Sykepleieren bak p-pillen
Margaret Sanger ville gi kvinnen kontroll over egen fertilitet. For det ble hun satt i fengsel.
«Vitenskapen må gjøre kvinnen til
eieren av, til herskerinnen over, seg selv.»
Margaret Sanger
Hun er kalt p-pillens ideolog, den amerikanske sykepleieren Margaret Sanger. Født inn i en fattig familie, som ett av elleve barn, var hun overbevist om at mulighet til å kontrollere egen fertilitet var avgjørende for å løfte kvinner ut av fattigdomsspiralen.
Ble spurt om hemmeligheten
Hun utdannet seg til sykepleier, og på universitetet ble hun opptatt av kampen for kvinners frigjøring, men også i sex, som hun så på som en kilde til blant annet helse og lykke.
Sammen med sin første mann, arkitekten William Sanger, flyttet hun til New York City. Her ble hun del av et radikalt, intellektuelt miljø, og hun jobbet som sykepleier blant fattige immigranter. Hun så hvordan kvinnenes helse var svekket som følge av for mange svangerskap, spontanaborter og fremprovoserte aborter.
Mange av dem spurte om hun kunne fortelle dem «hemmeligheten». De antok at en utdannet kvinne visste hvordan de kunne begrense antallet graviditeter.
Kvinnene selv syntes ikke å ha kunnskap om sin egen fertilitet, og Sanger ville gi dem kunnskap. Uansett hva det ville koste. Hun ville skrike fra hustakene.
Fra 1912 dedikerte hun seg til å opplyse om seksualitet og familieplanlegging, blant annet ved å skrive artikler.
En politisk fange
Hun hadde blant annet en spalte i den sosialistiske avisen The Call, kalt What Every Girl Should Know, eller hva alle jenter må vite. For dette ble det utstedt arrestordre på henne. Anklagen var at hun spredte obskønt materiale via post, noe som var forbudt.
The Call responderte ved å trykke en tom spalte der teksten hennes skulle stått, med skriften «Ingenting, etter ordre fra USAs postvesen».
Etter et opphold i Europa, der hun innledet et forhold til sexologi-pioneren Havelock Ellis, åpnet hun en illegal fødselskontrollpoliklinikk. Den ble raskt stengt av politiet, og Sanger ble satt i fengsel. Hun mente selv at hun var en politisk fange.
Og hun lot seg ikke stoppe. Nå satte hun seg enda større mål, og hun gikk i front for en bevegelse som jobbet for kvinners reproduktive rettigheter. Denne bevegelsen vant mange seire, som at det ble lovlig å veilede om prevensjon.
Uetisk utprøving
Allerede i 1922 skal Sanger ha hatt en idé om en magisk pille som kunne forhindre graviditet og bidra til nytelse. Hun skal ha hatt stor tro på at vitenskapen kunne gi kvinner styring over egen fertilitet. Forskere skal ha ristet på hodet av ideen, men hos biologen Gregory Pincus, omtalt som p-pillens far, fant hun gehør. Sammen med Pincus, legen John Rock og den styrtrike enken og biologen Catherine McCormick, drev hun frem utviklingen av p-pillen.
Den førte til en revolusjon for kvinner, men ikke uten omkostninger.
Tidlige versjoner av p-pillen ble blant annet testet på kvinner uten at de ble tilstrekkelig informert, på psykiatriske pasienter og fattige kvinner i Puerto Rico.
Rasehygiene
Det er også stilt kritiske spørsmål ved at hun samarbeidet med eugenikere, eller rasehygienikere.
Men hennes engasjement for å gi kvinner rett til å styre egen kropp, var bygget på humanisme og tanken om at det ville gi kvinnene bedre liv. Engasjementet var like sterkt for afroamerikanske kvinner og immigranter, som for hvite arbeiderklassekvinner.
Den kjente feministen Gloria Steinem stiller spørsmål ved om samarbeidet kan ha vært et politisk grep Sanger gjorde for å nå frem med budskapet sitt, snarere enn en ideologisk overbevisning.
Prevensjon ble tillatt
Margaret Sanger døde i 1966, året etter at høyesterett i USA fastslo at bruk av prevensjon er lovlig for gifte, og at det er en rettighet beskyttet av grunnloven. I 1972 ble denne rettigheten utvidet til også å gjelde ugifte.
Helt i Margaret Sangers ånd.
På denne tiden brukte flere millioner kvinner i USA p-pillen. I 1967 ble den godkjent i Norge.
Relatert
Quiz: Hva vet du om sykepleierne som gikk foran?
Det er sykepleiernes år.
Mest lest
0 Kommentarer