Sendte bekymringsmelding om hjemmesykepleien i april – venter fortsatt på svar

Nå har det gått fire måneder siden Biktjørn leverte bekymringsmeldingen til statsforvalteren. Ingenting har skjedd. Mette Biktjørn selv har sagt opp.

Denne måneden sto Biktjørn frem i lokalavisen Lister24 [bak betalingsmur] for å få lokalpolitikerne på banen. Etter dette intervjuet kunne lokalavisen fortelle at hele sju mellomledere i kommunens helsetjenester har sagt opp bare det siste året [bak betalingsmur].

NSFs nyvalgte tillitsvalgte i kommunen, Camilla Njerve Strandnæs, sier til Sykepleien at hun kjenner igjen Biktjørns beskrivelser av situasjonen og bekrefter at helsetjenester i Lyngdal har stått – og står fortsatt – i en krise.

– Ulevelig travelt

I bekymringsmeldingen til statsforvalteren peker Mette Biktjørn på brudd på pasientrettighets- og helsepersonelloven, samt på arbeidstidsbestemmelser over en tiårsperiode i hjemmesykepleien i Lyngdal kommune.

Biktjørn har jobbet som sykepleier i 18 år, 11 av dem i Lyngdal kommune.

– Tidligere hadde vi travle perioder, avløst av roligere perioder. Nå er det blitt ulevelig travelt hele tiden. Ingen pauser, bokstavelig talt, skriver hun i en e-post til Sykepleien.

– På disse ti årene gikk vi fra å være en hjemmebasert tjeneste som i 2011 hadde seks arbeidslister på dag og fire på kveld, til å ha 17 arbeidslister på dag og 11 på kveld.

Antallet «arbeidslister» i hjemmesykepleien er hvor mange pasienter du skal besøke i løpet av arbeidsdagen, forklarer hun.

– Går ut over pasientene

Det er politikerne i Lyngdal kommune som Biktjørn vil nå med utspillet i lokalavisen. Kommunen kuttet i fjor 14,5 millioner i helse og velferd og ytterligere 10 millioner på grunn av overforbruk.

Hun mener forholdene går ut over pasientenes liv og helse.

– Dette er en farlig påstand å komme med. Men det er klart at feil medisiner blir gitt, til feil tidspunkter. En pasient har klart å rømme fra Helsehuset uten å være savnet og funnet sterkt nedkjølt med lårhalsbrudd av taxisjåfør klokka to på natten. Helsefagarbeidere som ikke har fått opplæring på den enkelte pasient i å sette insulin eller klexane, må gjøre dette likevel – uten opplæring, forteller hun. 

– 80 ulike pleiere på en måned

– Det kan gå lang tid mellom hver gang en alvorlig syk pasient har besøk av personell med kompetanse, skriver Bikjtørn i e-post til Sykepleien.

Hun forteller at psykisk syke gjerne har tjenester fra flere hold. Ved et tilfelle viste journalen til en tvangsinnlagt pasient at opptil 80 ulike pleiere hadde signert den én måned.

Mette Biktjørn er også kritisk til Norsk Sykepleierforbund.

– NSF er kjent med saken, men man får ikke noe hjelp. Jeg har derfor sagt opp mitt medlemskap.

NSFs tillitsvalgte er bekymret for de ansatte

– Frem til mai i år har Lyngdal kommune stått uten hovedtillitsvalgt over en lengre periode. Det ble holdt flere medlemsmøter i denne perioden spesifikt for å rekruttere både hovedtillitsvalgt og tillitsvalgte, men det var ingen som var villige til dette før nå, sier Camilla Njerve Strandnæs, nyvalgt NSF-tillitsvalgt i Lyngdal kommune.

– Frem til da var det to plasstillitsvalgte for NSF for en stor kommune. Vi har gjort det beste vi kunne uten frikjøp, med de mulighetene vi hadde. Det er travelt, og Lyngdal kommune har stått og står fortsatt i en krise, skriver hun.

Strandnæs sier de tillitsvalgte har vært svært aktivt inne med arbeidsgiver, og sagt tydelig fra om deres bekymringer, både for ansatte og for tjenesten.

– Vi kjenner igjen beskrivelsen som blir fremstilt i artikkelen i lokalavisen, og dette samsvarer med det vi har formidlet til arbeidsgiver og mediene. Detaljene i selve bekymringsmeldingen har jeg ikke direkte kjennskap til, men bekymringen for de ansatte deler vi med Mette, skriver Strandnæs. 

Skulle svart innen fire uker

Det er Statsforvalteren i Agder som skal behandle bekymringsmeldingen fra Mette Biktjørn.

– Hvorfor har det tatt så langt tid før denne saken blir vurdert?

– Når vi mottar en klage, skal vi som hovedregel svare denne ut innen fire uker, skriver assisterende avdelingsdirektør hos Statsforvalteren i Agder, Eva Moe, i en e-post til Sykepleien.

– Noen ganger tar det lengre tid, av ulike grunner. Svarfristen vi setter i brevet til kommunene, kan variere, og i sommerperioden setter vi ofte lengre tid enn ellers, slik at vi kan få best mulig svar på det vi etterspør.

Venter på svar fra kommunen

– Veien videre avhenger av svaret som kommer fra kommunene. Noen ganger avsluttes sakene med dette, andre ganger kan det ende i for eksempel en tilsynssak, skriver Moe.

Ifølge statsforvalteren er det ikke kommet inn flere bekymringsmeldinger på Lyngdal kommunes helsetjeneste per 20. juli i år.

Kommunen svarer innen 4. august

Kommunedirektør Kjell Olav Hæåk i Lyngdal sier til lokalavisen Lister24 [bak betalingsmur] at han vil gå gjennom bekymringsmeldingen over ferien. Han er foreløpig ikke kjent med innholdet.

På grunn av ferieavviklinger har ikke kommunen mulighet til å gjennomgå eller kommentere bekymringsmeldingen før i begynnelsen av august. Kommunen har frem til 4. august å komme med et svar på bekymringsmeldingen, før saken sendes inn for Arbeidstilsynet, skriver avisen.

– Det skal ties i hjel, liksom

4. august har det gått fire måneder siden Mette Biktjørn leverte sin bekymringsmelding.

– Hva tenker du om at det tar over fire måneder å få et svar på en bekymringsmelding?

– Det er en utvikling som man dessverre er vant med, at man kan si ifra, skrive avvik og det blir bare svevende i luften. Det skal ties i hjel, liksom, mener Mette Biktjørn.

– Hvor jobber du i dag?

– Jeg jobber på langtidsavdeling i nabokommunen. Det er flere ansatte på jobb, det er fokus på livsglede for de eldre. Lederen har færre oppgaver og er derfor tett på de ansatte. Man blir hørt, og meningen din teller. Man har pause, det er fredagskos og samhold, forteller hun.