Omsorgsassistenter avlaster sykepleierne: – En enorm ressurs for sykehjemmet

De hvite metallkurvene langs veggen er nøye merket og innholdet pent brettet. Det lukter vaskemiddel i det lille rommet. 

– Tidligere måtte vi ofte løpe ut for å hente for eksempel kluter, håndklær og bleier, fordi ingen hadde rukket å fylle på i skapene. Det har blitt mye bedre nå. I tillegg er det en veldig positiv gjeng som har kommet hit. 

Dette sier Trude Bredesen Wold. Hun er sykepleier på Yttersølia sykehjem i Larvik. 

Den positive gjengen hun snakker om, er arbeidstakerne fra Ivekst. 

Ivekst er en bedrift som formidler tilrettelagte arbeidsplasser til personer som står utenfor arbeidslivet. 

Nå jobber åtte personer fra Ivekst som omsorgsassistenter på Yttersølia sykehjem. 

Enklere arbeidshverdag

I hverdagene har omsorgsassistentene ansvar for blant annet å

• smøre og servere mat
• rydde og vaske kjøkken
• vaske, stryke og rydde på plass pasientenes klær
• utføre skylleromsoppgaver 
• vaske hjelpemidler
• brette, sortere og fylle lagrene med kluter, håndklær og bleier

Dette gjør at sykepleierne og de andre helsearbeiderne har færre slike oppgaver de må gjøre i løpet av en dag. 

– Arbeidshverdagen har blitt enklere. Vi har færre oppgaver vi skal dekke inn i den bemanningen vi har, sier Trude Bredesen Wold. 

– Jeg kan fokusere mer på de oppgavene som er retta mot sykepleierfaget og merker at jeg bruker mer tid på pasientene. 

Wold legger til at omsorgsassistentene også har vært en berikelse for arbeidsmiljøet. Hun synes det er veldig hyggelig med nye kollegaer. 

Går mot tøffe tider

Kari Anne Leion er fagleder i Ivekst. Hun forteller at samarbeidet med sykehjemmet ble inspirert av NOU-en «Tid for handling», som kom i 2023. Der påpekes det at riktig oppgavedeling er en avgjørende faktor for en bærekraftig bemanning av helse- og omsorgssektoren. 

Der kommer det også frem at helsepersonell ofte bruker tid på oppgaver som kunne og burde vært ivaretatt av andre. 

– Helsevesenet går mot tøffe tider. Og vi har ekstra hender som kan bidra med det vi kaller profesjonsnøytrale oppgaver, sier Leion. 

Attraktivt samarbeid

Avdelingsleder ved sykehjemmet, Marianne Andersen Aakerøe, forteller at det var mange sykehjem i Larvik som ønsket å samarbeide med Ivekst. 

Hun er glad for at det ble hennes sykehjem som trakk det lengste strået. 

– Det er en enorm ressurs for sykehjemmet. De ansatte sier allerede at det avlaster mye og at de får mer tid til miljøarbeid, sier hun. 

– Vi føler ikke lenger at vi har hengende over oss alle de oppgavene på skyllerommet, for eksempel. Alle disse oppgavene som du overhodet ikke trenger en med helsefaglig utdanning til å gjøre. 

Tidlig fase

Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase. Sykehjemmet har hatt arbeidstakere fra Ivekst siden midten av oktober. 

Kriteriene for å få jobb hos Ivekst er at du må være hundre prosent ufør, samtidig som du har kapasitet til å jobbe i en femti prosents stilling. 

Kari Anne Leion forteller at det er mange uføre i Larvik, men at de aller fleste likevel kan ha en arbeidskapasitet.

– Alle fortjener å bli inkludert, ha en karriere, få vokse og oppleve følelsen av å bidra med noe til samfunnet, sier hun. 

Rolig oppstart

Marianne Andersen Aakerøe forteller at de jobbet mye med informasjon i forkant av oppstarten. De ansatte på sykehjemmet måtte bli vant til en annen type arbeidsgruppe. 

– Vi snakket mye om dette. At man ikke kan forvente at de skal jobbe like effektivt eller på samme måte som vi gjør, sier hun. 

I tillegg var den første avdelingen de gikk inn i en demensavdeling. For å ta hensyn til både pasienter og arbeidstakere bestemte de seg for å starte opp veldig rolig. 

Omsorgsassistentene startet opp én og én, og fikk individuell oppfølging over en periode. 

Sykepleier = suksess

Både Kari Anne Leion i Ivekst og leder Marianne Andersen Aakerøe er enige om at én ting var helt essensielt for å lykkes: At den som ble ansatt for å veilede omsorgsassistentene var sykepleier. 

– Opplæring og veiledning er viktig for vår målgruppe. Vi var veldig opptatt av å ha en sykepleier for å kvalitetssikre jobben som gjøres på sykehjemmet, forteller Kari Anne Leion. 

I tillegg var det viktig at den som ble ansatt forsto systemet, for å kunne vite hva som kunne avlaste de ansatte, ifølge Aakerøe.

– En sykepleier vet hvor skoen trykker, sier hun. 

De fant til slutt den rette sykepleieren for jobben, nemlig Miriam Hilliges Bergsveen. 

– Kan være utagering

– Det er ikke alle arbeidstakere som fungerer i dette miljøet. De kan møte utagering. Det kan være vanskelig å forstå at det er sykdommen og ikke personen som utagerer. Vi har hatt opplæring om de største demenssykdommene, sier Miriam Hilliges Bergsveen. 

Hun står på det julepyntede kjøkkenet som tilhører demensavdelingen. Her er alle skuffer og skap merket, slik at omsorgsassistentene vet akkurat hvor ting skal ligge. 

En av de som har fått jobb på sykehjemmet er Jonas Hakiri Kristiansen. Han har nå jobbet på Yttersølia siden starten av november. 

Kristiansen har rukket å bli godt kjent på kjøkkenet. Han har også blitt godt kjent med beboerne på avdelingen og hva de spiser og ikke. 

– Jeg ordner med mat. Smører og gjør klart. Så serverer jeg. Etter det setter jeg kanskje på litt kaffe og sitter sammen med beboerne. Etterpå rydder jeg og kaster søppel, sier han. 

Rett person på rett sted

Av alle arbeidsoppgavene han gjør her, liker han best det å sitte sammen med beboerne.

– Jeg liker veldig godt å jobbe med mennesker. Har alltid likt det, sier Jonas Hakiri Kristiansen. 

Miriam Hilliges Bergsveen forteller at det har vært viktig å finne riktig arbeidstaker til riktig oppgave. 

For å jobbe på demensavdeling bør man ha en personlighet som skaper ro. Være rolig i bevegelsene og ikke snakke høyt. Derfor passer Kristiansen godt inn, ifølge Bergsveen. 

– Kommunikasjon og trygghet er det viktigste. Kroppsspråk er viktig. Og at du prater med en rolig og behagelig stemme, bekrefter han. 

Kartlegging av oppgaver underveis

Da de startet opp, hadde de ikke helt klart for seg hvilke arbeidsoppgaver omsorgsassistentene skulle gjøre på sykehjemmet. Kartleggingen av arbeidsoppgaver har Miriam Hilliges Bergsveen stått for. Den har skjedd underveis etter at de kom inn på sykehjemmet. 

– Det er viktig å poengtere at vi ikke er her for å frata oppgaver som de ansatte ønsker å beholde. Vi har snakket mye sammen om hva som funker og ikke og hva de ønsker avlastning til, sier Bergsveen. 

De har for eksempel tatt over kjøkkenoppgaver på den ene avdelingen, men ikke den andre, siden de ansatte der ønsket å beholde oppgavene. 

Fagnøytrale oppgaver

Hva omsorgsassistentene gjør av oppgaver varierer fra avdeling til avdeling. Det er mer å gjøre på skyllerommet på somatisk avdeling enn på demensavdelingen.

Det varierer også fra person til person. Omsorgsassistentene er for eksempel ikke involvert i mating for pasienter som ikke er trygge i svelgefunksjonen. 

– Det er en del av hvordan vi kommuniserer og samarbeider, at vi ser hvor vi ikke skal inn. Vi skal ikke gjøre oppgaver som krever mye dokumentasjon eller der observasjon er viktig, sier Miriam Hilliges Bergsveen.

– Vi skal gjøre fagnøytrale oppgaver. Oppgaver som ikke krever faglig utdannelse, men som fortsatt krever kompetanse. 

Håper å bli kopiert

Miriam Hilliges Bergsveen har laget et spørreskjema til de ansatte der de svarer på hvor mye tid de bruker på ulike arbeidsoppgaver. 

På den måten håper Ivekst å kunne dokumentere effekten av det de gjør på sykehjemmet overfor Larvik kommune. 

De ønsker at arbeidstakerne fra Ivekst skal bli trygge og selvstendige i oppgavene sine og at det skapes muligheter for å utvide samarbeidet. 

Målet er at flere sykehjem i Larvik kommune kan få avlastning av omsorgsassistenter fra Ivekst. 

På sikt håper de at denne typen løsninger blir kopiert andre steder. 

– Samarbeid og kommunikasjon er viktig

Kari Anne Leion mener at suksessfaktoren for å lykkes med dette prosjektet, i tillegg til å ansette en sykepleier, har vært å gi god nok informasjon til de ansatte. 

Sykepleier Miriam Hilliges Bergsveen trekker på sin side frem det å roe ned tempoet, senke skuldrene og gradvis finne ut av hvilke oppgaver som kan gjøres og bli trygge på dem. 

– I tillegg har det vært viktig å lage systemer. Jo mer ting som er forutsigbart og i et system, desto lettere, sier hun. 

En vekker

Ivekst har en lang venteliste med personer som ønsker å jobbe, ifølge Kari Anne Leion. 

– Det er veldig mange uføre i Larvik, dessverre. Unge folk som går hjemme og venter på å kunne jobbe for oss, sier hun. 

Samtidig har sykehjemmet funnet ut at de ansatte gjør mange oppgaver som ufaglærte kan gjøre. Marianne Andersen Aakerøe forteller at de i kartleggingsfasen klarte å fylle ut et helt A3-ark med slike arbeidsoppgaver. 

– Det var en vekker for oss, sier Aakerøe. 

– Ikke råd til å la være

Avdelingsleder Aakerøe påpeker at Larvik kommune har mange eldre og ligger mange år før Oslo i demografisk utvikling. 

Hun viser til Demenskartet, der det anslås at 2,61 prosent av befolkningen i Larvik vil ha en demenssykdom i 2025. I Oslo vil tallet være 1,5 prosent. 

Hun mener derfor at det er på tide å se etter nye måter å gjøre ting på. 

– Sånn som samfunnet utvikler seg, har vi ikke råd til å ikke bruke denne kapasiteten. Vi vet at helsevesenet kommer til å slite, sier hun.