NSF vil beholde kjønns­poeng ved studieopptak

– Vi har et ansvar for å gjøre sykepleie til et attraktivt yrkesvalg for menn, og dette er et av flere virkemidler. Ulempen er at det er noen kvalifiserte som ikke får plass, men vi mener at det er det verdt.

Det sier Silje Naustvik, som er nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), til Sykepleien.

Naustvik sitter i NSFs forbundsstyre, som onsdag 17. juni gikk enstemmig inn for følgende vedtak:

«NSF ønsker å opprettholde mulighet for tilleggspoeng for det underrepresentert kjønn ved opptak til studier hvor det underrepresenterte kjønn utgjør mindre enn 20 % av kvalifiserte søkere som får tilbud om studieplass, i ny lov om universiteter og høgskoler.»

NSF går dermed mot anbefalingene i «NOU 2020:3 Ny lov om universiteter og høyskoler». Der foreslås det at muligheten for å gi tilleggspoeng basert på kjønn fjernes fra dagens regelverk.

I dag åpner nemlig paragraf 9 i likestillings- og diskrimineringsloven for det den kaller «lovlig forskjellsbehandling» under visse vilkår, mens paragraf 7–9 i Forskrift om opptak til høgre utdanning åpner for å gi tilleggspoeng for «det underrepresenterte kjønnet».

Bedre kvalitet

– Andelen menn i sykepleie har ligget ganske stabilt på 10–12 prosent i nærmere 30 år. Det er en kjempeutfordring, sier Naustvik.

– Vi har allerede sykepleiermangel her i landet, og den utfordringen vil bare bli større. Da kan vi ikke bare rekruttere fra halve befolkningen.

– Men det vel mer enn nok som søker seg til grunnutdanningen, slik at de tilgjengelige studieplassene fylles opp?

– I dag, ja, men det vil det ikke nødvendigvis være i fremtiden. Dessuten blir kvaliteten på yrket bedre om vi speiler hele befolkningen.

– Bør det ikke være de best kvalifiserte som kommer inn, uavhengig av kjønn?

– Det er jo argumentet mot tilleggspoeng, og det er et legitimt argument, men vi mener man må se dette i et større samfunnsperspektiv.

Skal fremme likestilling

Utvalget bak ovennevnte NOU setter blant annet spørsmålstegn ved om tilleggspoeng ved studieopptak er i samsvar med likestillings- og diskrimineringsloven og EUs likestillingsdirektiv.

NOU-forfatterne er også usikre på om tilleggspoeng faktisk er egnet til å fremme likestilling, slik loven krever.

Muligheten til å lovlig forskjellsbehandle menn gjennom slike tilleggspoeng kom da den nye likestillings- og diskrimineringsloven trådte i kraft i 2018.

Frem til da var det kun kvinner som kunne få en slik fordel ved studieopptak. Loven krever at formålet med forskjellsbehandlingen er å fremme likestilling. 

Når det gjelder sykepleierstudier, har virkemiddelet til nå blitt tatt i bruk ved Universitetet i Agder (UIA) og Lovisenberg diakonale høgskole (LDH), der menn de siste årene har fått to tilleggspoeng ved opptak.

– Her ser vi at tiltaket har hatt god effekt, sier Naustvik.

Helsepersonell av begge kjønn

Vedtaket fra forbundsstyret i NSF, begrunnes blant annet slik i forslagsteksten: 

«Kjønnsbalanse handler ikke kun om å få menn og kvinner til å velge utradisjonelt, men om å ha yrkesutøvere som befolkningen identifiserer seg med.»

Det argumenteres også med at en jevnere kjønnsbalanse i sykepleierutdanningene «kan bidra til å snu om på tidligere fordommer rundt sykepleieryrket, og bidra til kvalitet ved at pasienter og brukere i større grad møter helsepersonell av begge kjønn».

Forslagsstillerne viser også til at NSF i sitt prinsipprogram for 2019–2023 går inn for at kjønnsfordelingen i sykepleietjenesten bør være som i befolkningen for øvrig.

Artikkelen fortsetter under grafen.

Mål om 20 prosent

I 2015 vedtok NSF en strategisk plan om å jobbe for at andelen menn som påbegynner bachelorutdanningen i sykepleie, skal være 20 prosent.

Siden da har denne andelen økt fra 13,1 prosent til 15 ved studiestart i 2019.

Utviklingen ved de to studiestedene som tilbyr tilleggspoeng for mannlige søkere til sykepleie, har derimot vært langt kraftigere (se grafisk fremstilling).

I dag er rundt 9 av 10 sykepleiere i Norge kvinner.