Turnusarbeidere i lokalpolitikken taper lønn
Lokalpolitiker og sykepleier Tanja Vatnås får ikke dekket alt hun mister i arbeidsinntekt når hun må ta seg fri for å gå på de politiske møtene som vervet krever. Forrige møte tapte hun 1620 kroner på.
Sykepleier Tanja Vatnås er lokalpolitiker for Fremskrittspartiet i Drammen kommune og sitter i hovedutvalget for helse, sosial og omsorg. Hun reagerer på at kommunen ikke dekker alt det hun taper i lønn når hun må ta seg fri en hel vakt for å komme på møter i hovedutvalget om dagen eller i kommunestyret om kvelden.
«Jeg må si jeg er forundret over flertallet i det nye kommunestyret. Alle som jobber «normale» arbeidstider får dekket tapt arbeidsfortjeneste. Jobber du derimot turnus, får du ikke dekket dette. Flertallet mener åpenbart at det ikke er et problem å gå rett fra nattevakt til dagmøter. Eller å måtte ta fri en hel kveldsvakt for å få kompensert halve vakta», skriver hun på Facebook-siden sin.
Tapte 1620 kroner
Sykepleien ringer henne opp for å høre mer.
Hun forteller at kom inn i folkevalgt verv i fjor. Det var ikke før i år at hun oppdaget hvordan kommunens regelverk for godtgjøringsordninger for folkevalgte slo ut i forhold til turnusarbeidere.
– Jeg har en rein nattestilling og har rett til ulønna permisjon til politisk aktivitet. Når jeg skal på dagmøter, klarer jeg ikke å gå på dem etter ei natt på vakt, så jeg søkte meg fri fra hele vakta, slik at arbeidsgiver kunne få tak i vikar for meg. Når jeg så skulle søke kommunen om refusjon for tapt arbeidsinntekt, slik reglene sier vi kan, la jeg ved dokumentasjon fra arbeidsgiver på at jeg måtte ta fri hele vakta.
Vatnås sier hun fikk beskjed fra kommunen om at hun kun får dekket de timene møtet varer, og at hun ikke får dekket etter den høyeste satsen (den som heter «legitimerte utgifter/tap av arbeidsinntekt»). Den utgjør 0,3 prosent av statsrådslønn per dag eller 1/8 del av dagsatsen per time.
– Det er 4440 per dag eller 555 kroner per time før skatt, sier hun.
Vatnås fikk beskjed om at siden hun selv hadde valgt å være borte fra vakten, vil hun kun få dekket etter den lavere satsen. Den kalles «ulegitimerte utgifter/tap av arbeidsinntekt», og utgjør cirka 1480 kroner per dag, eller 1/8 av dagsatsen per time, som i dette tilfellet blir 185 kroner før skatt.
– Det betyr at jeg havner i samme kategori som husmødre og pensjonister. Forrige møte i helse, sosial og omsorg varte i fire timer. Da fikk jeg utbetalt fra kommunen til sammen 480 kroner etter skatt, samtidig som jeg ble trukket 2100 etter skatt i lønn for natten før møtet.
Hun sitter dermed igjen med et tap på 1620 kroner netto for å delta på et møte i lokalpolitikken.
Må ta fri hele vakta
– Det går for så vidt greit for meg selv, men jeg tenker på de yngre i etableringsfasen eller aleneforsørgere som jobber i helsesektoren. Der er det ikke lett å få tak i en vikar bare for noen timer, derfor ønsker arbeidsgiver helst at man tar seg fri fra hele vakta for å gå på de politiske møtene. En hel vakt utgjør et betydelig tap for de yngre.
Derfor har ikke Vatnås noen tro på at godtgjøringsordningen i Drammen kommune vil fremme at de får flere unge helsearbeidere inn i politikken, slik det har vært ønsket tidligere.
– Jeg frykter for rekrutteringen og lokaldemokratiet når turnusarbeidere må betale for å delta i lokalpolitikken. Lærere er det masse av hos oss, men nesten ingen sykepleiere. Vi vedtar jo mye helsepolitisk, og det er kjempeviktig å ha med dem som vet hvor skoen trykker i helsesektoren.
Høringsfristen var over
Da godtgjøringsordningen i Drammen kommune skulle vedtas tirsdag 18. februar, kom Frp med et forslag som skulle sikre at man fikk refundert tapt inntekt for en hel vakt, men forslaget ble nedstemt.
Sykepleien ringer til gruppeleder for posisjonen, Simon Sebastian Nordanger (Sp).
– Hvorfor har dere et godgjøringssystem for lokalpolitikere som diskriminerer turnusarbeidere i Drammen?
– Poenget er ikke at man ønsker å diskriminere, men dette skulle vært tatt opp før. Forskriften om godtgjøring har vært ute på høring, så Frp kunne ha fremmet endringsforslaget sitt før. Da de kom med det, var høringsfristen over. Skulle vi ha fulgt retningslinjene, måtte vi hatt en ny høringsrunde med det nye endringsforslaget, sier Nordanger.
– Vi var ikke klar over hvor skjevt regelverket ville slå ut før jeg nylig erfarte det selv, sier Vatnås som forklaring på hvorfor endringsforslaget kom så seint.
Hun mener kommunestyret likevel kunne ha bestemt seg for å endre regelverket og sendt det ut på ny høring.
– Det ville bare tatt noen uker ekstra. Den høringsrunden er jo ikke så stor som når nasjonale høringer pågår. De legger den jo bare ut på kommunens nettsider og ville ikke ført til noen merkostnader for kommunen, hevder Vatnås.
Nordanger er ikke enig i at det er så enkelt.
– Vi får ikke gjort noe med det nå. Rammene var forbigått uten at det kom noen innspill, da kan man ikke bare vedta noe nytt. Det ville kanskje tilfredsstilt ett nivå, men så ville det komme et nytt nivå hvor man også vil kreve godtgjøring.
– Men ser du at denne godtgjøringsforskriften vil kunne utgjøre et demokratisk problem?
– Ja, jeg ser utfordringen. Men jeg ser ingen kvikk fiks. Jeg vil minne om at arbeidsplassen har et ansvar for å tilrettelegge slik at arbeidstaker skal kunne delta i politikken. Møteplanen vår foreligger for hele året, dermed må arbeidsgiver kunne tilrettelegge turnusen.
Frykter skeivt demokrati
Tanja Vatnås avslutter Facebook-innlegget sitt slik: «Må bare si jeg blir noe kvalm av de rød/grønne gruppelederne som alle har sikret seg selv godtgjøringer på alt fra 550.000 til 775.000 årlig og så legger de opp til at andre skal måtte betale for å være engasjerte.»
Nordanger opplyser at Drammen kommune praktiserer ordningen med at foregående kommunestyre setter satsene for neste kommunestyre.
– Det vil si at de tre kommunene som slo seg sammen til Drammen satte satsene våre, sier han.
Vatnås mener ikke at satsene for godtgjøring av tapt arbeidsinntekt er for lave, bare at de må gis for all tapt arbeidsinntekt:
– Jeg vil ikke nødvendigvis ha mer i refusjon, men vi må i hvert fall ikke ha et system der du blir trukket i lønn for å delta i lokalpolitikken! Dette gjelder jo også de som jobber for eksempel i Oslo og ikke får tid til å reise tilbake til jobben etter endt møte. Hvis dette systemet fortsetter, vil vi få et skeivt demokrati, advarer hun.
0 Kommentarer