fbpx Vi bruker stadig mindre angst- og sovemedisiner Hopp til hovedinnhold

Vi bruker stadig mindre angst- og sovemedisiner

Eldre mann sovende i ekteseng.

Salget av legemidler i Norge økte med 3,1 prosent i fjor, men for visse vanedannende medikamenter peker pilene den andre veien.

Benzodiazepiner og z-hypnotika er to grupper legemidler som er mye brukt for å dempe angst og avhjelpe søvnproblemer. I perioden 2009 til 2018 har omsetningen av slike medisiner gått ned med 29 prosent her i landet, og nedgangen er aller størst for benzodiazepiner, der salget er nærmere halvert.

I samme periode har omsetningen målt i definerte døgndoser (se faktaboks) blitt triplet for det naturlige hormonet melatonin. Dette brukes som sovemiddel for å stabilisere døgnrytmen. Det regnes, i motsetning til benzodiazepiner og z-hypnotika, ikke som vanedannende.



Økt oppmerksomhet

Tallene fremgår av rapporten « Legemiddelforbruket i Norge 2014–2018 » som nylig ble publisert av Folkehelseinstituttet og som er basert på innrapportert salg fra grossistleddet til apotek, sykehus, sykehjem og dagligvarehandelen.

Økt oppmerksomhet på riktig bruk av vanedannende legemidler, samt innføring av E-resept og nye førerkortforskrifter, oppgis i rapporten som noen mulige årsaker til nedgangen i salget av beroligende og sovemidler.

I 2014 publiserte for eksempel Helsedirektoratet en nasjonal faglig veileder for forsvarlig forskrivning av vanedannende legemidler.

Medisiner for 29 milliarder

Totalt økte salget i Norge av legemidler med 3,1 prosent i fjor. Grossistene solgte for 19,5 milliarder kroner, noe som omregnet til estimerte utsalgspriser, tilsvarer rundt 29 milliarder kroner. Trekker vi fra omsetningen av veterinære legemidler, blir tallet 27,4 milliarder.



Veksten i kroner og øre har de siste årene vært vesentlig høyere enn veksten i antall doser.

For eksempel økte antallet definerte døgndoser (DDD) med 0,7 prosent i fjor, mens estimert omsetning økte med 3,1 prosent samme år.



Disse forskjellene skyldes ifølge rapporten både prisendringer i markedet og økt bruk av nye, dyre legemidler.

Fakta
Målestokk
  • For å måle utviklingstrekk i legemiddelbruken best mulig, benytter rapporten seg av måleenheten definerte døgndoser (DDD).
  • Dette defineres som «den antatt gjennomsnittlige døgndose brukt ved preparatets hovedindikasjon hos voksne.»
  • I tabellene oppgis salgstall i DDD/1000 innbyggere/døgn. Dermed får man et tall som estimerer andelen av befolkningen i promille som får en bestemt medikamentell behandling daglig.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse