fbpx Sykepleiere på brannbil Hopp til hovedinnhold

Sykepleiere på brannbil

Mens vi venter på ambulansen. Sykepleier Nina Øyer Devik og utrykningsleder Frank Aspnes i Brannvesenet Midt IKS
MENS VI VENTER PÅ AMBULANSEN: Sykepleier Nina Øyer Devik og utrykningsleder Frank Aspnes i Brannvesenet Midt IKS er klare hvis det skjer noe akutt i Røyrvik kommune. Foto: J. Bernard O'Sullivan

Røyrvik kommune har satt i gang et prosjekt som skal ivareta akuttberedskapen i kommunen etter at ambulansetjenesten ble lagt ned.

Dagambulansen har forsvunnet fra stasjonen i Røyrvik fordi Helse Nord-Trøndelag mente at grunnlaget for å opprettholde egen ambulanse i bygda ikke lenger var til stede. I dag ligger Røyrvik 30 minutter unna nærmeste ambulansestasjon og cirka 2 timer og 15 minutter unna nærmeste sykehus.

Kommuneledelsen mente at den akuttmedisinske beredskapen i kommunen ikke var god nok og at det var et behov for å høyne forsvarligheten på den tiden man ventet på ambulansen. Det ble derfor satt i gang et samarbeidsprosjekt som går over tre år mellom Røyrvik kommune, Brannvesenet Midt IKS, Helse Midt-Norge, Norsk Luftambulanse, Fylkesmannen, og Trøndelag forskning og utvikling.

– Deretter evalueres prosjektet og erfaringer kan også komme andre utkantkommuner til gode, sier sykepleier Nina Øyer Devik, som er avdelingsleder i helse og omsorg i kommunen.

Som en del av prosjektet har alle sykepleierne i kommunen gjennomgått opplæring i AMLS (Advanced Medical Life Support) og PHTLS (Prehospital Trauma Life Support). Brannmenn og sykepleierne har også trent sammen og hatt opplæring etter Stiftelsens Norsk Luftambulanses prosjekt «Mens vi venter på ambulansen (MVPA)», som nå heter Akutthjelperen. Prosjektet i Røyrvik kommune er en utvidelse av dette konseptet.

Oppstart

I midten av februar var den nye beredskapsordningen for sykepleierne i gang. Det innebærer at de jobber vanlig turnus, men at de også jobber noen kvelder og helger som beredskapsvakt hvis det oppstår akuttsituasjoner.

– Før rykket vi ut alene som sykepleier hvis det oppsto noe mens ambulansen var ute av bygda, nå er vi alltid to hvis det skjer noe akutt, sier Devik.

Det er investert i teknisk utstyr som Corpuls i kommunen. Det er den samme monitoren som ambulansetjenesten har i sine biler. Sykepleierne kan nå bidra i akuttkjeden og bistå legevakten ved behov. De kan for eksempel etter forespørsel sende EKG til kardiolog på sykehuset i påvente av at ordinær ambulanseressurs er på plass.

– Jeg er veldig fornøyd med den nye ordningen, sier Devik.

Tidligere hadde vi ikke utstyr eller kompetanse hvis ambulansen var på oppdrag et annet sted i kommunen og det oppsto en akuttsituasjon, forteller hun.

– Nå er vi mye tryggere i vår daglige jobb, og er bedre rustet faglig til å takle mer akutte situasjoner.
 

To sykepleiere på brannbilen

I beredskapsplanen skal nå to sykepleiere være med brannbilen til trafikkulykker og andre akuttoppdrag. Brannstasjonen i Røyrvik ligger like ved sykehjemmet.

– Vi har ikke hatt utrykning på brannbil etter oppstart, sier Devik.

– Når vi rykker ut på rødt oppdrag, er det ikke noe god følelse hvis vi ikke har med medisinsk kompetanse, sier utrykningsleder Frank Aspnes i Brannvesenet Midt IKS.

Brannvesenet og helsepersonell koordinerer oppdraget over nødnettet.

– Det burde jo være en ambulanse, men veldig bra at vi har fått til dette samarbeidet, sier han.

Prosedyren er at den ene brannbilen med mannskap henter medisinsk utstyr på sykehjemmet og sykepleierne som har oppmøtested der. Noen ganger må man avtale i henhold til geografien hva som er mest hensiktsmessig. Den andre bilen med førstehjelpsutstyr kjører direkte til utrykningsstedet.

Beredskap

– Å opprettholde en god beredskap er viktig for alle i en utkantkommune, det handler om trygghet der du bor. Et slik prosjekt følges godt med av andre små kommuner, og det kan nok være en viss spenning med tanke på om dette kan være en trussel for ambulansene i utkanter. Fra dette prosjektets ståsted er det veldig viktig at ambulansestrukturen slik den er i dag, opprettholdes. Dette prosjektet er ikke istedenfor ambulansen, men i tillegg til, sier Devik.

Hvordan kostnadene på den ordinære driften skal fordeles etter prosjektet, er ennå ikke helt avklart.

– Uansett vil alle her at denne ordningen skal fungere, og det forventes at man finner ut hvordan en slik fordeling skal være i løpet av prosjektperioden. Alle vet at beredskap koster uansett hva slags løsning man velger, sier Devik

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.