Regjeringens ventetidsløfte: – Vi ble enige om å jobbe langs to viktige spor de neste ukene

13. mai i år lanserte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre Ventetidsløftet (PDF), sammen med Fagforbundet, Norsk Sykepleierforbund, Den norske legeforening, Delta, Psykologforeningen, Spekter, Virke, NHO Geneo og de regionale helseforetakene.

Mandag 11. juni holdt de sitt første møte. 

Slik måles ventetider

Det er flere typer ventelister i spesialisthelsetjenesten. Noen er interne i sykehusene, mens andre gjøres tilgjengelige hver tredje måned og månedlig på Helsedirektoratets nettsider.

Hovedtallet myndighetene følger med på, er den gjennomsnittlige tiden fra sykehuset har mottatt en pasienthenvisning til helsehjelpen er påbegynt. Denne indikatoren kalles «Ventetid ordinært avviklede» i statistikken.

En annen indikator for ventetid er knyttet til pasientene som er henvist fra fastlege, men som ennå ikke har fått påbegynt helsehjelpen i spesialisthelsetjenesten. Disse pasientene venter fortsatt på at helsehjelpen skal starte. Indikatoren kalles «Gjennomsnittlig ventetid ventende» og sier noe om hvor lenge de som fortsatt venter på helsehjelp i gjennomsnitt har ventet.

Gjennomsnittlig ventetid vil først øke

Når det settes i gang tiltak for å redusere ventetidene og de pasientene som har stått lengst på venteliste får startet sin helsehjelp, vil de flyttes fra statistikken «Gjennomsnittlig ventetid ventende» til statistikken «Gjennomsnittlig ventetid ordinært avviklede/påbegynt helsehjelp».

– De vil da bidra med mange dagers ventetid inn i gjennomsnittstallet for de som har fått påbegynt helsehjelp. Det betyr at ventetiden myndighetene følger med på, øker i stedet for å gå ned i begynnelsen av en periode med tiltak for å få ned ventetidene, skriver departementet.

Langsiktige mål for ventetider i Nasjonal helse- og samhandlingsplan

Ventetidene i sykehusene har økt jevnt siden 2017, og økt etter pandemien. 

– Det er flere årsaker, men etter pandemien er hovedårsaken at det fortsatt er mange pasienter som ikke fikk startet opp sin behandling fordi sykehusene stengte mye av aktiviteten ned under pandemien, skriver departementet i en pressemelding.

Regjeringens har i Nasjonal helse- og samhandlingsplan satt følgende mål for for ventetider:

• 35 dager i psykisk helsevern for barn og unge
• 40 dager i psykisk helsevern for voksne
• 30 dager for rusbehandling
• 50 dager i somatikk

Tre spor

I en pressemelding etter møtet, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre at partnerne i Ventetidsløftet skal jobbe langs tre hovedspor.

De tre hovedsporene er:

1. helsepersonell
2. innovasjon
3. samarbeid

– Vi ble enige om å jobbe langs to viktige spor de neste ukene. For det første skal vi sammen med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene identifisere områder for bedre ansvars- og oppgavedeling. For det andre skal de regionale helseforetakene samle tiltak innen KI og digitalisering som kan gjennomføres for å redusere ventetidene raskest mulig, sier Vestre.