– Også psykisk syke vil bety noe for andre

Å stå opp til samme tid hver dag. Måltid, samtaler og ro til faste tidspunkt. Slike forutsigbare rutiner er viktig for helsen, også når man er alvorlig psykisk syk.

Det fant Nina Helen Mjøsund i sitt arbeid med sin doktoravhandlingen i helsevitenskap ved NTNU. Hun disputerte 26. juni med avhandlingen God psykisk helse – fra hva til hvordan.

Hva bringer helse?

Mjøsund, som er psykiatrisk sykepleier, ville vite hvordan psykisk helse erfares av personer med alvorlige psykiske lidelser.

Derfor har hun intervjuet tolv personer som har vært innlagt i psykisk helsevern i Vestre Viken i minst to uker. Alle hadde en alvorlig psykisk lidelse, som schizofreni, bipolar lidelse, depresjon og rusavhengighet. De var i alderen 23 til 80 år.

Hun brukte såkalt salutogen tilnærming: Salus betyr helse, genese betyr opprinnelse.

– Jeg er opptatt av hva som bringer helse. Helse er ikke det samme som fravær av sykdom. Psykisk helse er alltid tilstedeværende, aldri fraværende, i motsetning til sykdom.

Innlagte ønsker praktisk kunnskap

Mjøsund ba dem beskrive en god dag og hva som fremmet psykisk helse mens de var innlagt.

– Flere sa: Det viktigste er å få orden på døgnet igjen.

– Var det overraskende?

– Nei. Men kunnskapsappetitten deres var overraskende. De er sugne på mer kunnskap. Ikke bare om sykdommen sin, de vil også ha kunnskap om hvordan de kan styrke helsen sin; praktisk kunnskap for å leve godt med en psykisk lidelse.

Det kan være alt fra å lufte på rommet før du skal sove til å ha en god tannhygiene.

– De alvorlige psykiske lidelsene debuterer ofte i alderen 15 til 25 år. Det er jo da man skal lære å ta vare på seg selv, sier Mjøsund.

Som å bevege seg i en trapp

Psykisk helse ble opplevd som bevegelse, ikke en statisk tilstand. Som å være på vei opp eller ned en trapp.

– De beskrev følelsen av hvor de var i trappen: Å ha det bra er å være på toppen. Der kjenner de glede og tilfredshet og har interesse for livet.

I midten er det ok.

– Å være nederst beskrives ofte med metaforer som «å ligge i grøfta, i kjelleren, ligge nede». Dette kan vi alle kjenne oss godt igjen i.

Mjøsund trekker fram at sykepleieren spiller en sentral rolle for pasienten som har døgnopphold.

– Relasjonen mellom pleier og pasient er vesentlig for at oppholdet skal bli bra. Flere av deltakerne hadde vært innlagt mange ganger, og de trakk fram betydningen av kontinuitet i relasjonene til helsepersonell.

Trenger hjelp til å være venn

Alle hun intervjuet dro fram at interesse og engasjement har mye å si for helsen. Det beste er å sitte i ørelappstolen og lese Sigrid Undseth-bøker, sa en dame på 72. Jernbanehistorie, småfugler og kakebaking var andre interesser de hadde.

– Å ha interesser er grunnleggende for et godt liv, og de fleste vet hva som er bra for dem, sier Mjøsund.

Å ha relasjoner til andre er like viktig:

– Å ha noe å gi, og bety noe for andre, er like viktig for dem som er syke som for oss alle.

Men de kan trenge hjelp til å fylle sine egne forventninger om hva for eksempel en god kompis gjør. For hva er det å være en god venn for noen? En god mor? Jo, det er blant annet å være en som følger opp.

– Men så greier de det ikke, fordi de er syke. Da kan sykepleier hjelpe med å sende en melding, så pasienten kan fylle rollen som venn.

LES OM sykepleieren som ble vendepunktet for pasienten i psykiatrien

Helt energiløse

De hun intervjuet beskrev en opplevelse av energi som var sammenfallende med opplevelsen av psykisk helse.

– På toppen av trappen kjente de seg vitale, de hadde krefter. Nede var de helt energiløse.

En mann sa om det å være nederst i trappen: «Det er som om motoren harker.» En annen la til: «Ikke bare det, batteriet er flatt også.»

– Tenk på pasienten som ikke orker å dusje, bare ligge i sengen. Vi sykepleiere kan fort tenke at pasienten er lat. Man kan bli litt irritert og si «ærlig talt, du må jo stelle deg». Men hvis vi vet at nå opplever de den totale energiløsheten, kan vi sykepleiere bidra bedre.

– Vet ikke sykepleierne det?

– Håper det. Men det har jeg ikke undersøkt.

Sykepleiens kjerne

– Det er mye sunn fornuft i dine funn?

– Ja, det er det. Men det er forskjell på det banale og det basale. Også personer med alvorlig psykisk sykdom trenger å få dekket de grunnleggende behovene for helse og velvære, påpeker hun.

– Hvis ikke det basale dekkes, som nærhet og bevegelse av kroppen, kan du dø. Dette er grunnleggende sykepleiekunnskap. Sykepleiere må være seg bevisst at omsorg og ivaretakelse oppleves helsefremmende av pasienter i psykisk helsevern.

Mjøsund ble truffet da hun leste et sitat av Florence Nightingale:

– Hun sa at det er først når de grunnleggende behovene som mat, drikke, frisk luft og bevegelse er ivaretatt at vi ser hvilke sykdomssymptomer som er igjen. Dette understreker sykepleiens kjerne, der både helse og velvære fremmes og sykdom behandles og forebygges, mener Mjøsund.

–  Behovene er ferskvare og må ivaretas kontinuerlig.

– Hvordan står det til med sykepleien i psykisk helsevern?

– Jeg tror både og. De fleste med alvorlig psykisk sykdom lever i kommunene, min studie er fra spesialisthelsetjenesten.

– Si hei når du kommer

– Å bety noe for noen – hvordan kan man som sykepleier dekke de behovene?

– Inngå i ekte relasjon med pasienten. Vis at pasienten betyr noe, si ha det når du går fra jobb, stikk innom og si hei når du kommer. Vektlegg betydningen av å ha kontakt med familie og venner, hjelp dem med å opprettholde kontakt. Send melding for dem. De nye verktøyene gjør det jo enklere å opprettholde kontakt enn før, inkludert med barn og pårørende.

Under hele arbeidet med avhandlingen har Nina Helen Mjøsund samarbeidet med fem personer som har erfaring enten som pasient eller pårørende. Hun kaller dem forskningsrådgivere.

– Vi har skrevet to artikler sammen om involveringen. Den ene handler om at slik brukermedvirkning øker kvaliteten på forskningen, sier hun.

Mjøsund er nå fungerende forskningssjef og leder av FoU-avdelingen på klinikk for psykisk helse og rus i Vestre Viken.