jeg hadde lite luft. Jeg sjekket at luftventilen på flyet var på, kneppet opp en knapp i skjorta, og plutselig føltes det som jeg seilte bakover. 

Slik beskriver Petter Rukke sin opplevelse av hendelsen, som først ble omtalt av Hallingdølen. Rukke er lokalpolitiker for Arbeiderpartiet og var ordfører i Hol fra 2015 til 2023. 

Han mener historien hans viser viktigheten av å komme i gang med HLR raskt.

– Ikke vent og se eller bruk lang tid på å lete etter puls. Se og handle. Rist i vedkommende hvis du er usikker, få hen ned på gulvet med beina opp så fort som mulig. Ta kommando, sier han. 

Viktigheten av tidlig innsats vet han mye om. Rukke sitter selv i regionstyret i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og har jobbet som ambulansepersonell i mange år. Han har opplevd situasjoner der man ikke kommer i gang med livredning i tide. 

– Hvert minutt teller. For hvert minutt uten surstoff øker skaden på hjernen. For min del har jeg ingen senskader, fordi jeg fikk tilstrekkelig med surstoff og sirkulasjon, sier han. 

Nytt perspektiv

Denne gangen var det han selv som trengte HLR. Dermed har han også fått erfare hvordan en slik situasjon oppleves fra «den andre siden». 

Han gjorde flere oppdagelser som han tror kan være nyttig for både helsepersonell og folk flest å vite om. 

For det første hadde han ikke de typiske symptomene på hjertestans, slik som stråling ut til armene, opp i halsen og mellom skulderbladene. Han mener derfor det bør kommuniseres ut at det kan være andre tegn å se etter. 

– Jeg satt bare rett opp og ned og slappet av. Merete var svært observant, sier Rukke. 

For det andre fikk han at han fikk hørselen tilbake før synet.

– Jeg hørte før jeg klarte å se noe. Jeg følte at jeg var alene i et mørkt rom. Så kom synet tilbake, først uten sidesyn. Det første jeg så, var ansiktet til Merete. 

En tredje erfaring var at han ble så fylt av adrenalin da han kom til seg selv igjen at han selv trodde at det gikk helt fint med han. 

– Hvis ikke de hadde vært så ivrige på at jeg skulle være rolig, så kunne jeg sikkert gått ut av flyet som om ingenting hadde skjedd. Og på sykehuset kunne jeg sikkert overbevist personalet om å la meg dra hjem. Men jeg ble der i seks dager, sier Rukke. 

– Den eneste feilen du kan gjøre, er å ikke gjøre noe

Merethe Myhre Moen påpeker at man som helsepersonell kanskje er i stand til å reagere raskere enn folk flest. Samtidig oppfordrer hun folk til å oppfriske kunnskapene sine. 

– Uansett hvor du er, så kan du plutselig stå i en situasjon der noen trenger hjelpen din. Det at flest mulig kan hjerte-lunge-redning, kan faktisk redde liv, sier hun. 

Ifølge Moen er det ikke så mye man kan gjøre feil. Det viktigste er å handle raskt og ringe 113 hvis det er mulig. 

– Det viktigste er at noen tar ansvar og bare setter i gang. Man bør helst gjøre 30:2, med både hjertekompresjoner og munn-mot-munn. Men det kan også være effektivt å bare gjøre hjertekompresjoner hvis man ikke vil ta munn-mot-munn. Alt er bedre enn ingenting, sier Moen. 

Petter Rukke vil også berolige dem som er redde for å utføre HLR.

 – Man må ikke være redd for å gjøre kompresjoner. Jeg kjente ingenting der og da, selv om jeg fikk brist i noen ribbein. Det kjenner jeg fortsatt noen uker etterpå, ler han og legger til:

– Den eneste feilen du kan gjøre, er å ikke gjøre noe. 

– Noe man kommer til å huske

Petter Rukke forteller at han etter hendelsen føler seg utrolig takknemlig, både for Moens innsats og for hvordan han ble ivaretatt av helsevesenet i ettertid. 

– Jeg er utrolig takknemlig. Universitetssykehuset i Tromsø var helt utrolige. Vi er så heldige her i Norge som har et sånt helsevesen, sier han. 

Ordfører Merete Moen forteller at hendelsen på flyet kun har preget henne positivt i ettertid, selv om det var dramatisk der og da. 

– Det er hyggelig å kunne gjøre noe for andre som virkelig betyr noe. Det er også derfor jeg likte jobben min som sykepleier veldig godt, sier Moen og legger til:

– Det er noe man kommer til å huske. 

Mange kan ikke førstehjelp

Sykepleier Cathrine Aurdal fikk også bruk for sine kunnskaper om livreddende førstehjelp denne sommeren, skriver Bergensavisen. 

Etter å ha reddet livet til en eldre dame på Torgallmenningen i Bergen mottok hun mange hyllester. Men hun ble også kontaktet av mange som fortalte at de ikke kunne førstehjelp. 

Hun bestemte seg derfor for å dra tilbake til Torgallmenningen og tilby førstehjelpskurs til forbipasserende. Seniorrådgiver for førstehjelp i Røde Kors, Einar Irjan Ananiassen, ble med på laget. 

Han påpeker at sommeren er en tid hvor det kan bli ekstra viktig å kunne førstehjelp. 

– Mange skal på ferie eller er på ferie på steder hvor det kan ta lengre tid før ambulansen kommer, sier han til Bergensavisen.

Hvis du trenger en oppfriskning på livreddende førstehjelp, kan du lese faktaboksen fra Røde Kors nederst i saken.