Slik skal universitetet få opp søkertallene

Antallet søkere til sykepleierutdanning over hele landet var i år det laveste på ti år.

Ved Universitetet i Tromsø gikk antallet førstegangssøkere ned ved alle de fire campusene hvor de tilbyr sykepleierutdanning.

Mens antallet førstegangssøkere i Tromsø gikk ned med rundt fem prosent, var tallene mer dramatiske for campusene Harstad, Hammerfest og Narvik. Der gikk antallet førstegangssøkere ned mellom 15 og 30 prosent. 

Demografiske endringer

Gunbjørg Svineng er dekan ved det helsevitenskapelige fakultet ved UiT og har det overordnede ansvaret for sykepleierutdanningen.

Hun trekker frem demografiske endringer som en av grunnene til at søkertallene gikk ned fra 2022 til 2023. 

– Vi tror at demografien er en hovedgrunn. Antallet unge går ned mest i de nordlige fylkene. Det slår ut på hvor mange som velger å bli sykepleier, sier hun. 

Påvirket av media

I tillegg tror hun mediene kan ha påvirket de unge. 

– Det har vært mye omtale av sykepleieryrket i mediene de siste årene, og alt har ikke vært positivt. Det bidrar ikke til at de unge tenker at det er et yrkesvalg de ønsker å gjøre, sier Svineng. 

Hun tror det en kombinasjon av mange faktorer som gjør at søkertallene går ned og påpeker at det ikke har blitt gjort noen kartlegging blant studentene. Faktagrunnlaget for å si noe sikkert er dermed tynt.  

Det som ifølge Svineng er sikkert, er at noe må gjøres. 

Motivere guttene

Gunbjørg Svineng forteller at UiT har fått egne midler for å jobbe med kjønnsbalansen i sykepleieryrket. 

– Vi rekrutterer kun fra halve befolkningen sånn det er nå. For å rekruttere flere gutter må vi synliggjøre bredden av jobben, få frem at mange sykepleiere har spesialiserte oppgaver, som både kan være teknologiske og svært avanserte, sier Svineng.

Hun forteller at et av tiltakene for å bedre søkertallene derfor er å appelere til gutter helt ned på ungsdomsskolenivå.

– Det er i så ung alder at man begynner å lage seg en plan for hva man skal bli, sier Svineng.

Hun forteller at de ønsker å gi guttene rollemodeller, blant annet ved at de får besøk av mannlige sykepleierstudenter som kan fortelle hva de gjør og hvilke muligheter som finnes.

KS på banen

Svineng mener samtidig at det viktigste tiltaket UiT kan gjøre for å endre trenden med synkende søkertall, er å få temaet på dagsorden. Derfor jobber de blant annet med å ha en tettere dialog med kommunen.  

– At vi kjører egne rekrutteringskampanjer er ikke nok. Vi må få KS på banen og sammen tenke over hva kommunene kan gjøre, om de kan gjøre noe selv for å tilrettelegge for at de fra deres kommuner ønsker å bli sykepleier, sier hun. 

KS er kommunenes arbeidsgiverorganisasjon. 

– Kommunen kan bidra ved å være en god vertskommune, ta imot studentene på en god måte og ha et opplegg som gjør at studentene for en god praksisperiode, fortsetter Svineng. 

Eldre studenter

I tillegg til den ordinære sykepleierutdanningen, tilbyr UiT samlingsbaserte og desentraliserte sykepleiestudier på en rekke lokasjoner utenfor de fire campusene. 

Å vise bredden i tilbudet kan bidra til å bedre rekrutteringen, spesielt i den eldre målgruppen, tror Svineng.  

– Vi må også nå de eldre som ønsker å gjøre en endring i karrieren, sier hun. 

Svineng understreker at de også hele tiden jobber for at kvaliteten i studieprogrammet skal være så bra som mulig.

Begrensede muligheter

Ifølge Svineng har de begrensede muligheter til å gi studentene økonomiske insentiver for å bedre søkertallene.

Hun synes det er positivt at nasjonale myndigheter nå deler ut midler som kan gjøre det lettere for studenter som bor langt fra campus, men ønsker flere økonomiske tiltak fra sentralt hold. 

Samme som for lærere

Blant annet synes hun myndighetene bør undersøke muligheten for at sykepleiere i nord kan få slettet studiegjeld på lik linje med lærere. 

Alle med studielån som bor og jobber i Finnmark eller utvalgte kommuner i Nord-Troms, kan få slettet opp til 30 000 kroner hvert år.

Lærere kan imidlertid få slettet 20 000 i tillegg til dette. Lånekassen har også andre ordninger for sletting av gjeld for lærere, blant annet for de som har tatt realfag, fremmedspråk, samisk eller kvensk. 

Svineng mener at et tiltak for å bedre rekrutteringen til sykepleieryrket i nord, kan være å innføre lignende ordninger. 

Neste søknadsfrist for bachelor i sykepleie ved UiT er 15. april 2024.