Bak lukkede dører

80 prosent av sykehjems­beboerne i Norge har demens. De fleste sykehjemmene har ­lukkede avdelinger for disse. For de aller fleste pasientene varer opp­holdet i avdelingen livet ut. Låste dører er en frihetsberøvelse som kan skape frykt og uro, men er også ment for å skjerme pasienten for en verden de ikke kan orientere seg i.
 

Kunstfotograf Signe Marie Andersen ønsket å utforske demens­avdelingens isolerte verden:

Hun har tre verdener. Den der ute, den der inne og den imellom de to. Det er den midterste, den imellom, jeg skal undersøke. Skjermet avdeling for demente. Den verdenen man blir tildelt når verdenen der ute har blitt for stor, og verdenen der inne har blitt for liten. En verden som skjermer, en mindre ­verden inni den store og utenpå den lille.

Den kan være trygg og den kan være skremmende, hun har ikke valgt den verdenen selv, noen har valgt den for henne, og det er den som gjelder nå. Hun kan aldri komme tilbake til verdenen utenfor den låste døren, den er for stor og uhåndgripelig. Men det er der hun har hatt sitt liv, tatt sine valg, møtt sine nærmeste, elsket og grått, det er der hun møtte sin skjebne, sin tro, sitt samfunn og ble formet som menneske. Og der inne, i den lille verdenen, der er det ikke plass til andre enn henne. Der har hun bevart minnene fra verdenen utenfor, og det er det som er hennes sannhet nå, hennes liv og hennes skjebne, det er denne lille ­verdenen som er hennes tilværelse nå. 

Så, hva med rommet imellom? Det er her hun tusler rundt, leter etter sine kjære, sine historier, leter etter en bekreftelse på livet hun har levd. Og noen ganger finner hun det. Andre ganger leter hun forgjeves, hvorfor er de ikke her? Hvorfor er jeg ikke hjemme der vi alle skal være, sånn som det alltid har vært?

Men hun er ikke trist, ikke i dag, for i dag har hun fått seikaker til middag og napoleonskake til dessert. Og en snill, ung herre i hvit frakk bød henne opp til dans etter Frank Sinatra på radioen. I dag er hun glad, hun traller litt for seg selv idet hun tusler bortover den hvite korridoren med sine små museskritt. 

Det er denne midterste verdenen jeg skal besøke og forsøke å finne ut av.

Tekst Signe Marie Andersen

Kaja Elena Klunderud jobber som sykepleier på Eikertun helsehus i Hokksund. Klunderud ser skjermingen som et verktøy som gjør at pasientene ikke sliter seg ut, og dermed kan bruke kreftene sine på en bedre måte. 

Les flere artikler fra temautgaven om isolasjon >>