Sykepleier tjente 324.500 på to måneder

En oversikt Sykepleien har fått av Finnmarkssykehuset viser at overtidsbruken for enkelte sykepleiere har vært ekstremt høy de siste to månedene. Tallene Finnmarkssykehuset har oversendt gjelder overtid jobbet i perioden 26. august 2021 til og med 25. oktober 2021.

Doble vakter i to måneder

390 sykepleiere ved Finnmarkssykehuset HF har jobbet overtid i denne perioden. I snitt jobbet de 12 timer overtid i september, og 12 timer i oktober. 

Totalt jobbet de 4828 timer overtid i september, og 4751 timer i oktober. Altså 9579 overtidstimer på to måneder.

Nær 300 timer overtid på en person

Én av sykepleierne i oversikten har totalt jobbet 298 timer overtid de siste to månedene. Det betyr i praksis at denne sykepleieren har jobbet doble vakter i hele perioden. Trøsten må være at vedkommende i det minste fikk langt mer utbetalt enn planlagt.

– Avtalt brutto lønn for denne sykepleieren for de to månedene er 138.936 kroner. Det er inkludert alle tillegg – også ulempetillegg. Sykepleieren fikk med all overtiden brutto lønn, inkludert overtid 324.580 kroner, opplyser HR-sjef ved Finnmarkssykehuset, Kenneth Grav til Sykepleien.

– 100 prosent er altfor lite for meg

Sykepleien har vært i kontakt med «overtidssykepleieren». Hun vil ikke stå frem med navn og bilde, men sier vi kan sitere henne. Hun er ikke overrasket over at hun topper overtidsstatistikken ved Finnmarkssykehuset de siste to månedene.

– Det skyldtes at jeg jobbet 12 timers turnus i fire uker. Jeg skulle da hatt fire uker fri, men på grunn av sykefravær jobbet jeg i de fire ukene som da utløste ren overtid, sier hun og legger til:

– 100 prosent stilling er altfor lite jobbing for meg – sånn har det alltid vært, sier hun til Sykepleien over telefonen.

– Jeg elsker jobben min

«Overtidssykepleieren» var ferdig utdannet i 2000. Hun har ikke hatt en sykefraværsdag siden 2012.

– Jeg elsker jobben min. Jeg går ikke mye på fest, så jeg koser meg på jobb. Hvis jeg er sliten, sier jeg nei til ekstravakter. Jeg kjenner det godt på kroppen om jeg er sliten, så det håndterer jeg fint sier hun.

Under koronapandemien har det blitt ekstra mye jobbing.

– Du må være arbeidsgivers drøm?

– De setter stor pris på meg, innrømmer hun over telefonen.

Jobber i ferien

– Tar du aldri ferie?

– Jeg kan jo ikke reise noe sted, så å jobbe er fint. I år reiste jeg til Helgelandskysten og jobbet der i ferien. Det har jeg gjort et par ganger. De er veldig glad i meg der også. For meg så føles det litt som ferie – det er jo en annerledes jobb jeg gjør. Så jeg koser meg, sier hun.

«Overtidssykepleieren» klager ikke på de ekstra kronene alle overtidsjobbingen gir.

– Blir det ekstra fine julepresanger i år?

– Jeg er alene med en 17-åring som skal ta lappen, så pengene går, sier hun og legger til:

– Mye går selvfølgelig også bort i skatt, men det er greit. Vi har det godt her i landet så det er fint å bidra til fellesskapet, sier hun.

Overtid oppsummert

Mye overtid fører ofte til brudd på arbeidsmiljøloven.

– Hvor mange brudd har dere meldt inn for denne perioden?

– Samlet for Finnmarkssykehuset er det meldt inn 3804 brudd knyttet til merarbeid, sier Grav.

I oversikten fra Finnmarkssykehuset, er følgende overtid registrert for september: 

• En sykepleier ved AMK i Finnmark, jobbet 186,5 timer overtid i september, den eneste over 100 timer.
• Totalt 46 jobbet over 30 timer overtid i september.
• Av disse jobbet ti sykepleiere over 50 timer overtid i september.
• Blant de fem med mest overtid av alle i september, jobber fire ved AMK Finnmark. Den femte sykepleieren jobbet på akuttmottaket i Hammerfest.

Overtid oktober:

• Samme person som jobbet 186,5 timer i september, har ført opp 111,5 timer oktober, totalt 298 timer i de to periodene.
• Elleve sykepleiere har registrert over 50 timer overtid i perioden.
• 48 sykepleiere har 30 timer eller mer.

Ulike avtaler

HR-sjefen opplyser til Sykepleien at det finnes forskjellige avtaler ved de ulike avdelingene. Det er spesielt mye overtid ved AMK.

– Er det spesielle forhold som gjør dette?

– I ambulansetjenesten er det arbeidsplaner med hjemmevakt eller vakt på vaktrom. Halvparten av overtidstimene i ambulansetjenesten dreier seg om utrykning på vakt, sier han.

– Har dere inngått egne avtaler om lønn til sykepleiere for overtid?

– De fleste tjener i henhold til bestemmelsene i overenskomsten. Det er noen spesielt utsatte enheter som har fått vedtak om ekstra betaling for å dekke kritiske vakter, sier Grav.

Prøver å få ned overtidsbruken

– Bekymrer det sykehuset at det jobbes så pass mye overtid?

– Det er klart at dagens situasjon medfører et større arbeidspress enn det som er normalt, og ikke noe vi som arbeidsgiver er fornøyd med, sier Grav.

Han understreke at Finnmarkssykehuset som arbeidsgiver ikke ønsker at de ansatte skal arbeide mer enn normalt, eller pålegge ansatte overtid, med mindre det er særlig behov for det.

– I samarbeid med våre tillitsvalgte har vi blitt enige om utvidede rammer for overtidsarbeid, noe vi etter loven har anledning til. Som arbeidsgiver jobber vi aktivt med å redusere overtidsbruken til et akseptabelt nivå, sier han.

– Bør sjekkes om det er faglig forsvarlig

Fylkesleder i Finnmark og Troms, Lena Røsæg Olsen, er klar over at det jobbes mye overtid.

– Dette kan ikke være bare uventet arbeidsmengde, men et behov for sykepleier over tid som ikke blir dekket i normalbemanning, sier hun.

Hun mener dette bare er starten på en varslet krise med sykepleiemangel som både arbeidsgiver i Finnmarkssykehuset og politikere på Storting må ta tak i.

– Det er også enkeltsykepleiere som går svært mye overtid, og som burde sjekkes opp om det er både faglig forsvarlig for pasientene og helsemessig skadelig for den ansatte, sier Olsen.

Ulike forhold

Men bildet er mer nyansert ut fra hvilke klinikk man jobber i, forklarer fylkeslederen.

– For eksempel går flere av sykepleierne i luftambulanse til vanlig 12 timers vakter og har lange fri perioder. Det er også sykepleiere som kommer fra andre steder, der de er ansatt i 50 prosent i sykehusavdeling, og 50 prosent på luftambulansen. De har ofte ønske om mest mulig vakter og dette er erfarne sykepleiere som også står lenge i yrket, sier Olsen.

Hun sier det derfor ikke nødvendigvis er uforsvarlig.

– Men 12 timers vakter, 5 dager i uka over mange uker i strekk, må nødvendigvis føre til slitasje.

Olsen er mest bekymret for sykepleiere i akuttmottak og i sykehusavdelinger som ikke ønsker overtid og får en helsemessig slitasje ved stadig å måtte gå ekstra.

– De ulike avdelingene har ulike utfordringer og det er ikke nødvendigvis de med flest timer som har den største utfordringen, sier hun.

Gjør så godt de kan

– Selvfølgelig er det ikke bra med overtid. Men når vi i utgangspunkt har vakanser, så kan man ikke bare si til pasientene at de må gå hjem og komme tilbake i morgen, sier NSFs foretakstillitsvalgte ved Finnmarkssykehuset, Kicki Eriksson Nytun.

Hun forteller de ansatte og ledelsen jobber for at helsetjenesten skal være faglig forsvarlighet og god pasientsikkerhet.

– Derfor strekker man seg langt utover det som kan forventes. Så har vi noen vikarer som kommer fordi de vet at vi er i behov for folk hele tiden. De går gjerne på flere avdelinger i tillegg. Vi mangler spesialister og vi mangler sykepleiere, sier hun.

– Overtid kan være mer forsvarlig enn å stenge

– Er dette faglig forsvarlig?

– Det er noen ganger mere forsvarlig enn å stenge en avdeling, sier hun og trekker frem et eksempel:

AMK har spesialopplærte sykepleiere og koordinatorer – de er samlokalisert med politi og brann.

– For å komme inn der må man ha høyeste sikkerhetserklæring – og man kan ikke ringe inn hvem som helst til jobb. Det er også grunn til at man over tid har hatt mye overtid. Dette er tidligere også meldt til arbeidstilsynet uten at det ble gjort noe mere fra dem. Vi jobber med å få flere sykepleiere. Det tar også lang tid før de nye er ferdigopplært og kan jobbe selvstendig. Noen begynte opplæring i høst og er ikke helt klar ennå.

Nytun sier til Sykepleien at de sykepleierne som jobbet mye har leder søkt dispensasjon for, og det er innvilget etter sykepleiernes ønske. 

Vil ikke inngå NSF avtale

Hun sier at de tillitsvalgte har prøvd å få arbeidsgiver å inngå avtale med NSF sentralt om utvider arbeidstid.

– Nettopp fordi vi sett at det er mye overtid. Dette ville ha gitt den enkelte ikke bare ekstra betalt, men også kunne man unngått arbeidsmiljølovbrudd gjennom å flytte noen vakter fra for eksempel tirsdag og onsdag, til helg.

Det har ifølge Nytun ikke arbeidsgiver vært villig til.

– De har laget noen administrative avtaler som vi tillitsvalgte ikke mener er bra nok. Arbeidsgiver kaller det ekstra betalt for kritiske vakter. Den enkelte får da rundt 1600 kroner for en ekstra vakt – utover overtiden på hverdag, og midnatt på en vakt i helgen, i tillegg til overtidsbetaling.

Arbeidstilsynet: – Vi er opptatt av grovheten

Finnmarkssykehuset hadde 3800 brudd på arbeidstidsbestemmelsene.

– Er det mye?

– Arbeidstilsynet er ikke først og fremst opptatt av antall brudd, men hvor grove bruddene er og om de pågår over tid. Antall brudd i seg selv må også relateres til hvor mange ansatte bruddene fordeler seg på før en kan vurdere om det er mange, sier avdelingsdirektør i Arbeidstilsynet, Stig Magnar Løvås.

Han sier Arbeidstilsynet ikke har gjennomført tilsyn knyttet til arbeidstidsbestemmelser ved Finnmarkssykehusene under pandemien. Han kan derfor ikke vurdere omfanget eller alvorlighetsgraden i bruddene.

– Brudd på arbeidstidsbestemmelsene er alvorlig. Men én sak er hvilke konsekvenser det kan få for virksomheten i form av gebyrer. Mer alvorlig er konsekvensene for arbeidstakere og kanskje også pasienter. For grensene for arbeidstid og krav til arbeidsfrie perioder er satt for å ivareta de behovene vi har til arbeid, rekreasjon og hvile, sier han.

Mye jobbing får konsekvenser

Løvås sier belastende arbeidstidsordninger kan få konsekvenser som for eksempel:

• Søvnforstyrrelser/tretthet.
• Redusert fysisk og mental funksjon.
• Større risiko for å gjøre feil, noe som kan påvirke sikkerheten på arbeidsplassen og for pasienter.
• Fysiske og psykiske helseplager.
• Vanskelig balanse mellom arbeidstid og fritid.

– Det er godt dokumentert at både lange arbeidsøkter og skift og nattarbeid øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Vi vet også at det er økt risiko for brystkreft ved nattarbeid, og at risikoen øker blant kvinner som har jobbet mange år i skiftordninger med mange netter i strekk, sier Løvås.

Pålegg er det vanligste

Den vanligste reaksjonen etter at Arbeidstilsynet har funnet brudd på regelverket, er å gi virksomheten et pålegg om å rette opp forholdet innen en bestemt frist.

– Skjer ikke dette innen fristen kan vi vedta tvangsmulkt. Grove brudd kan også i seg selv medføre overtredelsesgebyr, sier han.

I tillegg kan Arbeidstilsynet føre tilsyn med at arbeidsgiver gjør nok for å forebygge at arbeidstakerne blir syke eller skadet av jobben.

– Dette kan dreie seg om meldte og uanmeldte tilsyn, sier Løvås.

Mangel på sykepleiere er ofte årsaken til mye overtid. Hovedregelen i Arbeidsmiljøloven er at det kan arbeides inntil 200 timer overtid i løpet ett år. I virksomheter som er bundet av tariffavtale, kan arbeidsgiver og arbeidstakere inngå skriftlige avtaler om utvidet bruk av overtid, men ikke utover 300 timer i løpet av ett år.

– Etter søknad kan Arbeidstilsynet, i særlige tilfeller, tillate inntil 200 timer overtid i løpet av 26 uker. Men før slike tillatelser kan gis, må vi legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse, sikkerhet og velferd. Arbeid utover disse rammene er i seg selv brudd på regelverket, sier han.

Arbeidstidsordninger må være forsvarlig

Et stort frafall av arbeidstakere på grunn av sykdom eller karantene vil kunne føre til at virksomhetene har behov for utvidede arbeidstidsordninger eller utvidet bruk av overtid for de ansatte som fortsatt kan arbeide.

– Arbeidsmiljøloven har bestemmelser som kan gi vide unntak fra arbeidstidsbestemmelsene. Men arbeidstidsordningene må fremdeles være forsvarlig med tanke på helse, sikkerhet og velferd, sier Løvås.

Han forteller at Arbeidstilsynet har mottatt mange søknader om utvidet overtid under koronapandemien, blant annet for intensivsykepleiere.

– Mange av disse sykepleierne har allerede inngått tariffavtaler med fagforening med innstillingsrett om å fravike arbeidstidsbestemmelsene. I disse sakene har vi gjort grundige forsvarlighetsvurderinger, sier han.

En utvidelse forutsetter at virksomheten organiserer arbeidet slik at overtidsarbeidet fordeles så jevnt som mulig mellom arbeidstakerne, og at arbeidsgiver, i samarbeid med arbeidstakers representanter, sørger for at den enkelte arbeidstaker følges opp tett.

– Dette er viktig ettersom overtidsarbeid kan gi en særlig belastning på arbeidstakeren når det pågår over et lengre tidsrom. Selv om arbeidstakere gir uttrykk for at de ønsker å jobbe mer overtid, er det arbeidsgivers ansvar å sikre at arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid blir overholdt og at arbeidstidsordningen til den enkelt ansatte er helse- og sikkerhetsmessig forsvarlig, påpeker han.

Forstår det er krevende

– Hva skal i tilfelle sykehus gjøre om de ikke får tak i nok vikarer?

– Vi har forståelse for at helseforetakene står oppe i en krevende situasjon med tanke på bemanning. Det er like fullt arbeidsgivers ansvar å sørge for at alle arbeidstakere har en forsvarlig arbeidssituasjon, sier han.

Løvås legger til at flere sykehus løser dette ved å omfordele ressurser internt, og å ta ned aktivitet for å forsøke å unngå at arbeidspresset skal bli for stort.

– Selv om ekstrainnsats som gir stort arbeidspress kan gå i en periode, så vil en vedvarende presset situasjon gjerne føre til helsebelastninger og økt sykefravær og dermed enda høyere arbeidspress på de som er igjen. Da er driften inne i en ond sirkel som det blir krevende å komme ut av, sier han.