De ble smittet av sine menn

Den 21 år gamle studenten, Soe Moe Phye, har imidlertid bestemt seg. Han skal ikke bli en del av denne statistikken. Han så nemlig sin egen far dø av aids for fire år siden etter en lang og smertefull dødskamp.

Dessuten har han eneansvaret for sin hiv-syke mor, 52 år gamle Mya Mya Ave. Hun ble smittet av sin egen mann.

– Jeg ble sint da jeg oppdaget at mannen min hadde smittet meg. Han jobbet på en av elvebåtene og var borte i lange perioder. Han fortalte ikke hvordan han ble smittet, og jeg spurte heller ikke. Nå er raseriet over. Jeg har forsonet meg med sykdommen, forteller hun.

I partiets eie

Det er tredje gang Soe Moe Phye følger moren til behandling ved NLD Aids Center i utkanten av millionbyen Yangon. Hun er allerede tydelig preget av sykdommen – er svimmel og sliter med en sterk hodepine. Likevel er hun heldig som har fått én av de 200 plassene på Myanmars eneste aidssenter – et land som har flere hundre tusen hiv- og aids-smittete.

Senteret drives av fredsprisvinneren Aung San Suu Kyis eget parti, NLD–National League for Democracy. Det er også hun som er senterets høye beskytter.

Sjefen selv er hiv-smittet

Det er tidlig morgen i Yangoon. U Thein Htay, som er leder for NLD Aids Center, sitter inne på kontoret. Det er allerede en kø av folk som venter på å få utlevert medisinene sine. Han er 77 år, men ser yngre og sunnere ut enn de fleste pasientene som står utenfor i den brennende sola. Men han er én av dem – en hiv-smittet.

– Jeg ble smittet for flere år siden. Jeg må bruke de samme medisinene som mine egne pasienter, sier han.

Pasientene kommer fra hele landet. De kan bo gratis i to måneder ved senteret mens de er under behandling ved nærmeste sykehus som har det overordnete medisinske ansvaret. Senteret deler ut og injiserer medisiner, måler blodtrykk og påser at pasientene følger det medisinske opplegget. I tillegg gir de informasjon, råd og hjelp om hvordan de skal mestre hverdagen og unngå å smitte andre.

Ei vakker kvinne

– Dette er meg – før jeg ble syk.

41 år gamle Khin Htwe rekker fram mobiltelefonen. Den viser ei vakker og selvsikker kvinne som ler mot fotografen. Hun står og holder armen rundt en mann – ektemannen. Det var han som smittet henne.

– Se så tykk og rund jeg var.

Nå ligger hun avmagret på sivmatta si på gulvet. Sykdommen har herjet kroppen i lang tid. Hun orker knapt å røre seg. Likevel smiler hun takknemlig. Her, under bildet av landsfaderen, Aung San, far til nobelprisvinneren Aung San Suu Kyi, føler hun seg endelig trygg. Hun har ikke lenger noe håp om å bli frisk. Men her møter hun omsorg og får medisiner og livsforlengende behandling.

Hun fikk påvist hiv for 10 år siden etter at mannen hennes hadde blitt testet og funnet hiv-positiv. Men det skulle gå tre-fire år før hun selv fikk komme under behandling – som hun, av uvitenhet, valgte å avbryte etter kort tid da hun begynte å føle seg bedre.

– Jeg fikk ingen informasjon. Jeg ante ikke hvilken risiko jeg tok.

I fjor sommer utviklet sykdommen seg dramatisk etter et malariaanfall. Hun fikk store problemer med å svelge. Klarte ikke å ta til seg mat. Sykdommen hadde slått til – mye verre enn før. Nå har hun ikke lenger krefter igjen. Men et svakt smil blafrer over ansiktet idet hun rekke oss mobilen med bilde av datteren på 16 år. Hun har ikke hiv. Hun testet negativt.

Diktaturets svik

NLD Aids Center ble etablert i 2002 og er det eneste i sitt slag i Myanmar. Det gir en smertelig påminnelse om en hiv- og aidsepidemi som har fått vokse seg stor under 30 år med diktatur og borgerkrig.

Myanmar er ett av de hardest hiv-rammete landene i hele det sørøstlige Asia. Ifølge tall fra WHO, Verdens helseorganisasjon, er det over 210 000 hiv-smittete i landet. Internasjonale hjelpeorganisasjoner og landets egne opposisjonspolitikere frykter imidlertid at tallet kan være det firedobbelte – over 800 000.

Men etter det første frie valget i 2015 har optimismen blusset opp – også blant de hiv- og aidssyke. Aung San Suu Kyis parti NLD vant valget. I det nye parlamentet sitter blant annet Phyu Phyu Thin, en utrettelig forkjemper for hiv-pasientene rettigheter. Allerede på 1990-tallet gikk hun ut på barrikadene og anklaget militærjuntaen for ikke bare å neglisjere den enorme hivepidemien i landet, men også for å skjule den. Juntaen svarte med å fengsle og trakassere henne.

I dag sitter hun i det nye parlamentet og er en nær alliert av Aung San Suu Kyi. Målet deres er at 90 prosent av alle hiv-pasienter skal ha tilgang på livsnødvendige medisiner som blant annet ART-antiretroviral terapi. I dag har knapt 25 prosent slik tilgang.

Mirakelbabyen

Hein Thet på 11 måneder krabber rundt på det nakne gulvet – totalt uvitende om at han er et lite mirakel i Myanmar.

For han er frisk som en fisk til tross for at begge foreldrene hans er hiv-smittet, og det er ingen selvfølge i dette krigsherjete landet. Moren hans, San Dar Aung, følger ham stolt med øynene. De er nemlig blant de få heldige som har fått plass på senteret.

– Jeg fikk påvist hiv for 11 år siden. Det var mannen min som smittet meg. Men vi var så heldige å få komme til dette senteret hvor vi fikk behandling og medisiner som skal holde viruset i sjakk og forhindre at vi utvikler aids. Nå lever vi et ganske normalt liv. Men da jeg ble gravid, ble jeg veldig redd. Jeg tenkte at nå ville barnet mitt bli smittet, og jeg kontaktet sentret i panikk. Men de beroliget meg. De skulle følge meg opp medisinsk. Dette skulle gå bra, sa de. Og da fødselen nærmet seg, tok de keisersnitt for å minske risikoen ytterligere for smitte.

Hun trekker sønnen inntil seg. De andre kvinnene kommer og setter seg rundt oss. Vil ta del i mirakelhistorien om det friske barnet. For flere av dem var ikke like heldig. De kom for seint under behandling. Barna deres ble hivsmittet under graviditeten eller fødselen.

Døende av aids

Egentlig skulle 32 år gamle Mae Joe Joe Aye ha forlatt senteret. Hun er så langt ferdigbehandlet, men fattig og hjemløs. Derfor får hun bli – inntil videre.

– Jeg har ingen steder å dra. Familien min kastet meg ut da jeg testet positivt for seks måneder siden. De skammet seg og var redd for å bli smittet, forteller hun. Datteren på åtte år bor hos slektninger.

– Jeg savner henne, sier hun.

Hun reiser seg og tørker svetten av den unge kvinnen som ligger på sivmatta ved siden av henne. Det er San San Pa på 27 år. Livet går mot slutten. Hun har langt framskridende aids og klarer knapt å ta til seg næring. Ligger for det meste i en døs.

Det er ingen sykepleier i rommet. Det er ingen sykehuskokker på kjøkkenet eller renholdspersonale i gangene i den svære villaen. Det er pasientene selv som hjelper hverandre, som koker maten og holder rent.

– Det er en del av filosofien vår. Det er god medisin i å hjelpe andre. Det skaper samhold og holder tankene vekke fra egen elendighet. Dessuten har vi ikke råd til ansettelser, sier senterlederen.

Skammen

Også andre kvinner forteller at de ble isolert og jaget vekk fra landsbyene sine da det ble oppdaget at de hadde hiv. Og lederen, U Thein Htay, kan bekrefte at mange hiv-smittete fortsatt blir isolert og stigmatisert 35 år etter at verden fikk øynene opp for sykdommen for første gang.

– Det er fordi mange fortsatt forbinder hiv og aids med dårlig moral og skjørlevnet. De vet ikke nok om hvordan hiv smitter fordi sex er et tabubelagt emne i Myanmar som få eller ingen snakker høyt om.

Det fikk han selv merke da han fikk sykdommen.

– Jeg kommer fra en såkalt ressurssterk familie. Jeg hadde en god jobb, kone og barn. Jeg valgte å forlate familien for å skåne dem fra stigmatisering og baksnakking. Nå er det over åtte år siden jeg så dem sist.