Investerer millioner i ansattes språkkunnskaper

I september starter en kartlegging i Drammen av norskkunnskapene blant ansatte i kommunens helse-, sosial- og omsorgstjenester (HSO).

Fra januar av blir det så igangsatt opplæring tilpasset behovene som blir avdekket.

Kvalitetssikring

– Vi gjør dette først og fremst for å sikre kvaliteten på våre tjenester.

Det sier Lisbeth Bakken, utviklingsleder i kommunens kompetanseenhet Skap gode dager.

– Samtidig har jo prosjektet personalpolitiske fordeler og vil blant annet gi ansatte større mulighet for å ta videreutdanning.

Til nå er rundt 140 ansatte meldt på ordningen, men Bakken forteller at det kommer nye til nærmest daglig.

I hovedsak er det pleiemedarbeidere og helsefagarbeidere som er med, men også rundt ti sykepleiere.

– I starten var det ledere som meldte på sine ansatte, men etter hvert som kjennskapen til prosjektet sprer seg, er det stadig flere som tar initiativ selv.

Har du tips om liknende saker, så send oss gjerne en epost !

Lønn under opplæring

I Drammen vil kursdeltakere få lønn under opplæringen, som blir en blanding av undervisning og egenarbeid, blant annet med øving på arbeidsplassen.

Både fast ansatte og potensielt fast ansatte i HSO kan delta. Det kan også alle yrkesgrupper med alle stillingsbrøker.

– Er det satt av nok midler til alle som ønsker å delta?

–Vi kan ikke finregne på kostnadene før vi har kartlagt behovene, men det er såpass mye både politisk og administrativ godvilje for dette, at jeg vil tro vi finner mer penger dersom det trengs, sier Bakken.

Mye språkproblemer

I en undersøkelse gjennomført av NRK i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund i 2015, oppga 90 prosent av sykepleierne som svarte, at de opplevde språkproblemer i helsevesenet.

To av fem sa seg delvis eller helt enig i påstanden: «Språkproblemer på min arbeidsplass har ført til dårligere omsorg for pasientene.»

45 prosent svarte at de opplevde språkproblemer med kolleger daglig, ukentlig eller månedlig.

I januar 2017 ble det innført nye språkkrav for å få autorisasjon som helsepersonell i Norge for søkere med utdanning fra land utenfor EU/EØS og Sveits.

Prinsippet om fri flyt av arbeidskraft gjør at det ikke kan stilles slike krav til personer med utdanning fra land innenfor EU/EØS. Her er arbeidsgivers ansvar å sette grensene.

Språkkrav

Språkinnsatsen i Drammen kommer som en indirekte følge av språkkrav kommunen innførte i 2016 for alle nyansettelser.

Behovet ble ansett å være spesielt stort i HSO, og bystyret bevilget derfor 3,5 millioner kroner til styrking av norskkunnskapene i sektoren.

I tillegg kommer 1,1 millioner kroner i prosjektmidler fra direktoratet Kompetanse Norge – til sammen altså 4,6 millioner.

Følger europeisk rammeverk

Kommunens språkkrav er spesifisert for ulike yrkesgrupper med utgangspunkt i Det felles europeiske rammeverket for språk.

Sykepleiere sorteres inn under kategorien «høyskolepersonell», der kravene er B1 eller B2 skriftlig og B2 muntlig.

– Ansatte som ikke tilfredsstiller disse grunnleggende kravene, må være med, men jeg tror også ansatte som i utgangspunktet oppfyller kommunens språkkrav, kan ha utbytte av deltakelse, ikke minst med tanke på videreutdanning, sier Bakken.

Kvalitet går foran

– Har dere hentet inspirasjon fra liknende prosjekter andre steder?

– Jeg kjenner ikke til noe tilsvarende i denne målestokken, men jeg gjorde noe liknende for seks sykehjem for en del år siden. Da hadde derimot også med norskfødte med lese- og skrivevansker. Denne gruppen er ikke inkludert nå.

– Kan ikke skjerpete språkkrav skape rekrutteringsutfordringer i kommunen?

– Som stor kommune har vi ikke de største problemene med å rekruttere. Vi mener dessuten at kvaliteten på tjenestene må gå foran, og dersom rekruttering skulle bli et problem, må vi i så fall sette i verk relevante tiltak.