Oddsene er gode hvis du ber om høyere lønn ved nyansettelse

I løpet av de tre siste årene har 29 prosent av sykepleierne skiftet jobb, mens 7 prosent har blitt nyansatt som sykepleier. Hovedgrunnen til jobbskiftet er et ønske om nye arbeidsoppgaver og for stor arbeidsbelastning.

Men det viser seg at de fleste sykepleierne ikke utnytter muligheten til å be om høyere lønn når de bytter jobb eller blir nyansatt.

Det kommer frem i Norsk Sykepleierforbunds (NSF) splitter nye medlemsundersøkelse.

– Det er definitivt sykepleiers marked

Av dem som har skiftet jobb eller blitt nyansatt, er det godt over halvparten (56,5 prosent) som ikke krevde høyere lønn. Og det til tross for at undersøkelsen viser at det lønner det seg å kreve høyere lønn:

Av dem som krevde høyere lønn, fikk 36 prosent det de krevde, og knapt 37 prosent fikk deler av det. Det vil si at tre av fire (73 prosent) fikk deler eller hele lønnskravet sitt innfridd ved nyansettelse.

–­ Her har sykepleiere absolutt et uutnyttet potensial, sier leder av NSF, Lill Sverresdatter Larsen.

– Tallene viser at alle bør stille lønnskrav. Det er definitivt sykepleiers marked. Individuell lønnsdannelse er et viktig supplement til den kollektive lønnsdannelsen.

Larsen mener at for å komme i posisjon til å kreve lønn, må sykepleierne både ha kjennskap til hva som er mulighetsrommet og kunnskap om hvordan det skal gjøres.

– Det vi ser i medlemsundersøkelsen, er at de som faktisk har krevd lønn også i stor grad har oppnådd resultater. Dette er det viktig at våre medlemmer er klar over, slik at vi får utnyttet potensialet som ligger der.

– Just do it

– Hva gjør NSF for å hjelpe sykepleiere til å kreve høyere lønn ved nyansettelse?

– Dette går i all hovedsak gjennom tillitsvalgte, men også informative mediekanaler, for å sikre at medlemmene både har kjennskap til mulighetene og kunnskap om hvordan. Tillitsvalgte på arbeidsplassen er en viktig ressurs og er skolerte på tematikken.

– Noen er kanskje redde for å virke frekke hvis de krever høyere lønn, er det grunn til det?

– Overhodet ikke! Mange blir møtt med at NSF har fremforhandlet lønn, og at det er den de må forholde seg til, men da må man huske at det er en minstelønn. Sånn sett er det arbeidsgiver som er frekk hvis de ikke legger til rette for at lønnsforhandling kan foregå individuelt også.

– Hva er ditt beste tips til dem som lurer på hvordan de skal gå frem med lønnskravet sitt?

– Snakk med lokale tillitsvalgte eller fylkeskontoret. Undersøk lønnsnivået for stillingen og just do it!

Nesten en av fem vil vekk fra sykepleieryrket

På spørsmålet i medlemsundersøkelsen om hvor vidt sykepleierne ønsker å skifte jobb, svarer 66 prosent nei.

18 prosent ønsker å jobbe andre steder enn i helsetjenesten, mens 16 prosent ønsker å skifte til en annen sykepleierstilling eller tjeneste innenfor helse- eller utdanningssektoren.

– Nesten en av fem vil vekk fra sykepleieryrket og helsetjenesten. Hva sier det?

– Arbeidsgiverne og regjeringen må på banen for å få lønna opp og belastningen ned. Sykepleierne må få arbeidsforhold som gjør at de kan stå i 100 prosent stilling uten at det går utover egen helse og velferd. Dette er viktige rammebetingelser for å kunne utøve god sykepleie og for å kunne stå i arbeid frem til pensjonsalder.

Larsen fremholder at det er viktig å se på HMS-begrepet, slik at dette også er tilpasset en kvinnedominert sektor.

– Vi mangler i dag over 6500 sykepleiere, ifølge Nav, og vi kan ikke ha en situasjon der nesten 18 prosent av de som er i yrket ønsker seg bort, sier hun.

Hver fjerde vil ikke anbefale sykepleierutdanning

De tre vanligste grunnene til å skifte jobb til annen sykepleierstilling eller tjeneste innenfor helse- eller utdanningssektoren, er at arbeidsbelastningen er for stor (19 prosent), ønske om nye arbeidsoppgaver (15 prosent) og dårlig ledelse (11 prosent).

Mens de tre vanligste grunnene til å ønske seg vekk fra helse- og utdanningssektoren er dårlig lønn (31 prosent), for stor arbeidsbelastning (28 prosent) og belastende turnusarbeid (11 prosent).

Godt over halvparten (60 prosent) opplever at enheten de jobber på ikke har tilstrekkelig sykepleier- og spesialistsykepleierkompetanse i forhold til oppgavene de skal utføre.

Og 28 prosent, mer enn hver fjerde, vil ikke anbefale sykepleierutdanning til andre.

Over halvparten jobber mer enn sin faste stillingsprosent

Det store flertallet (72 prosent) jobber i heltidsstilling. 22 prosent har en deltidsstilling, mens resten har kombinasjoner av både heltidsstilling og deltidsstilling, eller flere deltidsstillinger.

I løpet av de fire siste ukene hadde over halvparten (54,5 prosent) jobbet mer enn sin faste stillingsprosent. De fleste hadde da jobbet mellom 4–20 timer mer enn sin ordinære stillingsprosent.

Likevel er det bare 7 prosent som ikke har den stillingsprosenten de ønsker.

– Betyr det at de jobber mer enn de egentlig ønsker?

– Dette viser i stor grad behovet for kompetanse som er i tjenesten, hvor det mange steder er mye huller i turnusplan så det mangler sykepleierdekning. Med andre ord er det ikke samsvar mellom behovet og faktisk bemanning, eller planlagt bemanning versus faktisk bemanning.

– I tillegg er det slik at det kan ligge et potensial i hvordan tjenesten organiseres. Hvem som gjør hva, til hvilken tid. Sykepleiere føler et stort ansvar og bidrar så mye de kan, og ofte mer enn de kan, sier Larsen.

Føler seg presset til å jobbe helg

Nesten hver tredje (29 prosent) jobber oftere helg enn planlagt.

17 prosent opplever press fra nærmeste leder om å jobbe oftere helg en planlagt.

På disse to spørsmålene viser svarene at det er hakket verre blant sykehusansatte enn blant kommuneansatte:

31 prosent for dem som har arbeidsgiver som er organisert i KS og 41 prosent for dem som har arbeidsgiver i Spekter jobber oftere helg enn planlagt.

18 prosent av dem som jobber i kommunene og 26 prosent av dem som jobber i spesialisthelsetjenesten opplever press fra nærmeste leder om å jobbe oftere helg enn planlagt.

– Hva bør gjøres med det?

– Som et minimum kan lederne begynne med gulrøtter og unngå pisk og uetiske moralske meldinger som «det er et døende barn som trenger din kompetanse» eller «dine kollegaer står alene i en svært vanskelig situasjon». Dette er faktiske eksempler som medlemmer har fått fra sin nærmeste leder på sykehus.

Larsen mener dessuten at problemet med helgene henger sammen med manglende sykepleierbemanning, dårlig organisering og at arbeidsgiverne ikke vil satse på å lønne det sosialt krevende helgearbeidet.

– På tide med felles virkelighetsforståelse

Selv synes Lill Sverresdatter Larsen at undersøkelsens viktigste resultat er at den understreker det NSF har sagt i lang tid:

– Lønna må opp og arbeidsbelastningen må ned. Vi ser at lav lønn og høy belastning er hovedgrunnene til at sykepleiere vil forlate yrket. Det er på tide med en felles virkelighetsforståelse og omforente tiltak, både med politikere og arbeidsgivere.

– Dette er avgjørende for at vi skal kunne beholde, mobilisere og rekruttere sykepleiere nå og fremover. Vi må sørge for at vi beholder flest mulig av de sykepleierne som ønsker å slutte, sier hun.

Andel med heltidsstillinger har økt

– Ser du noen påfallende endringer fra tidligere undersøkelser?

– Det er veldig positivt å se at antall sykepleiere som oppgir at de har heltidsstilling har økt fra 63 prosent i 2017 til 72 prosent i 2022. Dette har NSF jobbet aktivt for i mange år. Det er godt å se at arbeidsgiverne også ser fordelen med å ha sykepleiere i heltidsstillinger.

På den negative siden ser hun at antallet som jobber oftere helg enn det som er i deres planlagte arbeidstid, har økt fra 25 prosent i 2019 til over 29 prosent i 2022.

– Det er en utvikling vi kjenner igjen i sykepleierne som beskriver at de vil slutte om den sosiale belastningen i yrket øker, altså det å være borte fra familie og venner når andre har fri, sier Larsen.

Sykepleiernes topp-ønsker

Når sykepleiere blir spurt om hva som er det viktigste for dem for å ha det bra på jobben, svarer de fleste godt arbeidsmiljø, god ledelse og konkurransedyktig lønn.

84 prosent av sykepleierne sier godt arbeidsmiljø er det viktigste for dem for å ha det bra på jobben. 77 prosent svarer god ledelse og 73 prosent svarer konkurransedyktig lønn. Det var altså lov å krysse av for flere alternativer.