Jubileumsboken
Mens arbeiderne fremstod som en masse, var funksjonærene individer.
Her fra går skibe het jubilumsboken til Bergen Mekaniske Versteder i 1955. Bedriften markerte på denne måten sitt 100-årsjubileum.
Det var her min far arbeidet fra han var 14 til han døde 63 år gammel. Hjemme hadde boken en sentral plass i bokhyllen. Boken ble viktig for meg. Særlig bildene.
Her fant jeg bilder av far, morfar, onkel og «filletante» som var bedriftsykepleier – og i en periode generalsekretær og fylkesleder i NSF. Jeg var stolt av å finne trykte bilder av slekten. Jeg måtte ha forstørrelsesglass for å kunne gjenkjenne dem på gruppebildene med opptil 100 mann. Far stod i nest bakerste rekke omgitt av andre tømrere og snekkere. De var alle i grovt arbeidstøy.
Boken synliggjør godt at det er forskjell på folk. Noe jeg skjønte tidlig i livet. Arbeiderne framstod som masse. Det var annerledes med funksjonærene. De fremstår som individer, er velkledde og pene i tøyet. Fire til seks i gruppebildet med plass til fullt navn i bildeteksten. Direktøren og styrets medlemmer har hver sitt bilde der de ser rett inn i kameraets linse, blir foreviget og trykket i stort opplag gitt som jubileumsgave til de ansatte.
På den måten havnet jubileumsboken i mine foreldres bokhylle og i mitt eget unge fang der jeg satt med forstørrelsesglass og gradvis skjønte at det er forskjell på folk - og at det ikke trenger å være sånn.
Denne kommentaren stod først på trykk i Sykepleien 3/2013.
0 Kommentarer