«Yngrebølgen» blir dyrere enn eldrebølgen: Så mye mer koster en høykostnadsbruker

Studien konkluderer med at det er en liten gruppe tjenestemottakere som står for en stor andel av de samlede kostnadene for kommunale pleie- og omsorgstjenester i Norge.

Disse brukerne er yngre, hjemmeboende og funksjonshemmede.

2,2 millioner per høykostnadspasient

Konklusjonen er kjent fra tidligere. Det nye i denne studien er at den tallfester beløpene for gjennomsnittskostnaden for høykostnadsbrukerne til knapt 2,2 millioner kroner. For de øvrige brukerne er gjennomsnittskostnaden vel 186 000 kroner, skriver forfatterne av studien i en artikkel i tidskriftet Magma.

Det er de tre forskerne Jon H. Holte, Terje P. Hagen og Trond Tjerbo på Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo som har utført undersøkelsen.

Analysen er gjort på individdata fra Kommunalt pasientregister (KPR) for 2019. Pasientene med fem prosent høyest kostnader defineres som brukere med særlig høye kostnader.

Står for nær 40 prosent av alle kostnader

Høykostnadsbrukerne står for 39 prosent av de samlede kostnadene for kommunale pleie- og omsorgstjenester.

For høykostnadsbrukerne genereres nesten 90 prosent av kostnadene gjennom bruk av hjemmetjenester.

Det er yngrebølgen som blir dyr

Terje P. Hagen, en av forfatterne til studien, sier til Sykepleien at disse tallene er viktige å få frem, fordi de forteller politikerne at eldrebølgen ikke er det som vil koste kommunene mest i fremtiden. Det er «yngrebølgen» av funksjonshemmede.

– Studien gir en forståelse for hvorfor det er såpass press på kommunale pleie og omsorgsplasser, sier han.

Han mener det er to saker som driver utviklingen. Flere unge funksjonshemmede, mens de eldre blir sprekere.

– De eldre har færre sykdommer enn tidligere, spesielt hjerte- og karsykdommer, sier han.

Han mener det er økningen av psykisk syke og somatisk syke unge som vil legge beslag på kostnadene i kommunene i fremtiden.