Viser frem nevrokirurgisk sykepleie på Instagram

Hvordan nå sykepleiere som jobber dag, kveld og natt med fagstoff? Ola Lundebrekke tok i bruk Instagram da han ble fagutviklingssykepleier på nevrokirurgisk avdeling på Rikshospitalet i januar.

– At vi har en Instagramkonto er ikke så spesielt, det er det mange som har, påpeker han.

– Men jeg har selv hatt nytte av å følge faglige kontoer, særlig fra USA. Og derfor satte jeg som mål å lage en kanal for å dele faglig innhold rettet mot sykepleiere.

Denne uken deler han bilder fra nevrokirurgen på Sykepleiens konto på Instagram. Følg med her: Sykepleien.

Filmer nye fuktere

På nevrokirurgen, som har overvåknings- og intermediærenhet i tillegg til sengepost, jobber det rundt hundre sykepleiere. Å samle alle til fagdag er praktisk vanskelig.

E-post er en mulig kanal for å nå alle.

– Men de fleste sykepleierne har kun tilgang til jobb-e-post når de er på jobb, og da har de liten tid til å lese, sier Lundebrekke.

Derfor forsøker han å mate ut fag på en måte som er enkel tilgjengelig. Men også helt frivillig.

– Jeg kan ikke legge ut viktig informasjon bare på Instagram, understreker han.

– Det er bonus. Men en litt lettere og mer tilgjengelig måte å holde seg oppdatert på.

For eksempel: Hvis det er tatt i bruk nye fuktere i non invasiv ventilasjonsbehandling (niv) foreligger det en skriftlig prosedyre. Men Lundebrekke kan også filme hvordan fukterne kan koples opp, og så vise det i form av en ti sekunders video.

– Det er en tilfredsstillende måte å lære bort på, mener han.

Måle pupill før eller etter lys?

– Hvordan er responsen?

– God. I starten var noen redde for at det skulle bli en konto hvor vi bare viste frem at vi spiser kake på vaktrommet. Men jeg er veldig prinsippfast på innholdet. Alle postene skal man lære noe av.

Lundebrekke opplever at de aller fleste sykepleierne får med seg ting han legger ut. Ekstra morsomt er det når innlegg genererer diskusjon.

– Å sjekke pupillestørrelse er noe vi ofte gjør. Jeg har lært at man først skal lyse inn på øyet, og så måle etter at pupillen har trukket seg sammen. 

Men i diskusjoner i lunsjen kom det frem at andre i avdelingen hadde lært det motsatt: At man skal måle før øyet stimuleres med lys.

Og begge leire var klare på at deres metode var den eneste fornuftige.

Lundebrekke gjorde en uhøytidelig survey i story, som indikerte at begge metoder var i bruk på avdelingen.

– Hadde gjort feil i alle år

Som fagutviklingssykepleier forsøkte Lundebrekke å finne data for hvilken metode som er korrekt, men fant ikke entydige svar. Men da han spurte kirurgene, var de tydelige på at de ville ha målinger før øyet ble utsatt for lys. I et normalt opplyst rom, uten sterk belysning fra siden, for eksempel fra et vindu.

En overlege forklarte det med at pupillen er i hvile før belysning, og da er det lettest å oppdage for eksempel anasikori, altså at det er ulik størrelse på pupillene.

Dette videreformidlet så Lundebrekke i en post på Instagram.

– Det var litt skremmende, for det avdekket at jeg hadde gjort det feil i alle år, sier Lundebrekke.

– Men som fagsykepleier er det tilfredsstillende å få opp spørsmål jeg ikke vet svaret på, finne ut hva som er korrekt og så dele det i form av en post.

Må tolke rytmer

Han var godt kjent i avdelingen da han fikk jobb som fagutviklingssykepleier. Han har jobbet her siden han var nyutdannet for åtte år siden.

– At jeg begynte her, var tilfeldig. En bekjent sa det var en fin avdeling. Men jeg har blitt værende fordi det er et morsomt sted å jobbe, forteller han.

– Hva liker du ved nevrokirurgi?

– Jeg liker å jobbe med syke pasienter. Her har vi mange overvåknings- og intermediærplasser, og jeg har jobbet mest på overvåkningen. Pasientene har sammensatte somatiske problemstillinger, mens legene er kirurger, og kan ikke så mye intensivmedisin. Det betyr at vi jobber selvstendig, og må kunne mye. Vi har tilgang på anestesilege, og kunne gjerne hatt en egen, men vi har mye ansvar.

Mye om hjerterytmer

– Man kan se på nevrokirurgi som smalt. Men det tar ett år å bli opplært. Her har vi pasienter med blant annet tumorer, både cerebralt og spinalt, blødninger, spinalkirurgi og epilepsikirurgi. Det er veldig mye forskjellig, mye øyeblikkelig hjelp og mange planlagte inngrep.

Lundebrekke har i årene her videreutdannet seg til intensivsykepleier, og det preger kontoen. Blant annet er det mye om hjerterytmer.

– Vi har mange pasienter med arytmier, og siden vi ikke har telemetri, må vi overvåke og tolke rytmene selv, forklarer han.

Vil bli faglig utfordret

Kontoen er rettet mot sykepleierne på avdelingen, men er åpen for alle. Lundebrekke presiserer, også på selve kontoen, at følgerne må være kritiske og at informasjonen kan inneholde feil og mangler. Og han vil gjerne bli utfordret.

– Det er litt lite diskusjon, og jeg ønsker mer, sier han.

– For eksempel fra andre avdelinger og sykehus.

– Er det noen innlegg du er spesielt fornøyd med?

– Det mest tilfredsstillende er hvis jeg lager et innlegg som kan gi de erfarne sykepleierne en aha-opplevelse. Som at mange bruker begrepet hyperventilering når det de vil beskrive er rask respirasjonsfrekvens, som det er et annet ord for, nemlig takypné. Det er klassisk besserwisserpirk, men jeg tror folk setter pris på det.

Oppslagsverk

Det Lundebrekke hører, er at mange på avdelingen bruker kontoen som oppslagsverk når de lurer på noe.

– Det er enklere enn å logge seg inn på e-håndboken på datamaskin, og faktisk finne prosedyren med en relativt svak søkefunksjon. Og det er jo flaut for håndboken, sier han.

– Men formatet på Instagram, det å bruke bilder for å fange oppmerksomheten, er interessant for å formidle fag.

– Det pålegger deg et stort ansvar?

– Ja. Det jeg legger ut må være riktig. Men som sagt: Jeg oppfordrer følgerne til å være kritiske.

– Og selv om kontoen er kakefri, har dere noen gang kake?

– Ja. Vi har faktisk mye kaker og veldig god stemning, forsikrer Ola Lundebrekke.

– Vi koser oss vi, bare ikke på Instagram.

Sjekk ut kontoen her: nevrokirurgen_rh_ous