Forskere testet effekten av 5:2-diett versus jevn kalorireduksjon

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør og hennes medarbeidere har i år publisert en studie som sammenlikner effekten av de to metodene, på  National Center for Biotechnology Information.

Konklusjonen er at både periodevis og kontinuerlig energibegrensning har en effekt på vekttap og er risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Det er imidlertid en forskjell. Deltakerne i studien som sto på 5:2-dietten – som innebærer delvis faste i to av ukens dager, og at man spiser som man vil de resterende fem dagene – kunne oppleve mer uttalt sultfølelse enn kontrollgruppen, de som rett og slett sørget for å spise litt mindre hver dag.

Det er blitt hevdet at periodevis faste skal være mer effektivt enn å redusere energiinntaket jevnt over alle ukens sju dager, men det mangler langtidsstudier som undersøker dette. Sundførs studie fant ikke bevis for påstanden.

Sto løpet ut

Med i studien var 112 voksne personer med abdominal fedme, det skumle magefettet, og mer enn én komponent av såkalt metabolsk syndrom. Dette er forandringer i kroppen som høyt blodtrykk, høye insulinverdier, overvekt og høye kolesterolverdier, forstyrrelser som øker risikoen for å utvikle for eksempel diabetes, hjertesykdom og hjerneslag.

Deltakerne ble delt inn i en gruppe som skulle delvis faste to dager per uke (5:2-dietten), og en kontrollgruppe som fikk vanlig kutt i det daglige kaloriinntaket. Begge gruppene ble anbefalt et hjertevennlig matvarevalg og til sammen ti konsultasjoner med klinisk ernæringsfysiolog i løpet av seks måneder, etterfulgt av en seks måneders vedlikeholdsfase. Hele 105 personer fullførte studien, og det høye resultatet kan henge sammen med graden av oppfølging.

Høyt vekttap

Vekttapet var omtrent like stort i begge gruppene, åtte–ni kilo per person, og i begge gruppene fikk deltakerne gunstige forandringer i midjeomkrets, blodtrykk, triglyserider og HDL-kolesterol. Heller ikke på disse områdene var det noen signifikante forskjeller mellom gruppene.

Forskerne konkluderte derfor med at begge typer dietter var like effektive med hensyn til vektreduksjon og risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer, men de fikk tilbakemelding på at sultfølelsen kan være mer uttalt når man holder på med periodevis faste.

I motsetning til mange tidligere studier gikk deltakerne minimalt opp i vekt mellom seks og tolv måneder etterpå. Denne perioden, den såkalte vedlikeholdsfasen, er perioden da mange faller tilbake til gamle synder og går opp i vekt igjen. I denne perioden ble deltakerne bedt om å veie seg ukentlig. I tillegg hadde de mulighet til å kontakte klinisk ernæringsfysiolog på e-post eller telefon, en bevisstgjøring som kan ha bidratt til å motvirke vektoppgang.