Mener medieoppslag har skapt ubegrunnet frykt for røntgen

26. mars sto følgende overskrift å lese på nrk.no: « Flere sykehus gir pasienter for høye stråledoser ved røntgen og CT ».

Artikkelen tar utgangspunkt i en rapport [pdf] fra Direktoratet for strålevern og atomberedskap (DSA) om stråledoser ved røntgenlaboratorier på norske sykehus.

I saken blir Sykehuset i Vestfold trukket frem som et av sykehusene med høyest stråledoser, og seniorrådgiver Anders Widmark i DSA sier til NRK at stråledosene her er «12–14 ganger større enn på sykehusene som bruker de minste dosene».

Widmark siteres også på at høye stråledoser kan gi akutte skader og senskader som kreft.

Krever faglighet

Bente Konst er strålevernskoordinator ved Sykehuset i Vestfold (SiV) og dessuten leder av Norsk forening for medisinsk fysikk.

Hun er intervjuet i NRK-saken og har reagert sterkt på hvordan DSA har presentert sin rapport utad.

– De går ut i mediene og trekker frem en rapport som det krever fagkunnskap å forstå. Måten det er gjort på, skaper ubegrunnet frykt i befolkningen for røntgenundersøkelser og CT, sier Konst til Sykepleien.

Engstelige pasienter

I april sendte Konst et brev til DSA der hun la frem sitt syn i saken. Her skriver hun blant annet:

«På radiologisk avdeling har vi etter reportasjen fått mange henvendelser fra både klinikere og pasienter som engster seg over dosene vi gir. Enkelte pasienter har sågar avbestilt sin time og noen har hatt behov for skriftlig informasjon om at det er trygt å ta bilder ved radiologisk avdeling, SiV.»

– Vi måtte lage et eget skriv for å berolige pasienter som uttrykte bekymring, forteller hun til Sykepleien.

– Folk var blant annet redde for å få akutte skader av stråling, noe det ikke er risiko for ved vanlige røntgenundersøkelser.

Forskjellig rapportering

I brevet til DSA hevder Konst at de store forskjellene i stråledoser til en viss grad skyldes ulike fortolkninger av standard protokoll for rapportering.

«Det gir ingen mening å sammenlikne dosedata som har fremkommet på forskjellig vis», skriver hun.

– Har dere inntrykk av at engstelsen hos folk har blåst over?

– Jeg skal være forsiktig med å si det, selv om det jo var i de første dagene etter oppslaget vi fikk direkte reaksjoner.

– For enkelte kan frykten sitte i lenge. Om noen som burde hatt en undersøkelse, får angst og lar være å ta kontakt med helsevesenet, så kan det være problematisk, sier hun.

DSA svarer

Brevet fra Konst var adressert til seniorrådgiver i DSA, Ingrid Espe Heikkilä.

Sykepleien har bedt Heikkilä om en kommentar, og hun ønsker å uttale seg skriftlig:

– Vi syns det er interessant at Konst angriper den viktige samfunnsoppgaven DSA gjør for å holde stråledosene ved røntgenundersøkelser så lave som mulig. Kritikken er interessant særlig fordi Konst vet at sykehuset hun arbeider på har en jobb å gjøre med å få ned stråledosene ved enkelte røntgenundersøkelser.

 – Konst hevder DSA skaper ubegrunnet frykt i befolkningen gjennom å gå frem slik dere har gjort i mediene med denne rapporten. Hva er deres kommentar til det?

– Det er vi ikke enige i. DSA har ansvar for å øke folks kunnskap om helserisiko, effekter og forekomst av stråling. Man kan utvikle kreft av for høye stråledoser. Riksrevisjonen har funnet et overforbruk av røntgenundersøkelser i Norge, ikke minst derfor er det viktig at folk får informasjon om at røntgenbruk ikke er uten helserisiko.

– Sykehusene skal registrere og informere pasienter om hvilke stråledoser de utsettes for ved ulike røntgenundersøkelser. Fra 1. januar 2020 skal sykehusene i tillegg ha elektroniske systemer for automatisk registrering og innrapportering av stråledose til DSA via Norsk Pasientregister.

Fornøyd med NRK-saken

 – Til Sykepleien sier Konst at hun reagerer på at dere går ut i mediene med en rapport og resultater det kreves faglig ekspertise for å forstå. Er deres rapport myntet på fagfolk eller allmennheten?

– Vi har laget en rapport om stråledoser ved røntgenbruk som NRK var interessert i. Vi er godt fornøyd med jobben NRK har gjort i denne saken.

 – Hvor stor risiko utsetter pasienter seg for ved å ta røntgen eller CT på norske sykehus med høye stråledoser?

– Røntgen er et uvurderlig hjelpemiddel i diagnostisering og behandling av sykdom. Samtidig medfører røntgen en viss helserisiko. For høye stråledoser kan over tid føre til kreft. Hvor høy denne risikoen er, vil variere fra pasient til pasient, og risikoen øker jo flere røntgenbilder som tas.

Bred erfaring

– Sammenlikner rapporten dosedata innsamlet på ulikt vis, slik Konst hevder i sitt brev?

– Nei. Dataene denne rapporten bygger på, er samlet inn etter en internasjonalt anerkjent metode. Norske sykehus er lovpålagt å rapportere inn stråledoser ved røntgen til DSA. Alle dosedataene i rapporten er samlet etter den samme malen, og flere er hentet fra nasjonale kvalitetsregistre. Sykehusene fikk en detaljert beskrivelse fra oss om hvordan dosene skulle samles inn og hva dataene skulle brukes til.

– Vi har bred erfaring på dette feltet og har gjennomført og publisert tilsvarende doseinnsamlinger siden 1980-tallet, skriver DSA-seniorrådgiveren.

Tatt til orientering

Når Sykepleien presenterer DSAs uttalelser for Bente Konst, reagerer hun spesielt på påstanden om at dosedataene er samlet inn etter samme mal.

Hun viser til et referat fra et dialogmøte [pdf] mellom DSA og landets strålevernskoordinatorer fra november i fjor. Her står det at enkelte steder bare har «angitt representativ dose for bilder som er sendt til radiolog, ikke kastede bilder».

– I dette referatet innrømmer de at datagrunnlaget er forskjellig, hevder Konst.

Dette ble også påpekt i brevet Konst sendte til DSA i april.

Konst har ikke fått noe svar på brevet, og på spørsmål om hvorfor, svarer seniorrådgiver i DSA Heikkilä slik:

– Konst kalte brevet sitt til DSA «Kommentarer til presseoppslag om stråledoser». Hun hadde ikke noen konkrete spørsmål, så vi tok brevet hennes til orientering.