Unødig separasjon etter keisersnitt
Hud mot hud-kontakt umiddelbart etter fødsel regnes som det beste for mor og barn, men praktiseres i mindre grad etter keisersnitt, skriver jordmor Linda Merete Aasen.
Dette innspillet stod først på trykk i tidsskriftet Jordmora nr. 1 / 2016.
Som jordmor, med erfaring fra nyfødt intensivavdeling, vet jeg at omsorgspersonale her har mye oppmerksomhet rettet mot mor/barn-tilknytning. I disse tilfellene er barnet svekket eller sykt, og separasjon ikke til å unngå. På fødeavdelingen derimot, kan det for meg se ut til at jordmødre arbeider på en slik måte at man rutinemessig bidrar til atskillelse av mor og barn ved keisersnitt.
Rutiner, vaner og usikkerhet
The process of separation has been described as toxic
(Shonkoff & Garner, 2012).
Er det slik at jordmødre ikke verdsetter verdien av tidlig nærkontakt mellom mor og barn når fødselen skjer ved keisersnitt? Eller er det jordmødrenes rutiner og arbeidsvaner som gjør at det er vanskelig å implementere kravet fra mor–barn-vennlig sykehusinitiativ?
Er vi jordmødre usikre eller motvillige når det kommer til praksisendring? Er det avdelingens krav til effektivitet som gjør at vi skynder oss tilbake til fødeavdelingen med barn og far straks etter forløsningen?
Frykt for å kompromittere hygienekravet ved operasjonsavdelingen kan utgjøre et hinder for at mor og barn føres sammen. Kanskje er også det fysiske rommets størrelse begrensende.
En viktig forutsetning for mor/barn-vennlig omsorg er uansett godt samarbeid mellom jordmor og personale på operasjonsavdeling og postoperativ enhet.
Jeg mener det er viktig at vi er bevisste på den kunnskapen vi i dag har om hvor betydningsfull den tidlige hudkontakten mellom mor og barn er. Uavhengig av forløsningsmetode bør vi i helsevesenet strekke oss langt for å sikre et best mulig utkomme for de to.
Mange ønskelige effekter
Vellykket amming og mor/barn-tilknytning har lenge vært et mål i dette arbeidet, og det dokumenteres stadig flere ønskelige effekter:
Med tidlig hud mot hud-kontakt viser det seg at barnet suger tidligere og at mor kommer raskere i gang med morsmelk-produksjonen.
Mødre som har fått denne nærkontakten, fullammer oftere, produserer mer melk og ammer totalt lenger enn andre.
Et forhåndskodet oppførselssett setter barnet i stand til å finne brystet, selv om det får ligge uforstyrret og nakent hos mor. Dette aktivitetsmønsteret kalles også «neonatale reflekser», og i en bestemt rekkefølge vil barnet selv finne veien til brystet og etablere diing.
I naturen er det barnets initiativ å vekke morsinstinkt og morsomsorg. Barnet søker morens oppmerksomhet og kryper normalt selv til melkekilden dersom det ikke forstyrres. Kjærlighetshormonet oksytocin har en sentral rolle i dette samspillet, der mors-handlinger og omsorg er resultatet.
Rapporterer om sliten mor
Årsaken som oftest rapporteres i journalen som grunn til separasjon, er at mor er sliten etter keisersnittfødsel, og at hun derfor ønsker hvile. Dette stiller jeg meg ofte tvilende til. Kan det være slik at pleiepersonalet går for langt i å vurdere dette på mors vegne – en slags misforstått omsorg?
Til keisersnitt knyttes normalt en generell økt risiko både for mor og barn.
Med tidlig hud mot hud-kontakt er det for mor dokumentert mindre blødning, mer stabilt blodtrykk og en opplevelse av mindre smerte og ubehag knyttet til operasjonen.
Mødre som er tilbudt hudkontakt med barnet sitt, scorer oftere lavere på depresjonsskalaer etter fødselen. De kjenner høyere tilfredshet som mødre og føler oftere at samspillet med barnet er godt.
Barnet viser seg å ha dokumentert mer stabil og høyere temperatur. Den nyfødte får dessuten en raskere og lettere overgang til livet utenfor livmoren når det gjelder både respirasjon og sirkulasjon.
Forskning viser at både mor og barn har generelt økt kardio-respiratorisk stabilitet etter fødsel ved hud mot hud-kontakt.
Det nyfødte barnet har høyere og mer stabile blodsukkerverdier, og barnet utvikler sjeldnere gulsott. Videre gråter det mindre og gir uttrykk for trygghet og mindre stress når det ligger hud mot hud.
Nyere forskning leder oss nå til å tro at denne nærkontakten kan være med å bidra til å styrke barnets sosiale evner og intelligens senere i livet.
Finnes det i forskningen noen grunn til ikke å tilby hud mot hud-kontakt mellom det friske nyfødte barnet og en våken, stabil mor? Mitt svar er nei. Ingen forskning støtter separasjon etter fødsel.
Selv har jeg bare positive erfaringer knyttet til mor/barn-vennlig praksis, men jeg innser at vi som helsepersonell kan møte utfordringer i arbeidet med å legge til rette for dette.
Innspillet stod først på trykk i tidsskriftet Jordmora nr. 1 / 2016.
0 Kommentarer