Tar du ekstravakter et annet sted? Meld fra, ellers kan du tape pensjon

Har du ekstravakt flere steder, må du selv si fra for å være sikker på å få pensjonen du har rett til.

Sykepleiere med små stillinger må selv melde fra til sine arbeidsgivere at de må rapportere til pensjonskassen.

– De færreste er bevisst dette, sier Natalia Ebbesen, pensjonsrådgiver i Kommunal Landspensjonskasse (KLP).

Frykter de kan gå glipp av pensjon

Ebbesen er redd mange kan gå glipp av pensjonsopptjening om de ikke passer på.

– Så lenge totalen blir 20 prosent eller mer, har du krav på pensjon. Jobber du for eksempel 50 prosent ett sted og tar ekstravakter et annet sted, må du si fra til arbeidsgiveren der du tar sporadiske ekstravakter. Alle timene skal rapporteres til KLP, sier hun.

Grensen senket fra 35 til 20-prosentstilling

1. april 2016 ble minstegrensen for innmelding i pensjonsordningen for sykepleiere senket til 20 prosent av full stilling (beregnes kvartalsvis).

Dette var en følge av en endring i lov om pensjon for sykepleiere.

Tidligere var grensen 14 timer per uke, det vil si 168 timer per kvartal. Dette tilsvarer cirka 35 prosents stilling.

Endringen innebærer at sykepleiere som jobber i flere stillinger hos samme eller ulike arbeidsgivere, skal legge sammen stillingene for å oppfylle 20-prosentkravet – slik at all inntekt blir pensjonsgivende.

Pensjonerte sykepleiere ble sinte

– Da endringen kom, skapte den mest reaksjoner blant pensjonerte sykepleiere. De hadde jo kunnet jobbe mer før uten at pensjonen ble redusert, forteller Ebbesen.

Altså cirka 33 prosent. Nå etter lovendringen kan de jobbe inntil 20 prosent.

LES:  Sender pensjonister ut av arbeidslivet

– Men endringen er ekstra viktig for de yngre, for at de skal få mest mulig opptjening med tanke på pensjon. De må jo regne med å jobbe lenge, så det er viktig at all inntekt blir pensjonsgivende, understreker Ebbesen.

Sjekker ikke hva som er registrert

De fleste tror nok at rapporteringen til KLP går automatisk:

– Men det er ikke slik. Arbeidsgiver har ofte ikke kjennskap til om du jobber flere steder. Og de yngre går ikke og sjekker på klp.no om hva som faktisk er registrert hos oss, sier Ebbesen.

Kanskje ikke før etter mange år:

– I verste fall kan det gå 30 år. Da kan det bli veldig krevende å få ettermeldt en ekstrajobb. Du kan kanskje ikke kreve det, heller.

LES:  Pensjon: – Alt arbeid vil telle med

– Si fra til arbeidsgiver

I utgangspunktet er det arbeidstakers ansvar å få meldt fra hvor de jobber.

– Så hva må de gjøre?

– Si fra til arbeidsgiver at selv om de bare har en liten deltidsstilling, så skal arbeidsgiver rapportere det inn til KLP.

– Er det er vanlig at unge jobber mange ulike steder?

– Vanskelig å si generelt, det er ulikt fra sted til sted. Det kan være vanlig å ha fast jobb i et helseforetak, for eksempel i 80 prosent, og ha ekstravakter i kommunen ved siden av. Det er nok ikke så vanlig at alle stillingene er under 20 prosent.

Krevende, sier arbeidsgiverne

– Hvorfor er dere opptatt av dette nå?

– Vi så utfordringen for oss da lovendringen kom i 2016. Arbeidsgiverne sier selv at dette er krevende. Enten er de ikke selv flinke nok til å informere ekstravaktene, eller de ansatte leser ikke nok av den informasjonen de har fått, forteller hun.

Fordelene som ble borte for pensjonistene

Det tidligere regelverket (før 1. april 2016) var svært fordelaktig for pensjonistene:

– Det var nesten for godt til å være sant. Mange kunne få 66 prosent lønn i pensjon og samtidig jobbe cirka 33 prosent ved siden av. Det ble jo 99 prosent inntekt, så klart det var veldig gunstig. Mange pensjonister benyttet seg av dette, sier pensjonsveilederen.

Pensjonistlønn bare i kommunehelsetjenesten

– Har det blitt noen god løsning for pensjonerte sykepleiere?

– Det har ikke skjedd noe siden lovendringen. Pensjonistlønn er en løsning for sykepleiere i kommunal sektor. I Spekter-området, altså i sykehusene, er ikke pensjonistlønn mulig å få. Partene er ikke blitt enige om det.

Pensjonistlønnen er tariffbestemt, og den er lik for alle uavhengig av ansiennitet og yrke. I sommer ble den oppjustert til 201 kroner per time. Det er ingen begrensninger på antallet timer man kan jobbe.

– Sykepleierne beholder dessuten alle tilleggene, opplyser Ebbesen.

Anbefaler å være deltidspensjonist

Natalia Ebbesen ser ikke for seg noen endringer på kort sikt. Hun anbefaler at de eldre som har kapasitet til å jobbe mer, vurderer om de i større grad kan bli deltidspensjonister.

– Kan hende bør de bite i det sure eplet og ikke sammenlikne dagens ordning med den vi hadde tidligere. De bør heller se på eksisterende valgmuligheter og vurdere å jobbe 50 eller 60 prosent på stedet der de selv ønsker. Det blir mer kontinuitet. Og husk at inntekt alltid er høyere enn pensjon, sier hun.

Da slipper de frykten for å jobbe for mye, å bikke den siste tidelen, altså over 19,9 prosent, påpeker hun:

– Det er et sjansespill som mange opplever som stressende. Jeg tenker at det er bedre å ha 60-prosentstilling og være pensjonist i 40 prosent. I sum blir det mer. Og hverdagen blir bedre. Det er mer helsefremmende å trappe ned sakte, man får større glede av det, enn motsatt.

Kan få hjelp til å beregne

– En stilling i 19 prosent er veldig lite, det er vanskelig å få det gjennomført, minner Ebbesen om.

– Men vi hjelper med å gjøre de ulike beregningene for folk. Man kan også gjøre det selv på vår nettkalkulator.

Ebbesen understreker at lovendringen som ble gjort, er veldig gunstig for de yngre med småstillinger.

– Vi vet jo ikke hvor mange dette gjelder, men siden vi vet at unge ikke er så opptatt av pensjon, er dette ekstra viktig å minne om, sier pensjonsveileder Natalia Ebbesen.