Fylkesleder: Vil ikke tilpasse seg de nye fylkesgrensene

I nesten 30 år har Norsk Sykepleierforbund (NSF) hatt ett kontor og ett styre i hvert av landets 19 fylker.

Nå må NSF enten tilpasse seg de nye fylkesgrensene som innføres i Norge i 2020 – eller organisere seg på en ny måte.

Avgjørelsen skal tas på Sykepleierforbundets landsmøte, som starter 4. november på Gardermoen.

Her er det todelte forslaget som forbundsstyret i NSF anbefaler:

• Landsmøtet vedtar Fylkesmodellen som modell for fremtidig organisering av fylkesleddet i NSF. Den nye organiseringen trer i kraft fra 1.4.2020.
• Landsmøtet vedtar at dagens 19 fylkeslederverv fordeles med 1 frikjøpt fylkesleder i hvert av de 11 fylkene og 1 frikjøpt nestleder i alle fylker unntatt Rogaland, Møre og Romsdal og Nordland.

Fylkesmodellen vil si at NSF følger den nye fylkesinndelingen, med ett kontor i hvert fylke.

Har lyttet til fylkesstyrene og ansatte

Forbundsstyret foreslår dermed en annen løsning enn det forbundsstyret egentlig ønsker. Det mener nemlig at samarbeidsområder-modellen er den klart beste.

I denne modellen er NSF organisert i kun seks områder, basert på det som er NSFs samarbeidsområder. Begrunnelsen er blant annet at en slik organisering vil styrke hver regions politiske innflytelse.

Men hvorfor foreslår forbundsstyret noe annet enn det det mener er best? Jo, fordi fylkesstyrene og de ansattes organisasjoner har gitt klare signaler: Blant dem har fylkesmodellen størst tilslutning. Og på landsmøtet er fylkesdelegatene i stort flertall.

NSF Østfold: – De som vil, kan slå seg sammen

Fylkesstyret i NSF Østfold på sin side foreslår at dagens modell med 19 fylkeskontor skal videreføres – men at fylkeskontor som ønsker å slå seg sammen, kan få gjøre det.

Dette forslaget anbefaler forbundsstyret at landsmøtet avviser.

Men Karen Brasetvik, fylkesleder i Østfold NSF, har ikke gitt opp:

– Vi håper å få landsmøtet med på at de som ønsker dagens organisering, fortsatt skal få ha den, og så la dem som vil slå seg sammen, gjøre det, sier hun.

Brasetvik er fylkesleder i et av de tre fylkene som snart skal bli til det omstridte Viken.

– Fri og bevare oss fra Viken, sier hun.

Vil være nær medlemmene

– Jeg kan ikke se at det gagner medlemmer og tillitsvalgte å slå sammen tre fylkeskontor, sier Brasetvik.

Hun legger til:

– Sannsynligvis vil Vikens fylkeskontor ligge i Oslo, ikke i noen av dagens tre fylker. Slik har i hvert fall andre organisasjoner gjort det. Det betyr en sentralisering av NSF, som vi ikke ønsker.

Fylkeslederen vil fortsatt være nær medlemmene:

– Jeg tenker på de kampene vi har hatt i Østfold og som vi har vunnet. For eksempel tvistesaker om rett til heltid, lovendringer vi har bidratt til og ikke minst kampen om sykepleiernes lønn og arbeidstid. Hadde det vært mulig å få dømt Sykehuset Østfold for brudd på arbeidsmiljøloven hvis vi ikke hadde vært så tett på de tillitsvalgte?

Ber landsmøtet beholde kontorene i Akershus, Buskerud og Østfold

Fylkeslederen i Østfold viser til at hvis det blir regjeringsskifte om to år, har fire partier – Ap, SV, Sp og MDG – lovet å avvikle Viken.

– Det kan skje allerede i 2021. Derfor er det lurt å avvente hva som skjer. NSF er en velfungerende organisasjon. Ikke perfekt. Men det er heller ikke forslagene. Både medlemmer og tillitsvalgte er godt fornøyde med NSF, men ønsker sterkere samfunnspolitisk engasjement, ifølge rapporten fra Fafo. Det får vi ikke ved å legge ned flere fylkeskontor. Vi risikerer å miste mye, mener Brasetvik.

– Viken er en konstruksjon ingen kan elske. Da skjønner jeg ikke hvorfor NSF skal organisere seg slik. Vi ber landsmøtet om ikke å avvikle kontorene i Akershus, Buskerud og Østfold.

Hun påpeker at Buskerud og Østfold representerer mer enn 10 prosent av medlemmene:

– Disse bør lyttes til.

Sammen med fylkeslederen i Buskerud, Linda Lavik, skrev hun innlegget Er NSF Viken det rette for fremtiden?, som er publisert på sykepleien.no

NSF Finnmark: – Tvangssammenslåinger kan føre til utmeldinger

Også i Finnmark er det motstand mot å redusere antallet fylkeskontor.

Fylkesmøtet i NSF Finnmark ber landsmøtet om at nåværende organisering beholdes, og at Finnmark-kontoret består selvstendig i NSF.

Fylkesstyret i Finnmark mener at sammenslåinger av dagens fylker skal være frivillige.

Tvangssammenslåinger vil skape et dårlig utgangspunkt for samarbeid, mener fylkesstyret lengst i nord.

Det vil i «verste konsekvens føre til utmeldinger, stor uro og overgang til andre forbund», skriver styret.

Finnmark-styret foreslår å endre ordet «fylke» til «krets» i vedtektene, og at sammenslåing av kretser skal være frivillig og vedtas med 2/3 dels flertall.

Vil fortsette med 19 fylkespolitikere

I dag har NSF 19 valgte fylkesledere som er frikjøpt. Forbundsstyret i NSF anbefaler at det fortsatt skal være 19 frikjøpte politiske verv i fylkene.

Slik vil forbundsstyret fordele vervene:

• Én frikjøpt fylkesleder til hvert av de 11 fylkene.
• Én frikjøpt nestleder til samtlige fylker som blir slått sammen med ett eller flere andre fylker.
• I tillegg får også NSF Oslo frikjøpt nestleder – begrunnet i antall medlemmer og tillitsvalgte og at Oslo er eget tariffområde.

Mange har deltatt i OU-prosessen

Siden mars 2017 har ulike grupper arbeidet med denne organisasjonsutviklingen (OU). Dette kalles OU-prosessen.

Både ansatte, fylkesledere, medlemmer og tillitsvalgte har vært involvert. Fafo har på oppdrag fra NSF levert en rapport på 90 sider om hva medlemmer og tillitsvalgte mener om saken.

Fem ulike modeller for fremtidig organisering har vært på høring, deriblant fylkesmodellen og samarbeidsområde-modellen.

– Den aller viktigste bakgrunnen for OU-prosessen er at fylkesgrensene flytter seg. I lys av det ønsket fylkeslederne at NSF skulle bruke anledningen til å se på hva som er den beste organiseringen av NSF fremover. Derfor satte forbundsstyret i gang denne store prosessen, sier NSFs generalsekretær Olaug Flø Brekke.

Hun understreker at målet for forbundsstyret er å kunne gi et best mulig tilbud til NSFs medlemmer og tillitsvalgte.

– Nå er det opp til landsmøtet å beslutte, sier hun.

Hva blir prislappen?

OU-prosessen i Sykepleierforbundet har altså vært omfattende, og den har kostet både tid og penger.

Ansatte og politisk valgte har brukt timer, dager og årsverk på å sette seg inn i mange detaljer. Det har vært mange møter, samlinger og utredninger.

Hva den totale prislappen blir til slutt, er derfor ikke så lett å tallfeste. Men generalsekretæren oppsummerer slik:

• Kostnader til møter og samlinger som er ført på OU-prosjektet sentralt, er 695.000 kroner.
• Utgifter til utredninger og andre utgifter er 1.150.261 kroner.

– Vi har hatt ett årsverk som prosjektleder for OU-prosjektet, fra 1. oktober 2017 og ut 2019. I tillegg har hovedverneombudet og hovedtillitsvalgt for Konsulentforeningen vært frikjøpt i 50 prosent stilling hver i 2018 og 2019, sier Olaug Flø Brekke.

– Både politisk frikjøpte og ansatte har deltatt i styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe. Ansatte og politisk valgte, primært i fylkene, har også brukt tid på å lese og besvare høringsdokumenter underveis i prosessen.

Og videre:

– Øvrig OU-relatert aktivitet har primært vært lagt til allerede planlagte møter som rådgiversamlinger, ansattsamling, allmøter, HTV-konferanser og så videre, og dermed ikke medført ekstra tidsbruk, sier Olaug Flø Brekke.