Sykepleierstudenter avslørte slett håndhygiene ved sykehjem

For to år siden gikk Mari Øvregård Austerheim, Sigrid Marie Kristiansen, Jonas Boine og Siham Ali Abdullahi andre semester på sykepleierutdanningen ved Oslo Metropolitan university (Oslomet). Da de skulle ha sykehjemspraksis, takket de ja til universitetets tilbud om å være med som observatører i et forskningsprosjekt om etterlevelse av håndhygiene.

Til sammen 26 studenter fra Oslomet i praksis ved fem ulike sykehjem i Oslo-området ble med i studien som gikk over fire dager. Resultatene ble publisert online i Journal of Clinical Nursing 21. desember 2019.

Fikk undervisning i håndhygiene

Både studenter og de ansatte ved de fem sykehjemmene fikk tilbud om undervisning i håndhygiene. Alle studentene måtte lære seg WHOs fem definerte situasjoner for når håndhygiene skal utføres (se faktaboks lenger ned i saken) og ble trenet opp i å bruke observasjonsskjemaet.

Så fikk studentene i oppgave å observere om de ansatte og medstudentene i praksis etterfulgte WHOs retningslinjer. De skulle til sammen observere i tre timer hver i løpet av fire dager. Noen delte vakten i to og observerte en halv vakt hver. Alt ble gjort helt åpent.

– Det var greit og lærerikt å være med på, sier alle fire.

– Vi slapp å skrive studieoppgave, vi skrev bare et refleksjonsnotat. Dessuten var det interessant å se hvordan de ansatte gjorde håndhygienen. Jeg har nok blitt litt mer obs ute i praksis og jobb når jeg vasker og spriter hendene, sier Kristiansen.

– Ja, jeg reflekterer litt mer nå. Tar ikke så lett i dørhåndtak lenger og spiser ikke en brødskive uten å vaske hendene først etter å ha tatt en busstur, sier Boine.

57 prosents etterlevelse

Siden de ansatte hadde fått opplæring i håndhygiene, studentene observerte åpenlyst og det hele bare foregikk over fire ukedager, skulle man kanskje tro at etterlevelsen var god.

Men den gang ei. Hendene ble rengjort bare i 57 prosent av de 2393 gangene som krevde håndhygiene etter boka.

– Det var ikke veldig bra resultat, er studentene enige om.

– Og det ville nok vært enda dårligere om de ikke hadde vært klar over at de ble observert. De var jo obs på oss og ble nok litt ekstra flinke på grunn av det, sier Austerheim og får støtte fra de tre andre.

– Men så ble de litt vant med oss også og glemte oss utpå dagen, supplerer Boine.

Det var sykepleierstudentene som var flinkest til å utføre håndhygiene, etterfulgt av sykepleiere, bioingeniører, leger, helsefagarbeidere og hjelpepleiere og til slutt assistenter og elever fra videregående.

Vasket seg oftere etter pasientkontakt enn før

Et annet funn fra studien var at størst andel ansatte utførte håndhygiene etter at de hadde vært i kontakt med pasienten (nesten 70 prosent gjorde det), enn før de hadde kontakt med pasienten (nesten 50 prosent gjorde det).

– Det vil si at de heller vasket hendene for å beskytte seg selv fremfor å beskytte pasienten. Det er jo et tankekors og noe som er vist i andre studier også, sier førsteamanuensis Borghild Løyland ved Oslomet.

Hun er førsteforfatter av studien som studentene var med på og må sies å være over gjennomsnittet interessert i håndhygiene.

Løyland har nemlig jobbet to år med håndhygiene og infeksjonsforebygging ved tre barnesykehus i New York, og var med på flere tverrfaglige forskningsprosjekter ved Columbia University. Lederen hennes var Elaine Larson, en av forskerne som var med å utarbeide WHOs retningslinjer for håndhygiene, de såkalte «My five moments for hand hygiene». 

Virkelighet versus teori

– Hva tenker dere studenter om at helsepersonell oftere vasker hendene etter at de har vært hos pasienten enn før de går inn til pasienten?

– Jeg tenker også slik, innrømmer Austerheim.

– Ja, mange skal jo hjem til familien sin etterpå, supplerer Kristiansen.

– Og så gjør man det jo også for å hindre at det kommer smitte fra en pasient til en annen, minner Boine om.

– Men skal man forhindre at pasienter blir smittet av helsetjenesteassosierte infeksjoner og få ned antibiotikabruken, så …?

– Jada, vi vet jo det, nikker studentene og smiler.

Kan ikke five moments på rams

– Dere har vel lært WHO sine «My five moments for hand hygiene» én gang for alle ved at dere har vært med på dette?

– Nei, sier alle fire.

– Nei? Men det var jo de dere skulle observere etter?

– Vi kan ikke ramse dem opp, men jeg tror vi kan dem, egentlig. De sitter nok i ryggmargen, beroliger Boine.

– Det er så mye annet man skal lære, og vi har hatt mange eksamener i løpet av de to årene som har gått siden da. Akkurat nå kan jeg mest om pre- og postoperativ observasjon og behandling, sier Austerheim.

Overraskelser

– Var det noen hygieneepisoder som overrasket dere?

Sigrid Marie Kristiansen tar ordet:

– Jeg var med en sykepleier på kveldsstell. Hun tømte urinposen til pasienten, og uten å vaske hendene hentet hun tannbørsten og rengjorde den for gammel tannkrem med fingrene. Jeg turte ikke si noe, siden jeg var førsteårsstudent og helt ny i praksis.

– Jeg forsøker å bruke hansker, slik retningslinjene sier vi skal. Likevel sa en eldre sykepleier til meg en gang «du bruker unødvendig mye hansker!». Hun syntes jeg sløste, sier Mari Øvregård Austerheim.

En annen gang var det en smitteromsepisode. Kristiansen og en sykepleier sto i fullt smittevernsutstyr for å utføre en blæreskylling hos en pasient som hadde den smittsomme multiresistente bakterien ESBL.

– Vi sto der gule og fine i kyllingutstyret vårt, og så braste det inn en annen sykepleier uten noen beskyttelse. Hun styrte med noe i området rundt oss hvor det kunne være dråpesmitte. Så gikk hun ut igjen, forteller Kristiansen.

– La studenter i praksis iverksette tiltak

Da Sykepleien skrev om at norske helsemyndigheter jobber med å få på plass et system for å observere etterlevelsen av håndhygienerutinene ved norske helseinstitusjoner, fikk vi en e-post fra Borghild Løyland.

Hun har liten tro på at det vil hjelpe noe særlig å innføre observatører eller annen type overvåkning.

– Forskningen jeg fikk være med på i USA, lærte meg at elektronisk overvåkning, automatisk telling av såpe- og spritdispensere og liknende tiltak har liten effekt. Forskningen er ganske entydig på at det er for lite data om effektiviteten av monitoreringsteknologien for å oppnå bedre håndhygiene. Det vi derimot vet kan hjelpe, er ulike aktiviteter og intervensjoner som til stadighet og over tid retter oppmerksomheten rundt håndhygieneetterlevelse, sier hun.

Derfor lanserer hun og medforfatterne av studien en ny idé i artikkelens konklusjon:

– Vi foreslår å bruke studenter som er i praksis til å måtte iverksette infeksjonsforebyggende tiltak som vil kunne redusere helsetjenesteassosierte infeksjoner og minske bruken av antibiotika. Det vil være en viktig del av å tilegne seg forskningsbasert kunnskap om hygiene og infeksjonsforebygging.

– Hvilke tiltak da, tenker dere?

– Det kan studentene finne ut av selv, gjerne i samarbeid med ansatte. Bare det å undervise i «My five moments» eller når man skal bruke sprit eller håndvask, vil være mulige tiltak. Videre kan man snakke om riktig bruk av hansker og hvorfor man ikke skal bruke neglelakk, ringer og smykker. Lyskasser med ultrafiolett lys vil kunne vise om man har rengjort hendene godt nok. Det kan både være morsomt og en oppvekker.

Løyland foreslår også påminnelser i ulike varianter.

– De kan lage en lysende figur hvor det står «husk håndvask» eller liknende. Morsomme påminnere, små videoer eller pop-up-figurer på veggene. Intervensjonene kan være mange og ulike ting som varer over tid. Kombinerer man kunnskap fra forskning med kreativitet, kan man kanskje få til en atferdsendring.