Folkehelsemeldingen: – For svakt, mener NSF-lederen

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol la i dag frem Folkehelsemeldingen, som skal legge føringer for å forebygge sykdom her i landet. 

– En rød tråd i Folkehelsemeldingen er å utjevne helseforskjellene, sa Kjerkol selv på pressekonferansen.

Ifølge henne tar regjeringen nå grep som vil utjevne forskjellene i hele befolkningen, uavhengig av inntekt og bakgrunn.

Kosthold og røyking

Helseministeren vil sette ned et utvalg som skal finne ut hvordan man kan fremme sunnere i kosthold, slik at det ikke bare er de med stor lommebok som har råd til å spise sunt.

– Regjeringen vil innføre et sunt skolemåltid, men det må utredes nærmere, sa hun.

Når det gjelder røyking sa hun blant annet:

– Vår visjon er en tobakksfri generasjon, og vi ønsker å legge til rette for at barn født i 2010 og senere får muligheten til dette.

Konkret blir det røykeforbud i private biler med barn som passasjer, på utendørs lekeplasser, idrettsområder og holdeplasser, og i fellesareal i borettslag. 

Det blir også forbud mot å kjøpe tobakksvarer og e-sigaretter på nett.

Psykisk helse

Selv om helseministeren sa at regjeringen setter arbeidet med psykisk helse høyt, var det lite konkrete tiltak i meldingen. Kjerkol lovet imidlertid at det vil komme i opptrappingsplanen for psykisk helsevern, som skal legges frem før sommeren.

– I folkehelsemeldingen lanserer vi ABC-kampanjen som en nasjonal metode for å styrke psykisk folkehelse og som vil forebygge psykiske plager, psykiske lidelser og ensomhet, sa Kjerkol.

NSF: – Ikke godt nok

Etter pressekonferansen sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, at intensjonene er mange og gode.

– Men de kraftfulle tiltakene mangler, sier hun.

Ifølge Larsen bruker Norge relativt lite på primærhelsetjenester og enda mindre på forebygging i helsetjenesten.

– Vi bruker minst av de nordiske landene, sier hun.

NSF forventet derfor at det skulle følge ressurser med meldingen.

– I likhet med de foregående folkehelsemeldingene inneholder heller ikke denne kraftfulle virkemidler eller ressurser som kunne gitt folkehelsearbeidet et skikkelig løft, og det er få nye midler å spore – det beskrives i stor grad allerede eksisterende tiltak, sier Larsen og legger til:

– Vi bruker uten å blunke 37 milliarder på en tunnel for å spare tolv minutters reisetid, mens noen milliarder til en folkehelsesatsing sitter svært langt inne.

– Logisk brist

Lederen for helsesykepleierne, Ann Karin Swang, er heller ikke imponert.

– Det er en logisk brist når regjeringen har høye ambisjoner for å satse på barn og unges helse, samtidig som de ikke følger opp behovene for styring av barnas egen lovpålagte helsetjeneste, sier Swang.

Heller ikke lederen for sykepleiernes faggruppe innen psykisk helse og rus, Espen Gade Rolland, lar seg begeistre. 

Både faggruppeleder og forbundsleder Larsen peker på at mennesker med psykiske lidelser lever 20 år kortere enn gjennomsnittet, i stor grad fordi de ikke får den somatiske helsehjelpen de skal ha.

De etterlyser derfor en handlingsplan for redusert dødelighet for mennesker som sliter med alvorlig psykisk helsesvikt og rusproblemer.