Fra krisetiltak til suksess

Mange var skeptiske da Sykepleierhøgskolen i Tromsø startet med Desentralisert Sykepleierutdanning (DSU) høsten 1990. Studietilbudet var en nyskapning som ikke var prøvd andre steder, og mange mente blant annet at dette kunne bli en annenrangs utdanning og at man utdannet folk til arbeidsledighet. Men det som startet som et krisetiltak for å skaffe sykepleiere til distriktene i Troms, framstår i dag som en suksesshistorie.

Stor skepsis

På 80-tallet var det stor sykepleiermangel i Troms og noe måtte gjøres. Etter en rundreise i distriktene kom daværende rektor ved Sykepleierskolen i Tromsø, Arnfinn Andersen, på en løsning – nemlig desentralisert sykepleierutdanning. Man hadde hatt suksess med desentralisert lærerutdanning, så hvorfor ikke også sykepleiere.

Begeistringen for den nye utdanningen var stor ute i distriktene, men det var også mange som var meget skeptiske til prosjektet. Motstanden var stor i egen leir på sykepleierskolen, i Norsk Sykepleierforbund og i Nasjonalt fagråd for sykepleierutdanning.

Førstelektor Bente Norbye ved Desentralisert Sykepleierutdanning, UiT, beskriver spenningen og skepsisen rundt oppstarten av den nye utdanningen på følgende måte på UiT helseblogg:

- Som en av to lærere bosatt i distriktet var fallhøyden stor. Ville dystre spådommer bli sanne? Vi kjørte like eksamener for å ha et sammenligningsgrunnlag og hadde tett oppfølging av de 34 studentene som startet høsten 1990. Dette var en motivert gjeng damer, gjennomsnittsalder 30 år og med til sammen 75 barn! Disse damene brøytet veg i all skepsis og viste oss og alle studentene som skulle komme at det var mulig å ta en sykepleierutdanning uten å flytte til byen. Og ikke bare kunne – de viste oss at karakterene ikke bare var like, men også høyere enn hos Tromsøstudentene. Vi jublet og pustet lettet ut! Dette ble det avisoppslag av – tittelen på artikkelen i Nordlys var «Da bon- jenten slo by- jenten».

Siden første kullet har desentralisert sykepleierutdanning ved Universitetet i Tromsø (UiT) tatt opp 15 kull med sykepleierstudenter. Det har blitt utdannet 430 sykepleiere, både kvinner og menn.

Elektronisk læringsplattform

Teknologiske framskritt siden 1990 gav DSU mulighet til å utfordre undervisningsmetodene. Stor stas var det når Televerket i et utviklingsprosjekt i 1994 gav DSU tre Telefaxer og studentene kunne sende veiledningsgrunnlag på fax og ikke i post! DSU brukte videokonferanser som den første høgskolen i Troms og prøvde ut elektronisk læringsplattform før dette var etablert i utdanningene.

I 1998 slo stortingsrepresentanten Tor Nymo fast at desentralisert sykepleierutdanning hadde vist seg å være et populært tiltak for kvinner fra utkantene i Troms. Han spurte derfor utdanningsministeren, Jon Lilletun, om han ville «bidra til at dette utdanningstilbudet blir utvidet?» Statsråden svarte bekreftende og presiserte at dette ville gi «tilbod om høgare utdanning til mange som elles ikkje kunne ta slik utdanning.»

Lokalt samarbeid

Studentene fikk det meste av undervisning, veiledning og praksisstudier i sine lokalsamfunn. Fortsatt er studentene inndelt i grupper utfra geografi, og de har sin lokale sykepleielærer i distriktet. Læreren følger studentgruppene gjennom fire år.

- Dette er viktige aspekter ved å desentralisere en profesjonsutdanning. Sykepleierutdanning kan ikke gjøres alene framfor en datamaskin, men som universitet har vi vist at undervisningen kan flyttes nærmere studentene. Da imøtekommer vi en studentgruppe som vanskelig kan flytte og som er en fantastisk ressurs for sitt lokalsamfunn, ifølge Bente Norbye.

Samarbeidet mellom utdanning og kommune har også vært et kjennetegn ved DSU. Flere småkommuner gav studentene penger i utdanningsløpet mot at de skulle komme tilbake og jobbe når de var ferdig utdannet. Det var ikke snakk om store pengesummer, men nok til at folk følte en tilhørighet.

Knuser myter

Man har visst lite og ment mye om desentraliserte studier.

Nå viser evalueringen « Decentralized nursing education in Northern Norway: towards a sustainable recruitment and retention model in rural Arctic healthcare services» at nærmere ni av ti DSU-sykepleiere jobber i sin egen distriktskommune eller nabokommune og at over halvparten har fortsatt med videreutdanning.

En av de store utfordringene har vært å få nok kvalifisert helsepersonell i utkantstrøk, men det viser seg at de som studerer i sine hjemkommuner blir der over tid. DSU gir rekruttering og stabilisering av helsepersonell i distriktene.

I tillegg bidrar kjennskap til kulturen på stedet til at man imøtekommer befolkningens behov på en bedre måte.

Rekruttering

Ikke nok med at de nyutdannede vil jobbe i distriktet, det viser seg også at rekrutteringen er svært god.

- Det har ved alle opptak vært mer enn dobbelt så mange søkere som studieplasser. Skepsisen er gjort til skamme, for undersøkelser har vist at 97 % av de som har gjennomført studiet gjorde det på normert tid, og det er bedre enn ved fulltidsstudiet, ifølge prodekan Mari Wolff Skaalvik ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.

Studiet har hele tiden har hatt et tett samarbeid med kommunene, og tatt opp ekstra kull etter spørsmål fra dem. Da det i Bardu skulle etableres et senter for psykisk helsenytt, ble det opprettet et ekstra kull der for å demme opp for sykepleierne som fikk arbeid ved det nye senteret.

Studiet har også tatt opp et ekstra kull etter ønske fra Tromsø kommune; ei gruppe av DSU er nå i Tromsø i hvert kull.

- Studiet utviklet gode pedagogiske løsninger som også har vært nyttig for UiT. Tradisjonelt har jo læringa gått fra sentrum til periferi, hos oss har det vært like mye fra periferi til sentrum, forklarer Skaalvik.

Et prakteksempel

De positive erfaringene ble raskt etterspurt ved andre høgskoler og i andre kommuner. Etter hvert ble utdanningen også internasjonalt kjent, og det er i dag etablert forskningsnettverk innenfor desentralisert sykepleierutdanning med universiteter i blant annet Canada, Grønland, Island og Sibir.

- Vi kan konkludere med at desentralisert sykepleierutdanning gjennom 25 år har utviklet en studiemodell for vår tid. Den vil sikre tilgangen på sykepleiere i distriktskommunene, oppsummerer Bente Norbye i dag – 25 år etter oppstarten

I dag er tilbudet som startet som et krisetiltak i Nord-Norge spredd over hele landet, og nylig fikk de FLTs utdanningspris på 150 000 kroner.