Brannvesenet rykker ut på stadig flere helseoppdrag

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) frykter at det kan gå ut over helsehjelpen folk får.

– Bekymringen er todelt. At dette er en utvikling som brann- og redningsmannskapene opplever som krevende, og det andre er dersom befolkningen nå ikke får den helsehjelpen de har krav på, sier direktør Cecilie Daae i DSB til  NRK.

– Er ikke helsepersonell

I fjor rykket brannvesenet ut på 6505 helseoppdrag som hjertestans, slag og bæreoppdrag. Ifølge direktoratet er det nesten tusen flere enn året før.

Helseoppdrag er nå det brannvesenet rykker oftest ut på. Like bak kommer transportulykker, brannhindrende tiltak, brann i bygninger og brann i marka.

– Vi gjør så godt vi kan, men vi er ikke helsepersonell. Det er klart det er mange tilfeller man skulle ønske man var fullt utdannet sykepleier. Da hadde man jo kunnet gjøre en enda bedre jobb, sier utrykningsleder Øystein Dølen ved Hvittingfoss brannstasjon.

Nærmest den akutte hendelsen

Daae mener brannmannskapene trenger en helt annen type kompetanse og opplæring hvis de skal fortsette å rykke ut på så mange helseoppdrag. Hun vet ikke årsaken til at antallet helseoppdrag har økt de siste årene, men avdelingsdirektør Steinar Olsen i Helsedirektoratet mener det kan skyldes sentralisering i kommunene.

– Legevakta er ikke til stede som før, og ambulansetjenesten har ofte et høyere aktivitetsnivå enn brannvesenet. Da kan det hende brannvesenet i enkelte tilfeller må rykke ut fordi de er nærmest den akutte hendelsen og kan gi førstehjelp til ambulansen kommer, sier han.