Stadig flere menn vil bli sykepleiere
Aldri før har flere menn ønsket å bli sykepleiere. På ti år har antallet mannlige sykepleierstudenter doblet seg. – Det er givende å kunne gjøre en forskjell for andre, sier sykepleierstudent Daniel Stabu Tørresvoll.
Gulskjæret fra knitrende lysstoffrør legger seg over nesten tomme korridorer. Arbeidsdagen på Rikshospitalet går mot slutten.
Sykepleierstudent Daniel Stabu Tørresvoll venter ved hovedinngangen. Han står fortsatt ikledd den hvite arbeidsuniformen som han nettopp har brukt i praksis.
Han er en av stadig flere menn som velger å studere sykepleie.
Stadig flere søkere
Tørresvoll går andre året ved Lovisenberg diakonale høgskole (LDH), og er for øyeblikket i praksis på transplantasjonsavdelingen på Rikshospitalet.
Han søkte på sykepleierutdanningen etter å ha jobbet en stund som helsefagarbeider.
– Sykepleieryrket virket veldig spennende, og så er det uhorvelig bredt. Man kan jobbe med mennesker i alle aldre, og det er et stort spekter av muligheter, sier han.
– Man har også behov for sykepleiere absolutt over alt, både i Norge og ellers i verden.
De siste årene har flere menn sett muligheter innenfor sykepleieryrket.
Mellom 2011 og 2021 har andelen mannlige søkere til utdanningen økt med 50 prosent. I løpet av samme periode har antallet registrerte mannlige studentmedlemmer i Norsk Sykepleierforbund (NSF) doblet seg.
Fortsatt i stort mindretall
17 prosent av alle som kom inn på sykepleierstudiet i 2021, var menn. Dette er flere enn noen gang tidligere. For selv om sykepleierutdanningen stadig tar inn flere studenter, er økningen for mannlige sykepleierstudenter langt høyere enn for den totale.
Imidlertid er de mannlige sykepleierstudentene fortsatt i mindretall.
– Nå har jeg blitt ganske vant til det. Da jeg gikk helse- og sosialfag, var jeg den eneste gutten. Fra helse- og sosialfag til sykepleien har det blitt mangedoblet, sier Daniel Stabu Tørresvoll.
Personlig har han ikke følt så mye på å være del av en minoritet.
– Men jeg har hørt at medstudenter synes det er litt trasig.
Flere menn dropper ut
At det er få menn som velger å studere sykepleie, kan samtidig være en grunn til at flere i denne gruppen avbryter studiene.
Én av fire menn slutter på studiet. Kun 16 prosent av kvinnene gjør det samme.
– Hvorfor tror du at det er flere menn som avslutter studiene?
– Noen opplever at sykepleie ikke er det de trodde, men vi har også noen holdninger rundt oss i samfunnet og på enkelte utdanningsinstitusjoner og praksissteder som ikke er så gode, påstår Tørresvoll.
– Får spørsmål om de er homofile
Tørresvoll sitter i styret til NSF Student, som jevnlig mottar tilbakemeldinger fra studenter om opplevelser de har i undervisning og praksis.
– Noen gutter som går på skolen har fått spørsmål fra kvinnelige medstudenter om de er homofile eller om de er der for å sjekke damer. Når man får slike tilbakemeldinger ofte nok, blir det ganske demotiverende.
Selv har han ikke møtt noen negative holdninger i verken undervisning eller i praksis, men understreker at han har vært heldig.
– Jeg tror det handler om hvilket syn samfunnet har på menn som omsorgspersoner. Nå begynner det å snu. Det er en prosess som går veldig sakte, men det er nok en grunn til at antallet menn i sykepleieryrket går oppover, resonnerer Tørresvoll.
Dette kommer også til syne i statistikken over antallet som fullfører studiene. Selv om frafallet for menn historisk sett har vært høyere enn for kvinner, har fullføringsprosenten økt for begge kjønn de siste årene.
– Samfunnet er ikke 80 prosent kvinner
– Det er kjempebra at flere menn vil bli sykepleiere, sier Sigrid Husøy Larsen, nestleder i NSF Student.
Å øke rekrutteringen av menn til sykepleierutdanningen står på handlingsplanen til NSF Student. Grunnen til dette er at et større mangfold kan gi bedre sykepleie.
– Man får inn pasienter fra hele samfunnet, og da er det ønskelig at de som behandler pasientene, gjenspeiler dette. Samfunnet er ikke 80 prosent kvinner, sier Larsen.
Hun er klar på at det er viktig å få frem mulighetene som finnes i yrket.
– Jeg tror det lenge har vært et misforstått yrke. Nå er det satt mer fokus på hvor kult det er og hvor klinisk oppdatert man må være for å gjennomføre det. Man har også mange muligheter, mener Larsen.
– Idet man viser frem alle mulighetene, så klarer vi kanskje å rekruttere fra hele samfunnet og ikke bare halve.
#MannKanBliSykepleier skal øke mangfoldet
NSF Student har en egen holdningskampanje kalt #MannKanBliSykepleier. Den har røtter fra 2012, og har som mål å øke mangfoldet i sykepleieryrket. Leder for arbeidsgruppen, Regine Starup, mener at den fortsatt er like aktuell i dag.
– Vi ser hvor nødvendig det er for pasientene og pasientsikkerheten at de har flere å forholde seg til. Pasientene er veldig forskjellige, og har ulike behov, sier hun.
– Mange menn jobber i helse
Arbeidsgruppen bruker sosiale medier som Instagram og Facebook for å spre budskapet sitt. Flere menn har stilt opp for å fortelle om sin vei inn i sykepleieryrket. Samtidig representerer de et vidt spenn i arbeidsplasser og jobbhverdager.
– Det er allerede et mangfold der ute. Mange menn jobber i helsevesenet, selv om de er i mindretall. Vi ønsker å vise at sykepleie er et veldig fint yrke, selv om det fortsatt finnes holdninger som ikke er helt gode, sier Starup.
– Målet er å fortsette og vise frem mangfoldet. Statistikken viser at flere menn søker seg inn på sykepleierutdanningen, og da er det viktig å støtte opp det arbeidet.
I hvilken grad holdningskampanjen har vært med på å rekruttere flere menn til sykepleierutdanningen, er vanskelig å si. Men at det har skjedd en økning, finnes det ingen tvil om.
Reagerer på kjønnstitler i pensumlitteraturen
Sykepleierstudent Daniel Stabu Tørresvoll er selv engasjert i holdningskampanjen #MannKanBliSykepleier. Han mener at mangfoldet i yrket bør trekkes frem i større grad.
– Dette kan være med på å vise at sykepleie ikke bare er en enkelt ting. Det er et bredt felt med mange forskjellige måter og arenaer å arbeide på, sier han.
Han tror at en økt synlighet kan være med på å rekruttere flere til yrket. Imidlertid finnes det også rom for forbedringer i selve utdanningssystemet.
– Måten pensumbøkene våre er bygget opp på, kan for eksempel være problematisk, påstår Tørresvoll.
Spesielt reagerer han på at fagbokforfatterne har valgt å sette kjønn på titlene.
– Når det står ordet «sykepleier» for mange ganger, byttes det ut med «hun». På samme måte er pasienten «han». Da finner du ikke deg selv i litteraturen, sier han.
– Det er en form for definisjonsmakt i hvordan man velger å skrive og publisere pensumlitteratur for studenter.
– Må ha en tålelig arbeidsbelastning
Tørresvoll tror også at flere menn kan rekrutteres til yrket dersom man gjør sykepleie mer attraktivt for alle.
– En lønnsøkning er på sin plass, slår Tørresvoll fast.
– Og som med alle sykepleierne, må man ha en arbeidsbelastning som er tålelig. Man skal ha tilstrekkelig personell på jobb slik at man får gjort det man skal og sikre kontinuitet i pleien.
0 Kommentarer