- Bør overvåke minst to timer etter en overdose

Helsedirektoratet har nettopp sluppet to retningslinjer for rusbehandling. De nye retningslinjene gjelder avrusning, samt behandling og rehabilitering av rusproblemer og avhengighet.

- Endelig, sier  Stian Biong. Han er sykepleier og professor i psykisk helsearbeid, og har vært med på å jobbe fram retningslinjen for avrusning.

- Vi har ikke hatt faglige retningslinjer på rusfeltet før nå.

Oppfølgingstid

I retningslinjen han har jobbet med, behandles overdosearbeidet spesielt.

- En viktig anbefalning går på oppfølgingstiden etter en overdose,  sier Biong.

- Vi anbefaler at helsepersonell overvåker den som har tatt overdose i minimum to timer etter oppvåkning. Dette fordi det er fare for ny overdose på samme dose, når motgiften slutter å virke. 

- Gjøres ikke dette i dag?

- Nei, det er varierende praksis, og det er bakgrunnen for at dette ble tatt inn i de nasjonale anbefalningene. 

Analyserte overdosene

Biong og flere andre forskere satte seg ned og analyserte alle overdosedødsfall i Oslo i en treårsperiode.

- Når vi gikk inn i omstendighetene rundt de enkelte overdosedødsfallene, så vi at mye manglet. Ikke minst på kontinuitet i behandlingen, oppfølging i etterkant og det å skape kontakt med den enkelte bruker. Vi så også at overdoser kan komme i klynger. Helsepersonell må være oppmerksomme på at det kan komme en ny overdose ganske raskt. 

Nå er den faglige retningslinjen på plass, men organiseringen som skal sørge for at den blir overholdt, gjenstår:

- Det blir en stor jobb å rigge helsevesenet slik at vi får en bedre oppfølging etter overdoser. Hva som skjer umiddelbart etter overdosen kan ha mye å si for langtidsutsiktene.

Fra nei til ja

Han mener det kanskje viktigste med anbefalningene at de som er på stedet og gir motgift, også skal forsøke å motivere pasienten til videre behandling - der og da.

- Det krever både pedagogisk og faglig innsikt å få et nei til videre behandling til å bli et ja, sier han.

Ifølge Biong er rusavhengige mest redd for å få abstinenser.

- Vi anbefaler derfor at opiatavhengige skal få tilbud om lavterskel substitusjonsbehandling umiddelbart etter en overdose - uten noe mer om og men, sier han og trekker frem Lasso-prosjektet i Oslo. Slik bør det gjøres over hele landet, mener han.

Biong mener også modellen med overdoseteamet i Trondheim er et eksempel til etterfølgelse:

- Der har de fått til en kjedetenkning hvor overdoseteamet på alle mulige måter forsøker å få pasienten inn til helsehjelp etter en overdose. Tilbudet bør være døgnkontinuerlig, utover det burde alle byer hatt et overdoseteam som jobber på samme måte som i Trondheim.

Overdoseteamet i Trondheim er ute på dagtid, mandag til fredag.

Gir sterke føringer

Anbefalingene i retningslinjene er ikke lovpålagte, men gir sterke føringer. 

I overdosearbeidet nevnes ambulansepersonell spesielt.

- Gjelder retningslinjene for andre som er først på stedet også? 

- Ikke uten videre. Retningslinjen er ment for spesialisthelsetjenesten. Samtidig kan spesialisthelsetjenesten inngå avtaler med kompetente kommunale tjenester. I den grad det bygges opp slike kommunale tjenester, så vil retningslinjen for avrusning gjelde for disse også, sier Biong.

Dette er Helsedirektoratetes anbefalninger ved overdoser:

1.  Ambulansepersonell bør administrere opioidantagonist, slik at abstinenser og brå oppvåkning unngås.
    
2. Ambulansepersonell bør spørre om hensikten var selvmord, samt om vedkommende har selvmordstanker, selvmordsønsker og/eller selvmordsplaner.
   • Det bør spørres spesielt om nylige relasjonsbrudd
   • Hvis personen bekrefter forsøk på selvmord, bør situasjonen håndteres i tråd med dette, og personen skal undersøkes på psykiatrisk akuttmottak eller psykiatrisk legevakt med tanke på videre behandling
   • Ambulansepersonell bør motivere personen til å bli med til legevakt eller rusakuttmottak hvis de oppfatter at vedkommende er i selvmordsfare, selv om overdosen ikke opplyses å ha vært et selvmordsforsøk
      
   • Ambulansepersonell bør undersøke personens fysiske tilstand i form av avmagring og/eller infeksjonstegn. Ved slike funn bør personen innlegges. 
      
   • Ambulansetjenesten bør transportere personen til legevakt eller sykehus dersom vedkommende vurderes til ikke å ha samtykkekompetanse, har et åpenbart behov for hjelp eller ikke kan ta vare på seg selv.
      
   • Ambulansepersonell bør ikke etterlate personen alene. Oppfølging etter en livstruende overdose bør som hovedregel vare i minst to timer.
      
   • Ved flere livstruende overdoser hos samme person samme dag, bør ambulansepersonell drøfte situasjonen med vakthavende lege, dokumentere forholdene og sørge for transport til legevakt eller sykehus. 
     • I slike situasjoner bør legen som behandler pasienten, vurdere å sende bekymringsmelding til fastlege og NAV/sosialtjeneste
     • Sendes bekymringsmelding uten pasientens samtykke, skal pasienten informeres om dette, få kopi av vedtaket og få informasjon om klageadgang.
        
     • Kommunal legevakt bør ha et system for mottak av ruspasienter og overføring til rusakuttmottak eller annen enhet for akutt rusbehandling. 
        
     • Helseforetaket bør sørge for et tilbud om tilrettelagt avrusning/stabilisering etter at pasienter har fått prehospital behandling for livstruende overdoser. Helseforetaket bør sammen med oppholdskommunen sørge for et direkte tilbud om midlertidig substitusjonsbehandling hos personer med opioidavhengighet etter livstruende overdoser.
       
       Her finner du retningslinje for  behandling og rehabilitering av rusproblemer og avhengighet
       Her finner du retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler