Om sju år kommer eldrebølgen: – Norge rekker ikke å oppgradere
– Helsetilbudet i kommunene vil bli dyrt og dårlig dersom ikke politikerne viser samme investeringsvilje som for Forsvaret og transportsektoren, sier prosjektleder i Menon Economics, Erland Skogli.
Det er Arendalsuka, og NSF benyttet anledningen til å legge frem en ny rapport om tilstanden i helse- og omsorgssektoren. Utgangspunktet for granskningen er blant annet intensjonene i samhandlingsreformen – reformen som skulle løse kommunehelsetjenestens store utfordringer og gi kommunenes rolle og økonomi et oppsving.
Det har ikke skjedd, ifølge rapporten fra konsulentselskapet Menon Economics.
Klokken 16.00 i dag, 15. august, har NSF invitert forskere og politikere til debatt.
Økt satsing på 1 prosent
Erland Skogli er hovedforfatter av rapporten.
– Er det funn du er overrasket over?
– At det er satset så lite på å investere i sektoren, overrasket meg, sier Skogli.
Under arbeidet med rapporten fant han nemlig ut at på tross av politikernes enighet om at her skulle det satses, har kommunehelsetjenesten kun hatt under 1 prosent økning i midler per år fra 2008, etter å ha justert for befolkningsvekst og nye oppgaver som kommunene er pålagt.
– Politikerne er nødt til å skifte tenkemåte. De må gå bort fra tanken om at denne sektoren er en bunnløs utgiftspost, over til en investeringstankegang på lik linje med det politikerne har når de planlegger fremtiden for transportsektoren og Forsvaret, mener han.
Å spare seg til fant
Skogli sier at ressursene bør settes inn der de kaster mest av seg – altså der de gir mest samfunnsnytte.
– Valget om å ikke satse mer offensivt på de kommunale helse- og omsorgstjenestene kan kun forsvares fra et samfunnsøkonomisk ståsted dersom alternativbruken av midlene har gått til formål som har skapt større samfunnsnytte enn hva de ville gjort i helse- og omsorgssektoren.
Skogli vil derfor gjerne ha svar fra politikerne på hvilke vurderinger de har gjort av de samfunnsøkonomiske nettogevinstene i budsjettprosessene. Han mener politikerne også bør spørre befolkningen om hva de faktisk ønsker mer av: Helse eller for eksempel veier.
Helse og omsorg må prioriteres
Samhandlingsreformen har altså ikke løst problemene helse- og omsorgstjenestene står overfor.
– Mener NSF samhandlingsreformen bør avvikles, eller kan den reddes?
– Vi mener samhandlingsreformen skal videreføres, men det er viktig at staten sørger for at det tilføres nok penger og at kommunene evner å prioritere helse og omsorg, sier NSFs forbundsleder Eli Gunhild By.
Tilliten til helse- og omsorgstjenesten er svekket
Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI) gjennomfører en undersøkelse annethvert år der befolkningen blir spurt om sine opplevelse av kvaliteten på tjenestetilbudet.
– Omsorgstjenestene kommer dårligst ut blant alle de offentlige tjenestetilbudene. Brukerne sier blant at de opplever at kompetansen er svekket, og at de ansattes evne til spesialtilpassing og evne til å følge opp brukerne er svekket, sier Skogli.
Han frykter at brukerne dermed mister tilliten til omsorgstjenestene.
– I tillegg til at tilbudet blir dårligere, forventer innbyggerne stadig mer av tjenestene. Kommende eldregenerasjon er langt mer krevende enn dagens generasjon, sier han.
I 2018 mangler Norge 8000 sykepleiere, spesialsykepleiere og helsefagarbeidere. Mangelen er doblet siden 2015, ifølge tall fra Nav.
Gammelt nytt?
Mangel på kompetanse og pasienter og pårørende som ikke får et godt nok tilbud, er for så vidt ikke nytt.
– Hvis folk tror at de utfordringene kommunehelsetjenesten opplever i dag er store, er det ingenting i forhold til hva vi vet kommer. I 2025 begynner for alvor eldrebølgen, da burde politikerne ha investert nok penger i sektoren for å minimalisere utfordringene. Det har de altså ikke gjort, sier Skogli.
– Hvor alvorlig er det?
– Helsetilbudet i kommunene vil bli dyrt og dårlig dersom ikke politikerne viser samme investeringsvilje som for Forsvaret og transportsektoren. I tillegg vil det føre til at vi får en mer todelt helsetjeneste hvor de som har råd, kjøper tjenester fra private aktører, sier han.
– Er det for sent å få gjort noe?
– 2025 er rett rundt hjørnet, og toget har på mange måter gått. Norge rekker ikke å oppgradere sektoren så raskt, men vi må selvsagt se enda lengre frem.
Et viktig tema
– Vi har bedt Menon Economics gjøre denne utredningen fordi dette er et viktig tema, sier NSFs forbundsleder Eli Gunhild By.
– Denne rapporten blir viktig i det videre arbeidet med å få politikerne til faktisk å prioritere helse og omsorg, tror hun.
– Er det noe i rapporten dere er overrasket over?
– Det som overrasker meg mest, er hvor lite kommunene faktisk prioriterer helse. Selv de kommunene som har god økonomi, velger ikke å prioritere dette, sier By.
Politikernes ansvar
– Er det i det hele tatt mulig å demme opp for personellmangel og beholde dagens kvalitet i kommunehelsetjenesten?
– Ja, men vi trenger flere sykepleiere og spesialsykepleiere. Det får vi ved å sørge for gode arbeidstidsordninger, lyse ut flere heltidsstillinger og få en konkurransedyktig lønn. Har vi dette på plass, kan vi få en kommunehelsetjeneste med like god eller bedre kvalitet enn det vi har i dag, sier forbundslederen.
– Har NSF noen økonomiske anslag på hva tiltakene dere mener må til vil koste?
– Det er politikernes ansvar å prioritere nasjonens pengesekk. Nå er det viktig at helse- og omsorgstjenestene får den prioriteringen og oppmerksomheten som folket forventer og fortjener, sier By.
Kjente problemer
Arbeiderpartiet er langt på vei enig i rapportens konklusjoner.
– Den bekrefter vår bekymring om at regjeringen ikke tar bemanningsbehovet i helsesektoren på alvor. Problemet har vært oppe til debatt lenge, men Helseministeren ser ikke problemene før krisen er et faktum, skriver Rigmor Aasrud, stortingsrepresentant og medlem av finanskomiteen for Ap, i en e-post til Sykepleien.
Hun deltar i paneldebatten som arrangeres klokka 16.00.
For å sikre at situasjonen ikke forverres mener hun politikerne må finne løsninger som retter opp i skjevhetene også på lang sikt.
– Et tiltak er å investere i flere studieplasser. Vi har foreslått 3000 flere studieplasser i 2018, med vekt på helse- og sosialfag. Vi må la ungdom som ønsker å jobbe innen helse få slippe til, sier hun.
Ber kommunene stille krav
Aasrud legger til at gode praksisplasser er en viktig del av planen.
– Kommuner kan for eksempel stille praksisplasser som krav i offentlige anskaffelser, slik det gjøres i Oslo.
I tillegg foreslo Arbeiderpartiet å bevilge 18 millioner mer enn regjeringen til prosjekter for heltid i sitt alternative statsbudsjett for 2018.
Arbeiderpartiet vil satse tungt på velferdsteknologi og e-helse.
– Her ville vi brukt 100 millioner mer til helseteknologiordninger i kommunene i 2018, dersom beslutningen var opp til oss, sier Aasrud.
0 Kommentarer