Bør sykepleierstudenter undervises på norsk?

12. januar ble Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) til OsloMet – Storbyuniversitetet.

Hvem skal rekrutteres til å undervise på det nye universitetet i Oslo, blant andre sykepleierstudentene? Og mer spesifikt: Hvilke språkkrav skal det stilles til dem?

Debatten har gått i Khrono, nyhetsavisen for høyere utdanning og forskning.

– Skal ikke stilles krav til norsk/skandinavisk

Rektor Curt Rice skrev høsten 2017 i et notat at «alle undervisnings- og forskerstillinger skal lyses ut internasjonalt, og det skal ikke stilles krav til norsk/skandinavisk ved ansettelsestidspunktet uten i særlige tilfeller».

Sykepleierforbundets hovedtillitsvalgte på OsloMet, Anders Aasland, er blant dem som reagerte med skepsis på nye retningslinjer for rekruttering. Andre har brukt uttrykk som  «internasjonalisering på ville veier» og «akademiseringsvanvidd». 

«Misforståelser om språkkrav» har rektor Curt Rice selv svart på samme nettsted. Han sier at kritikerne ikke har fått med seg at det står eksplisitt i notatet at «for ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger kreves gode ferdigheter i norsk og engelsk».

– Tar ikke hensyn til profesjonsutdanningene

– Er saken nå ute av verden?

– Nei, dokumentet er fremdeles gjeldende og kan bli brukt som styringsverktøy i fremtidig rekrutteringspolitikk. Det er ikke bra, sier Anders Aasland, hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund på OsloMet.

Han er universitetslektor på bachelorutdanningen i sykepleie.

– Det rektor sier, er ganske unyansert. Han tar ikke hensyn til profesjonsutdanningene. Det gjelder ikke bare oss, men for eksempel også lærer- og vernepleierutdanningene, sier Aasland.

– Hva da?

– At det er et problem, fordi veiledning av studenter – både på bachelor-, master- og doktorgradsnivå, med noen unntak – foregår på norsk i dag. Det står også i bachelorprogrammet at undervisning skal foregå på norsk.

– Kommunikasjonen er sykepleiernes viktigste verktøy

Aasland påpeker at studentene forholder seg stort sett til norske pasienter.

– Studentene er i en norskspråklig virkelighet, med de nyansene det ligger i det.

Kommunikasjonen er det viktigste verktøyet sykepleierne har. Derfor er språket så viktig.

Det er vedtatt at studenter i hele landet må ha minst karakteren 3 i norsk for å kunne studere sykepleie. Det gjelder fra 2019.

– Engelsk er en viktig del av fagspråket for sykepleieutdanningen. Engelsk litteratur brukes i alle programmene, og mye av forskningslitteraturen er internasjonal og engelskspråklig. Det er i veiledningen det er svært viktig at man har et godt språk, for nettopp å få frem nyansene i kommunikasjonen mellom lærer og student, sier Aasland.

– Norsken må ikke være perfekt

Han synes det er fint å ta inn folk fra andre land og kulturer som snakker andre språk.

– Men norsken må være på plass.

– Da begrenses utvalget av søkere veldig, norsk er ikke akkurat et verdensspråk?

– Norsken må ikke være perfekt, slik er det heller ikke må være for studentene. Jeg er enig med rektor om at kravet skal være B2.

– Hva er det?

– Det er en EU-standardisering av språknivå. Rice sier de kan tilegne seg språket etter hvert. Men hva skal de gjøre i mellomtiden?

Egne undervisningsstillinger?

Aasland mener at man i framtiden kan differensiere mer mellom forskerstillinger og undervisningsstillinger:

– Dette er en stor prosess og henger sammen med hvordan karriereløpet er for undervisnings- og forskerpersonell ved universitet og høgskoler. I dag må man forske for å ha en karriere. Det holder ikke å være en god underviser, veileder eller lærebokforfatter. Denne diskusjonen må vi ta.

– Rart å kreve mindre av læreren enn studentene

– Det vil vel uansett være få som vil snakke engelsk? Og flere språk kan jo berike utdanningen også?

– Sikkert. Men det er rart at det skal være lavere krav til lærernes språkferdigheter enn studentenes. Er lærerne dårlig i norsk, vil veiledningen bli dårligere.

Aasland presiserer at han gjerne vil ha flere med internasjonal kompetanse inn i undervisningen:

– Det er viktig å få innspill utenfra. Men språket er så essensielt i utdanningen vår.

Han påpeker nok et potensielt problem når søkeren ikke kan norsk:

– Hvordan skal tilsettingsrådene vekte manglende norskkunnskap opp mot fagkunnskap? Det kan bli vanskelig.

– Kanskje det løser seg selv – hvis ingen utlendinger søker?

– Ja, det kan hende det ikke blir noe problem. Men det er nå systemene skapes, det er nå vi må påpeke hull i logikken. Etterpå er det for sent, sier Anders Aasland.

– Samme krav for alle utdanninger

Curt Rice er rektor på OsloMet, slik han også var på HiOA.

– Er det aktuelt å ha spesielle unntak for profesjonsstudiene når dere skal lyse ut stillinger?

– Det er de samme kravene som for alle utdanningene våre. Nokut skiller ikke mellom dem.

Nokut – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen – er institusjonen som fører tilsyn med kvaliteten på norske utdanninger og institusjoner.

– Skal rekruttere både nasjonalt og internasjonalt

– Er det ikke rart at kravene om norskferdigheter er større til studenter enn til dem som skal undervise dem?

– Det er helt ute av kontekst. Jeg skjønner ikke poenget. Vi skal rekruttere både nasjonalt og internasjonalt, sier Rice.

– Det ville vært utrolig hvis vi ikke skulle være åpne for å rekruttere internasjonalt. Her snakker vi ikke bare om OsloMet, men om alle universitetene, forsetter han.

– Sykepleie er en internasjonal utdanning

– For sykepleiere er språket det viktigste verktøyet, sies det?

– Det er klart at de skal få undervisning på norsk. Det er en dyp misforståelse at det ikke skal skje. Men Norge er en del av verden. Sykepleie er en av de mest internasjonale utdanningene som finnes. At en liten del av undervisningen kan være på engelsk, er bra.

Rice viser til at sykepleieyrket er verdens største profesjon, som enkelt kan brukes overalt i verden.

– Og det er av de tingene som er attraktivt ved utdanningen: Du kan jobbe i Norge, i Afrika, i USA. Man får seg en jobb.

Da er det ikke så dumt, mener Rice, at litt av undervisningen kan være på engelsk:

– Ja, selv om alle ansatte var norske, ville jeg oppfordre dem til å ta litt av undervisningen på engelsk. Dette landet må integrere seg i verden, ikke isolere seg.

– Ingenting å bekymre seg for

– Er det en idé å skille mellom forsknings- og undervisningsstillinger?

– Ikke i institusjoner for høyere utdanning, fastslår rektor Rice.

Han føyer til:

– Det er ingenting å bekymre seg for. Brorparten av undervisningen vil fortsatt skje på norsk.

– Hvordan vil studentene merke overgangen fra høyskole til universitet?

– Mange av forskjellene er formelle og gjelder forholdet til myndighetene. Studentene vil ikke merke det i stor grad. Men når de er i kontakt med andre ute i verden, vil de sikkert oppleve at andre lettere forstår hvilken utdanning de kommer fra, sier Curt Rice.