Svaret er salutogenese

Aaron Antonovsky lanserte i 1979 teorien om salutogenesen, der han avviste dikotomien god helse – sykdom. I stedet mente han at god helse er en kontinuerlig prosess bygget opp av en rekke faktorer, som mestring og innstilling til livet. Det gir blant annet «opplevelse av sammenheng». Etter ­Antonovskys for tidlige død har ­flere forskere fortsatt å arbeide med salutogenesebegrepet. Bengt Lindstrøm og Monica Eriksson er to av dem, med Lindstrøm som verdens første professor i salutogenese.

Gjennom boken «Haikerens guide til salutogenese» forsøker forfatterne å gi oss svaret på helsens opprinnelse, inspirert av Douglas Adams› «The hitchhiker's guide to the galaxy». Forfatterne gis rett i at inspirasjonskilden er langt morsommere enn deres bok. Men som en kortfattet innføring i salutogenesebegrepet fungerer den godt.

Forfatterne forsøker å vise at salutogenesen kan brukes som teoretisk grunnlag til støtte for WHOs Ottawa-charter – det sentrale dokumentet om helsefremmende arbeid fra 1986. Det er interessant. At salutogenese i ­boken knyttes til arbeidet med global folkehelse og helsearbeid blant barn og unge kan også ses på som et innlegg i samfunnsdebatten: Hvor retter vi fokus i forebyggende arbeid? Det samfunnsøkonomiske perspektivet er også relevant, og ved å inkludere det aktualiserer forfatterne temaet­ ytterligere. Ikke bare har helsesvikt store konsekvenser for hvert enkelt individ, men det har også økonomiske følger for storsamfunnet.

Kapitlet med diskusjon av kritikk mot salutogenesen styrker forfatternes troverdighet.

Gode og enkle illustrasjoner bidrar til forståelse av begrepet. Generelt er kapitlene korte. Det gjør boken lett å lese, også på farten og når tiden er knapp. I teksten hadde boken riktignok vært tjent med kildehenvisninger i tallform. Det hadde vært et enkelt og ryddig grep fra forlagets side. •