Nå øker antibiotikabruken raskt igjen

Antibiotikabruken i Norge ble kuttet med hele 33 prosent fra 2012 til 2021, men i fjor snudde pilene igjen.

Ferske tall NTB har fått fra Farmaloggs legemiddelstatistikk, viser en betydelig økning i antibiotikabruken, først kraftig fra 2021 til 2022 og videre frem til oktober i år.

Den totale bruken av antibiotika hittil i 2023 viser at reduksjonen sammenliknet med 2012 nå er på 25 prosent.

– Målet om 30 prosents reduksjon er ikke lenger innen rekkevidde, mener Apotekerforeningen.

Mikrobeøkning

Norge er blant landene i Europa der det brukes minst antibiotika, og sykdomsbyrden knyttet til antibiotikaresistens er lav. Likevel har det vært en klar bevissthet rundt økende antall friske bærere av resistente bakterier (MRSA) og antallet pasienter som har infeksjoner med slike bakterier. Å få ned antibiotikabruken er et viktig virkemiddel for å kontrollere forekomsten av antibiotikaresistens.

Folkehelseinstituttet (FHI) er nå mest bekymret for økningen av såkalt karbapenemase-produserende bakterier (CPO). Dette er en bakterietype som er svært resistente mot effektiv antibiotikabehandling. I 2021 ble 70 personer meldt inn med påvist CPO i Norge, mens antallet var 180 i 2022.

– Det fortsetter å øke i 2023. I år er det så langt meldt om 208 personer med disse bakteriene i Norge, og det er en økning på 15 prosent fra i fjor, sier overlege Miriam Sare ved FHI til NTB.

– Sammenlikner vi med 2019, året før koronapandemien, har antall personer med denne bakterien økt med 110 prosent.

Pandemieffekten vekk

I juni 2015 la regjeringen frem Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens, der første mål var å redusere bruken av antibiotika i befolkningen med 30 prosent innen 2020 sammenliknet med 2012. Da målet ble presentert, var Norge allerede godt i gang med en jevn nedgang. Etter at pandemien spredte seg, ble det en ytterligere kraftig nedgang. Den var trolig sterkt påvirket av at smitteverntiltak og nedstengninger førte til vesentlig færre bakterieinfeksjoner. Apotekforeningen påpeker at denne «pandemieffekten» er over.

Under pandemien ble det også en reduksjon i rapporterte tilfeller av MRSA på rundt en firedel. Foreløpige tall fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) tyder nå på at vi i 2023 vil ende på omtrent samme nivå som i perioden 2016-2019: Rundt 2500 MRSA-tilfeller per år.

Økningen skyldes sannsynligvis en kombinasjon av import fra andre land med høy forekomst av resistente mikrober fordi vi reiser mer igjen etter koronapandemien, og importsmitte fra Ukraina i forbindelse med behandling av pasienter som er overført til norske sykehus som følge av krigen.

Etterlyser ny plan

Lørdag var Den europeiske antibiotikadagen (European Antibiotic Awareness Day – EAAD), et europeisk initiativ koordinert av det europeiske smittevernsenteret (ECDC). Markeringen består av nasjonale kampanjer om forsvarlig bruk av antibiotika i EU/EØS 18. november hvert år. Det legges frem ferske tall fra EU/EØS fredag, og ECDC har arrangementer en hel uke.

– Økningen i antibiotikabruk er bekymringsfull. Utvikling av antibiotikaresistens er av Verdens helseorganisasjon definert som en av de største truslene innen global helse. Vi trenger en ny handlingsplan som kan angi nye mål og anbefale tiltak for riktig bruk av antibiotika nasjonalt, sier fagdirektør Hanne Andresen i Apotekforeningen i en e-post til NTB.

Andersen opplyser at apotekene i Norge nylig har gått sammen om en nasjonal standard for hvordan de skal veilede pasienter som henter antibiotika.

Dette kan vi gjøre

Apotekene er opptatt av at antibiotika som ikke brukes, skal leveres tilbake til apoteket for sikker destruksjon.

– Antibiotikarester skal ikke brukes ved senere sykdom og må ikke havne i naturen, sier Andresen.

Sare ved FHI understreker at vi må bruke antibiotika så riktig som mulig, og når vi først har fått det forskrevet: Bruk det slik legen har sagt, og bare bruk antibiotika man selv har resept på.

– Vi vet at overforbruk av antibiotika fører til økt resistens hos bakteriene. Når det øker med resistente mikrober i Europa og andre deler av verden, og vi reiser til land med høyere forekomst, er det viktig at vi ikke overforbruker antibiotika her, fordi det kan gjøre at resistente bakterier sprer seg raskere, sier hun.

Videre kan vi godt ta med oss litt lærdom fra pandemien: Smittevern er veldig viktig for å redusere spredningen av resistente bakterier.

– Vaksinasjon kan også ha en effekt på antibiotikabruk fordi vaksiner generelt forebygger infeksjoner. Vaksiner mot bakterier gjør at man sjeldnere trenger antibiotika for de infeksjonene, og vaksiner mot virus gjør at man sjeldnere trenger antibiotika mot følgesykdommer forårsaket av bakterier, sier Sare.