Reproduktiv og seksuell helse i Nord-Gudbrandsdal

Sel kommune har 6000 innbyggere og Otta som regionsenter. I juni 2015 ble vi på helsestasjonen i Sel kontaktet av Helsedirektoratet, som lurte på om vi var interesserte i å komme på et møte med dem.

På møtet ble vi fortalt om mulighetene til å søke om midler til å jobbe med utfordringer knyttet til ung seksualitet. Hvorfor de tok kontakt med akkurat oss, vet vi ikke, men regionsenterstatus, høye aborttall blant unge jenter og mange positive klamydiaprøver kan være blant årsakene.

Færre brukere

Tidlig på nittitallet innførte Sel kommune helsestasjon for ungdom. Vi har opp gjennom årene prøvd oss frem med ulike modeller, blant annet for åpningstider. Vi har hatt åpent både på kvelds- og dagtid.

De siste årene har vi merket at ungdommene gradvis har sluttet å komme. Noen ganger var det faktisk ingen der. Vi har undret oss over dette og hatt tanker om å gjennomføre en brukerundersøkelse.

Nå fikk vi denne muligheten. Utpå sommeren 2015 bestemte vi oss for å søke på midlene fra Helsedirektoratet, med mål om å øke antallet ungdommer som benytter seg av tilbudet vårt.

Søknaden blir skrevet

Å skrive en søknad er en prosess i seg selv. Kommunens ledelse, med rådmannen i spissen, må involveres, situasjonen per i dag må kartlegges, mål og tiltak må formuleres.

En forutsetning var at det ble inngått et samarbeid med Sex og samfunn. Vi ble også anbefalt å kontakte Rosa kompetanse. Etter flere telefoner til Helsedirektoratet, Sex og samfunn og kontakt med kommuneledelse ble søknaden utformet og sendt inn.

Spenningen var stor da vi i slutten av september 2015 fikk svar. Én million kroner var tildelt oss, en femdel av den totale potten på fem millioner. Sammen med Lillehammer var vi plukket ut til å representere Oppland. I tillegg var Rogaland valgt ut.   

Seks kommuner

En forutsetning for tildelingen var at det ble inngått et regionalt samarbeid, med Sel som vertskommune. Ungdommene tenker ikke kommunegrenser når de trenger hjelp. Vår erfaring var at ungdom fra de andre kommunene gikk på videregående skole her i Sel, og at vår egen ungdom gikk på skole i Lom eller på Dombås.

Nord-Gudbrandsdal består av seks kommuner. I tillegg til Sel er disse Skjåk, Lom, Vågå, Dovre og Lesja – små bygdekommuner med til sammen rundt 20 000 innbyggere, som har lang tradisjon for å samarbeide. Helsesøstre og jordmødre i de seks kommunene har hatt fire faste samarbeidsmøter i året fra tidlig på åttitallet.

Dermed var grunnlaget for samarbeid og fagnettverk allerede lagt for vår del. Etter hvert sa alle ja til å delta, og prosjektet kunne komme i gang. Prosjektet ble forankret i 6 K helse- og kommuneoverlegeforum, som er det regionale samarbeidet for skole og helse i Nord-Gudbrandsdal.

Ungdomsutfordringer

Den største utfordringen er at ungdom flytter ut etter videregående; folketallet er dessverre på vei ned. Mulighetene for jobb og utdanning er små, selv om antallet lærlingplasser har gått noe opp de siste årene.

Frafallet i videregående skole ligger omtrent på landsgjennomsnittet, og henvisninger til BUP ligger på rundt 8 prosent. Legekontorene rapporterer om forholdsvis høye tall for abort og seksuelt overførbare infeksjoner (SOI). Fra Ungdata vet vi at også stillesitting er et økende problem.

Ungdom forteller at terskelen for å flytte ut er lavere hvis man har en ikke-heterofil legning. I små bygdesamfunn er det vanskelig å være åpen om kropp og seksualitet.

Overordnete mål

Målgruppen for prosjektet var alle ungdommer mellom 13 og 25 år som bor eller oppholder seg i region. De overordnete målene ble formulert som følger:

• etablere et senter for seksuell og reproduktiv helse for studenter og unge voksne i Oppland og Rogaland fylker, med bedre tilgjengelighet målt i antallet klinikker, åpningstider og geografiske plassering
• lage en strategi for seksuell helse, der målet er at ungdom skal få et godt og sunt seksualliv med respekt for seg selv og andre
• redusere antallet aborter og uønskete graviditeter
• redusere antallet tilfeller av seksuelt overførbare sykdommer
• bedre den psykiske helsen
• bedre kvaliteten på generell og seksuell rådgivning rettet mot legning og kjønn
• øke kunnskapen om overgrep og hvordan man kan forebygge det

Prosjektets fem deler

1. Etablere et senter for ung seksualitet. Det vil si at helsestasjonen for ungdom, som alle kommunene har, ble utvidet med en times åpningstid, og det ble laget en oversikt over hvilke dager de ulike kommunene hadde åpent. Da kunne de unge velge hvilken dag og kommune de ønsket å henvende seg til.

Fra en masteroppgave om emnet visste vi at ungdommen ønsket det slik. Det ble gjort en stor jobb med markedsføring ut mot ungdom på flere nivå.

På dette senteret administreres LARC. Både helsesøstre og leger setter inn p-stav; lege og noen av jordmødrene setter inn spiral. I prosjektperioden var all prevensjon gratis for alle mellom 13 og 25 år.

Ungdom får samtaler og veiledning om temaer som kropp, kjønn og legning, prevensjon, SOI og psykisk helse. Opphentingsprogram for HPV-vaksinering blir gjennomført samtidig.

2. Kompetanseheving for jordmødre, leger og helsesøstre i regionen. Dette har bestått av hospitering på Sex og samfunn, der femten personer har deltatt. Over fem dager gjennomgikk vi temaer som LARC i teori og praksis, seksualundervisning i skolen og SOI, sex og funksjonshemning, kropp, seksualitet og identitet, samt et meget nyttig halvdagskurs med Rosa kompetanse.

3. Ansatt prosjektleder (sykepleier) i 50 prosent stilling og ungdomshelselege i 10 prosent stilling. Av risikofaktorene som ble oppgitt i søknaden, var muligheten for at vi ikke fikk tak i helsesøster eller jordmor her i Distrikts-Norge. Dette løste vi ved at helsesøstre og jordmødre som er ansatt fra før, utførte arbeidet direkte ut mot ungdommen.

Prosjektlederen har blant annet laget prevensjonspermer til alle helsesøstre og jordmødre i regionen, etter mal fra Sex og samfunn. Alle benytter metodebok fra Sex og samfunn, enten i papirform eller på nett.

4. Minoritetshelse. Jordmor kaller inn alle kvinner med minoritetsbakgrunn seks uker etter fødsel, etter mal fra Lillehammer helsestasjon, med spesiell vekt på etterkontroll og prevensjonsveiledning.

Det ble også opprettet en kvinnegruppe med seks deltakere fra ulike land og kommuner, der målet var å lette integreringen i Norge. Samlingene hadde temaer som for eksempel reisen til Norge, vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, og seksualitet og prevensjon.

Gruppen ble laget etter oppskrift fra Askim kommune, gjennom nettverket Hjelp som nytter i regi av RVTS øst. Gruppene for minoritetskvinner skal fortsette etter prosjektslutt. 

En mannsgruppe var også planlagt, men fordi det ikke fantes mannlige ressurser til å gjennomføre gruppa, ble det ikke noe av dette.

5. Forebygge og behandle SOI. Det ble satt opp utestasjoner for selvtesting av klamydia på alle de tre videregående skolene i regionen. Disse er fremdeles i funksjon.

Brukermedvirkning

Dette ble ivaretatt på flere plan. I oppstartsfasen ble det informert ute i elevråd på ungdomsskolene, og ungdommene fikk selv komme med innspill til hvilke tiltak som skulle innføres.

Det ble gjennomført møter med ungdomsråd i kommunene og i regionalt ungdomsråd.

Det ble også tatt kontakt med Skeiv ungdom, men på grunn av et lederskifte fikk vi ikke etablert et samarbeid med lokalforeningen her. I ettertid ser vi at Skeiv ungdom skulle deltatt, eller fått tilbud om å delta, i prosjektgruppen som hadde månedlige møter.

Mange ungdommer (mest jenter) har gjennom skolehelsetjenesten og helsestasjonen sagt fra om hvordan de ser for seg at tilbudet skal utformes.

Tiltak vi ikke fikk midler til

• SAMBA-team: SAMBA står for SAMarbeid BArn, og er et tverrfaglig team som skal arbeide med rus- og kriminalitetsforebygging, samt andre ungdomsutfordringer som kan oppstå i lokalsamfunnet. Teamet består av representanter fra blant annet kommunen, NAV, lege og politi
• helseuke i 9. klasse
• en app for Nord-Gudbrandsdal med informasjon om ungdomshelse
• utstyr. Vi fikk kjøpe en skjerm til bruk i gruppene og alt utstyr til å administrere p-stav og spiral. Benk til å ligge på fikk vi av fysioterapitjenesten i kommunen

Utfordringer

Det tar tid å iverksette nye tiltak, særlig når det er seks kommuner som samarbeider. Vi opplevde vansker med å få utdannet helsesøster/jordmor som prosjektleder. Men sykepleieren gjorde jobben på en god måte.

Ruskoordinatoren sa seg først villig til å ha en mannsgruppe, men på grunn av arbeidsmengden ble dette vanskelig. De vi spurte ellers, hadde fullt opp med arbeidsoppgaver.

En annen uforutsett utfordring var at noen leger i andre kommuner ikke kunne sette p-stav eller spiral på grunn av religiøs overbevisning.

Modell

I søknaden forpliktet vi oss til å være en modell for andre kommuner. Vi fikk laget en stor roll-up, som ble tatt med rundt der prosjektet skulle profileres. Prosjektlederen deltok med egen stand både på helsesøsterkongressen i 2016 på Lillehammer og på en landsomfattende folkehelsekonferanse i Bodø i 2016.

Prosjektlederen har også deltatt på Russens dag på en videregående skole. Der reklamerte hun for prosjektet og delte ut gratis kondomer. Dette var et samarbeid med helserådgiveren på skolen.

Ellers har det vært skrevet om prosjektet i avisa Norddalen, og vi har brukt Facebook for å informere. Vi har også hatt en artikkel i Tidsskrift for helsesøstre og god reklame på LaHs fagdag for helsesøstre i Oppland.

Erfaringer

Den mest positive erfaringen er at mange flere ungdommer kommer til helsestasjon for ungdom eller senter for seksuell helse. Men fortsatt er det stort sett bare jenter som oppsøker oss, og vi lurer på hva vi skal gjøre for å få guttene til å benytte seg av tilbudene.

I prosjektperioden har vi ført statistikk over hvor mange som har oppsøkt oss, og hvilke tiltak de har fått. I alt 578 jenter og 19 gutter har besøkt sentrene, inkludert teststasjonene. I tillegg kommer jenter som har tatt HPV-vaksine.

Vi fikk god kompetanseheving både på hospiteringen og gjennom kursdagene. Dette vil komme alle barn og unge til gode, også på skolene gjennom undervisning og helseuker, og vil bedre tilbudet til flyktninger på voksenopplæring.

Prevensjon

Klamydiastasjonene fungerer fint, og disse er lette å administrere nå i ettertid. Dette tilbudet benytter også guttene.

P-stav er et svært godt prevensjonsmiddel, men en del opplever mellomblødninger. Noen har god erfaring med en «kur» med p-piller som tillegg i tre måneder. Å sette p-stav er også en treningssak, og helsesøstre og jordmødre i regionen kan nå sette p-stav. Nå er det noen i hver kommune som setter p-stav. Spiral er det lege som administrerer, samt noen av jordmødrene.

Til sammen har vi satt 137 p-staver og administrert 163 klamydiatester.

Seksuell legning

Få ungdommer tar opp temaer knyttet til seksuell legning. Vi må spørre oss selv: Er vi gode nok til å møte de unge og til å fronte tilbudet vårt vedrørende legning og kjønn?

Åpenhet, både i hva vi sier og hva vi gjør, er alfa og omega. Vi må vise at vi mener det vi sier, være ydmyke og ha gode holdninger. Som helsepersonell må vi være klare til å ta imot det den unge har på hjertet og også stille spørsmål som kan vise vei videre. Dette er en treningssak, og man må vise med hele seg at man liker å arbeide med ungdom.

Ungdomshelselege

Vi har erfart at åpningstiden på senteret fra kl. 14.00 til 16.30 er riktig. Det er også en forbedring at ungdom kan velge kommune og dag de kan benytte seg av.

Vi har også god erfaring med å ha en ungdomshelselege på helsestasjon for ungdom. Hun kan følge opp ungdom med psykiske helseplager, som kan stå i fare for å falle ut fra videregående skole. Hun har i tillegg deltatt i planarbeid, blant annet med en plan for å forebygge fravær og frafall i videregående skole.

Sjekk for «alt»

Vi hadde god erfaring med at HPV-opphentingsprogrammet kom, og mange ønsker vaksine. Vi har også hatt god erfaring med å si i alle sammenhenger at helsesøstre/jordmødre arbeider med hele mennesket, det vil si både fysisk, psykisk, seksuell og sosial helse.

Vår erfaring er at ungdom kommer og vil sjekkes for «alt» av SOI. Da blir ikke en klamydiatest godt nok. Det må være tilbud om urinprøve og blodprøve for andre smittsomme seksuelt overførbare sykdommer. Dette ivaretas i de nye retningslinjene. Her må vi utnytte mulighetene vi får til samtaler og spørsmål om seksualitet, grensesetting, rus og så videre.

Ungdom med sykdommer eller funksjonshemninger må ikke glemmes. Opplæringen vi hadde om dette temaet, var veldig bra; det var synd at ikke flere møtte opp. Vi angret i etterkant på at vi ikke inviterte flere, blant andre ansatte innenfor tjenester for funksjonshemning og pleie og omsorg.

Ungdomsvennlighet

Vi tror det er viktig å ha et lokale som er ungdomsvennlig. Ta vekk leker og liknende hvis det er i de samme lokalene som helsestasjonen. Det anbefales å ha en egen avdeling for HFU eller et senter for ung seksualitet. Vi har også erfart at tilbud må markedsføres systematisk, gjerne årlig.

Alle tiltak burde fortsette

Ting tar tid, og et år går fort. Vi må ha mer tid for å kunne evaluere flere av tiltakene, blant annet ekstra timer hos jordmor etter fødsel, der spesielt minoritetskvinner vil bli prioritert. Selv om vi fikk utvidet prosjekttiden med tre måneder, skulle vi nok ønske at stillingene ble gjort faste, slik at alle tiltak kunne fortsatt.

Et samarbeid seks kommuner imellom er en utfordring i seg selv, da kommunene er ulike både i størrelse og organisering. Alle har det travelt fra før, og knapphet på ressurser når nye tiltak og oppgaver skal løses, kan være en utfordring. I vårt tilfelle gikk dette fint, siden alle var positive til å få det til.

Konklusjon

Helsestasjonen for ungdom / senter for seksuell helse har fått et stort løft gjennom prosjektet i hele Nord-Gudbrandsdal.

Vi vil anbefale andre kommuner å starte opp, og vi vil gjerne bidra med vår kunnskap hvis det er ønskelig.

Nå må vi fortsette det gode arbeidet som er satt i gang. Den viktigste faktoren for å lykkes med forebyggende helsearbeid er systematikk og tiltak som varer over tid.