Nå skal helsen til den samiske og nordnorske befolkningen kartlegges

– Det er artig å gjøre noe annet etter mange år på samme arbeidsplass. Man får muligheten til å reise og jobbe på forskjellige steder.

Det sier sykepleier Monica Wennberg. Hun har tidligere jobbet med hjerte- og lungerehabilitering på Skibotn rehabiliteringssenter i Troms.

Nå er hun en av 30 helsearbeidere som skal bidra i datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen Saminor 3. 

Arbeidet med innhenting av data skal ta to og et halvt år.  

Wennberg og de andre helsearbeiderne, de fleste sykepleiere, er ansatt som «stasjonsmedarbeidere» på omreisende forskningsstasjoner.

Mellom 40 og 79 år

Saminor-undersøkelsen drives av Senter for samisk helseforskning ved UiT og er finansiert over statsbudsjettet. Undersøkelsen skal produsere statistikk for både den samiske, norske og kvenske befolkningen samt andre etniske grupper.

Alle mellom 40 og 79 år i kommunene der undersøkelsen gjennomføres, er invitert til å delta. Dette er totalt 80 000 personer. Det er ti år siden forrige gang en slik undersøkelse ble gjennomført.

Unike data

Ann Ragnhild Broderstad er faglig leder for Saminor-undersøkelsen. Ifølge henne er undersøkelsen unik fordi den kan si noe om helse og levekår i ulike geografiske områder og for ulike etniske grupper.

– I offentlige registre er det ikke lov å registrere etnisitet. Det gjør at vi ikke kan rapportere på helse og levekår for etniske grupper ut ifra nasjonale helseregistre, sier Broderstad. 

Hun mener det fratar mange grupper muligheten til å få informasjon om helseforhold for sin egen gruppe. 

Fysiske undersøkelser

Undersøkelsen består av et spørreskjema og fysisk undersøkelse. 

I den fysiske undersøkelsen måles høyde, vekt, liv- og hoftevidde, blodtrykk, lungefunksjon, hvilepuls, hjerterytme (EKG) og gripestyrke.

Deltakere over 70 år inviteres også til test av balanse og hukommelse, konsentrasjon og oppmerksomhet.

I tillegg måles lungekapasitet (spirometri) på noen utvalgte deltakere. Noen blir bedt om å gå med en aktivitetsmåler på kroppen i en uke. 

Mye reising

Sykepleier Monica Wennberg forteller at hun har fulgt med på de tidligere Saminor-undersøkelsene. Hun mener denne forskningen er viktig for å kunne tilpasse helsetjenestene til befolkningen.

På grunn av familiesituasjonen har det ikke vært en mulighet for henne å ta en jobb som denne tidligere. Nå som hun har voksne barn, kan hun gjøre det.

Som stasjonsmedarbeider vil hun jobbe turnus, med noen uker på forskningsstasjon og så én uke fri.

– Noen steder skal vi være bare i fem dager og noen steder skal vi være i mange uker, det avhenger av hvor mange som bor der. Her på Røros skal vi være i flere uker. Vi har også en buss som kjører rundt til mindre steder, sier Wennberg. 

Variert hverdag

Wennberg påpeker at mange av oppgavene er sånt som sykepleiere gjør til vanlig, som å ta blodprøver og å måle blodtrykk. Samtidig får de også gjøre andre ting, som fysiske tester og labarbeid. 

– Hverdagen blir veldig variert, sier Wennberg.

Nylig åpnet den første forskningsstasjonen i prosjektet på Røros. I underkant av 30 personer ble undersøkt. 

Den store datainnsamlingen krever at stasjonsmedarbeiderne, som består av hovedsakelig sykepleiere, kommer til å være på reisefot i to og et halvt år.

Faglig leder Ann Ragnhild Broderstad forteller at rekrutteringen av helsearbeidere til å utføre datainnsamlingen gikk mye bedre enn forventet. 

– Vi fikk advarsler om at det ville være vanskelig å få tak i nok folk, på grunn av krisen i helsevesenet. Men jeg tenkte at det var motsatt, at nettopp på grunn av krisen i helsevesenet ville folk søke seg til prosjektet, sier hun. 

Mange søkere

De endte med å få 70 søkere til 30 stillinger, noe som overrasket Broderstad. 

– Jeg trodde vi skulle få søkere, men ikke så mange som vi fikk. Vi ser at folk kan tenke seg å gjøre noe annet i en begrenset periode, for å lære noe nytt og få ny kunnskap. 

Viktige funn

Ifølge faglig leder Ann Ragnhild Broderstad har tidligere SAMINOR-undersøkelser blant annet vist at det i ti kommuner i Troms og Finnmark var mye høyere diabetesrater enn i nasjonale tall. 

– Vi vet ikke hva forklaringen er eller om det har med levekår å gjøre, sier Broderstad. 

Ettervirkninger

Noen av forskningsspørsmålene i Saminor 3 handler om hvorvidt generasjonelle traumer har innvirkning på helse og levekår for enkeltindivider og grupper i dag. 

– Fornorskningspolitikken over lang tid har gitt grobunn for kollektiv skam, noe Sannhets- og forsoningskommisjonen har påpekt. Ettervirkningen av andre verdenskrig har også påvirket flere generasjoner, sier Broderstad. 

Hun forteller at historiske marginaliseringsprosesser påfører befolkningsgrupper stress og gir grobunn til diskriminering og negative holdninger. Disse prosessene påvirker igjen både fysisk og mental helse.

Saminor-undersøkelsen gjennomføres i 50 kommuner nord i landet. Det inkluderer elleve kommuner i Trøndelag, én kommune i Innlandet, syv i Nordland, halvparten av alle kommunene i Troms og alle kommunene i Finnmark.