Ny rapport: Vil ha flere menn i helseyrker

NSF Student har lenge jobbet for å få flere menn til å søke sykepleierutdanning.

I dag, 19. juni klokka 12.00, offentliggjorde Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) en utredning om rekruttering av menn til helse- og omsorgssektoren. Det er Proba samfunnsanalyse som har laget rapporten.

Lite nytt

– Jeg har fått skumlest den, men har lest flere andre rapporter som går på det samme, sier NSF Students nestleder, Martin Wichstad.

– Hva syns du?

– Det er gledelig at Proba ser behovet med kjønnspoeng, men tiltak må settes inn tidligere. Å endre samfunnets syn på profesjonen vår er ikke enkelt. Det skjer heller ikke over natten, sier Wichstad.

Han mener det er viktig å få satt i gang et større arbeid med holdningsendringer i forbindelse med sykepleieryrket.

– Og vi trenger Bufdir med på laget, sier Wichstad.

«Mann kan bli sykepleier»-kampanjen til NSF Student har siden oppstarten hatt ønske om å få flere menn til utdanningen, gjennom en holdningsendring til faget.

– Noe vi ser går igjen, er at menn som velger utradisjonelle yrkesveier gjør det i en mer voksen alder enn menn som velger tradisjonelle yrkesveier, sier han.

Nå skal studentnestlederen videre. NSF Students årsmøte starter hvert øyeblikk. Sannsynligvis blir rekruttering av flere menn til sykepleieryrket, et tema også der.

Vil ha mer kunnskap

Det er altså Bufdir som har bestilt rapporten.

– Hvorfor?

– Rapporten har vi bestilt etter oppdrag fra Kulturdepartementet. Bakgrunnen er et ønske om mer kunnskap om hva som skal til for å rekruttere flere menn til helse- og omsorgssektoren, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Avdeling for likestilling og universell utforming i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

Hun sier at et kjønnsdelt arbeidsmarked har flere negative konsekvenser.

– Kun 15 prosent av oss arbeider i et yrke med kjønnsbalanse. Dette regnes som en av de gjenstående likestillingsutfordringene i Norge. At arbeidsmarkedet i så stor grad er kjønnsdelt, har betydning for blant annet forskjeller i lønn, arbeidsforhold, og for hvilke valg som oppleves som reelle for den enkelte, sier hun.

Helseyrkene bør speile befolkningen

– Hvorfor er det så viktig at flere menn velger helseyrker?

– Når det gjelder helse- og omsorgssektoren har det betydning at tjenestene i større grad speiler befolkningen. Sektoren bør kunne rekruttere de beste hodene og hendene fra hele, og ikke halve, befolkningen, sier Bjørshol.

I det største yrket, sykepleie, er kun om lag en av ti sykepleiere menn.

– Det er ikke nødvendigvis lett for gutter og unge menn å velge et yrke i helsesektoren når den oppfattes som en kvinnesektor, sier hun.

Et annet argument for å få flere menn til å velge helseyrker, mener Bjørshol er at behovet for arbeidskraft i sektoren framover bare vil øke.

Skal diskutere tiltak

– Hvilke tiltak må gjennomføres for at flere menn skal søke for eksempel sykepleie?

– Bufdir har ikke foreslått noen tiltak ennå. Men denne rapporten har flere forslag til tiltak, og et rikt empirisk materiale, sier hun. 

Bufdir skal bruke den i arbeidet når de nå skal utrede og anbefale tiltak.

– Vi har blant annet fått i oppdrag å utvikle forslag til rollemodelltiltak. Rollemodelltiltak og mer informasjon om mulighetene i sektoren er to ting som flere av informantene i Probas rapport etterlyser. NHO har drevet et slikt tiltak i mange år for å rekruttere jenter til teknologiutdanninger, et tiltak Bufdir gir tilskudd til. Nå skal vi undersøke om tilsvarende tiltak kan være godt for å rekruttere flere gutter og menn til helse og omsorgssektoren, sier hun.

Bjørshol peker på at både denne rapporten og annen forskning viser at mange menn som velger yrker i helsesektoren, er noe eldre når de velger denne retningen.

– Tiltaket «Menn i helse» som er implementert i en rekke kommuner, er eksempel på et tiltak som ser ut til å fungere godt. Dette tiltaket, og disse mennene, bidrar til å synliggjøre at menn i like stor grad som kvinner egner seg til disse yrkene, sier hun.

Må inn tidlig

I rapporten påpeker også Proba på det samme som NSF Student: arbeidet med kjønnsdelte utdanningsvalg må starte lenge før de unge står i valgsituasjonen.

– Det foregår en del arbeid rundt omkring, blant annet på en del høyere utdanningsinstitusjoner. Det er kjempebra, men det er behov for mer. Vi skal også sammen med Kunnskapsdepartementet invitere flere aktører til et innspillsmøte om tiltak, sier hun.

Selv om rapporten nå ligger på bordet, er det altså usikkert hvilke tiltak som vil bli innført.