Fra sykepleier til ordfører

Det er knappe to uker siden Guri Bråthen byttet ut sykepleieruniformen med ordførersmykket, og jobbhverdagen ser plutselig veldig annerledes ut.

Bare fem minutter etter vi har satt oss ringer telefonen. Lokalavisen vil høre hvordan det ligger an med budsjettet.

– En ny jobb er nok skummel uansett hvilken stilling det er, sier ordfører Guri Bråthen.

– Jeg har hørt at ordførerjobben kan være en litt ensom stilling, man står alene med en del ting. Det er jeg forberedt på.

Samfunnsengasjerte

At både ordfører og varaordfører i samme kommune begge er sykepleiere, er kanskje en tilfeldighet. Likevel sier de begge at det er en styrke.

– Jeg veit ikke om det er sånn at alle sykepleiere har et stort samfunnsengasjement, men jeg har det inntrykket av dem jeg kjenner i hvert fall, sier varaordfører Lene Melbye.

– Jeg har meninger om veldig mye, og de må jo ut et sted. Det å oppdage at man faktisk har mulighet til å være med å påvirke, det gjør noe med en. At man kan bruke fagbrillene på det, er og kjempeviktig, sier Melbye.

– Påvirker det å være sykepleiere noen av avgjørelsene dere tar?

– Man har jo fagbrillene på seg, men samtidig så er jeg forsiktig med å uttale meg som fagperson, sier Bråthen.

– Man må ha tunga rett i munnen, så det er politikeren som prater og ikke fagpersonen.

Ned i historiebøkene

Telefonen ringer igjen, denne gangen er det presten. Bråthen setter mobilen på lydløs.

Både hun og Melbye har blitt historiske ved å bli den første kvinnelige ordføreren og varaordføreren i kommunen. Det er likevel ikke noe de tenker så mye på.

 –Jeg har jo alltid vært kvinne og politisk aktiv, så for meg er det ikke unaturlig å ta en sånn rolle, sier Bråthen.

– Om vi kan gjøre en bedre jobb enn en mann skal jeg ikke påstå. Men det er noe med personlighetene våre og laget vi har med oss. Det er jo ikke vi aleine som skaper noe her i kommunen.

Tidlig krøkes

Med en far som var politiker, fikk Bråthen interessen for politikk inn med «farsmjølka». De siste åtte årene har hun vært aktiv i kommunestyret.

– Jeg har vært politisk interessert så lenge jeg kan huske, sier hun.

Bråthen vokste opp og har alltid bodd på Østre Toten. Nå skal hun selv styre stedet hvor både hun og hennes barn har vokst opp.

– Sykepleiere får nok et samfunnsengasjement ut i fra den jobben vi gjør. Vi ser hvor viktig det er å ha tilstrekkelig med ressurser og at de ressursene som fins blir brukt på riktig måte, sier Bråthen.

– Vi ser en del ting som gjør at man blir samfunnsinteressert. Vi ser helheten i pasientforløpet, og ser hva som fungerer bra og hva som kunne vært bedre. Det skaper engasjement å jobbe med folk.

Positiv innstilling

– Er det noen som er kritiske til at du har tatt over jobben?

– Det er noen som har kommentert det, men på en positiv måte. De syns det er bra at det kommer folk fra førstelinjetjenesten, som går inn i den øverste politiske rollen her i kommunen, sier Bråthen.

– Det kan jo tradisjonelt være slik at når man går inn i en ordførerrolle, har man en helt annen bakgrunn enn den jeg har. Jeg kommer jo fra det jeg kaller «gulvet» i hjemmesykepleien, jeg har jo ikke hatt noen lederstilling, sier Bråthen.

Melbye har heller ikke merket at noen har stilt seg negativt til at de to sykepleierne har tatt over styret.

– Jeg tror det er en styrke at Guri har den bakgrunnen hun har, sier Melbye.

– Selv om man har årelang erfaring som politiker, så er det til sist hvordan man forvalter rollen sin som er det viktigste. Det å få inn noen som er litt uslipte, og uten den lange politiske bakgrunnen, det tror jeg bare er positivt.

«En veldig snill mann»

Et spørsmål som ofte blir stilt til den kvinnelige ordføreren er: «du må jo ha en veldig snill mann?». Det spørsmålet synes de er ganske unødvendig og gammeldags.

– Det er et paradoks, det at de skal spørre om jeg har en snill mann. Fordi jeg har jo det, ellers ville jeg ikke hatt han i huset mitt. Men jeg veit ikke om folk går rundt og spør mannlige ordførere om de har snille koner. Det er vel bare en tradisjonell tankegang at det er vi som ordner og styrer i hjemmet, sier Bråthen.

Lar hybelkaninene ligge

De har begge et håp om at flere unge kvinner vil engasjere seg i politikken, selv om de skjønner at det kan være vanskelig for folk i tidsklemme å forestille seg at man har tid til politikk ved siden av. Bråthen tror man kan ta på seg litt ekstra ansvar, uten å legge så mye merke til det.

– Det henger mange lapper på kjøleskapet med møtedatoer. Men jeg tror det sklir av seg selv etter hvert. De som engasjerer seg er nok kanskje vant til litt høyt tempo, sier Melbye.

Om hybelkaninene får ligge en stund før de blir jaktet på syns de begge er helt greit.

– Av og til bare sitter jeg og ser på dem også, og tenker at «i dag skal jeg ikke gjøre noe». Man får et avslappa forhold til det, sier Bråthen.

– Det er faktisk ganske deilig, sier Melbye.

Stor overgang

Jobben som ordfører innebærer mye kontortid. Det er en utsatt stilling med et stort ansvar, og man må være mye borte hjemmefra.

– Skal jeg være helt ærlig, så har jeg ikke hatt ambisjoner om å bli ordfører før de seinere årene. Den ordførerjobben er jo, på godt og vondt, ikke noe alle trakter etter, sier Bråthen.

Å gå fra en jobb i hjemmesykepleien, til å styre hjemkommunen, kan være en stor overgang.

– Jeg savner arbeidsmiljøet mitt. Når man starter i ny jobb føler man seg kanskje litt ensom, selv om jeg prater med folk hele tiden og egentlig ikke er det. Det er noe med at man ikke er trygg i en ny jobb før det har gått en stund, sier Bråthen.

Melbye påpeker at det sies om andre stillinger at det tar i gjennomsnitt ett år, før man har satt seg inn i hvordan alt fungerer.

– Det handler om å jobbe seg inn i stillingen, få grep om hvor man deltar og legger trykket. I rollen som ordfører er det veldig viktig at man gjør stillingen til sin egen, sier Melbye.

Kommunikasjonsevner

En viktig del av jobben som ordfører er å snakke med folk. Kanskje blir de gjenkjent på bussen og turer på matbutikken tar lengre tid enn de pleide.

– Vi skal ikke vite alt eller kunne alt. Dette dreier seg om at man skal være litt ydmyk i rollen, men fortsatt tørre og snakke med folk. Det tror jeg er noe av det viktigste, sier Melbye.

Det å kommunisere med mennesker er noe de begge er godt opplært i. Det er ikke første gangen de har stått ovenfor samtaler som ikke nødvendigvis er lette.

– Der tror jeg vi kan ha en fordel i forhold til å ha sykepleierbakgrunn. Vi kan ta i mot informasjon og sortere den, for så å ha en god samtale. Hvis jeg møter en opprørt innbygger, så kjenner jeg at det er noe jeg handterer bra, sier Bråthen.

Offentlig person

På godt og vondt, blir man lokalkjendis ved å ha slike stillinger. Folk legger oftere merke til deg og vil gjerne dele sine meninger om saker og ting. Derfor er det viktig å sette klare grenser.

– Man må være veldig tydelig på når man trer inn og ut av en sånn rolle, og på hvilken måte man gjøre det, sier Melbye.

– Jeg mener ikke at vi skal gå rundt og være politikere 24/7, men vi må tenke litt på hva slags rolle vi har tatt på oss. Vi kan ikke ha en mening i et møte, for så å dra et sted på fritida og ha en helt annen mening, sier Melbye.

- Hvordan hadde det vært å gå tilbake til å være sykepleier?

– Det kan nok bli en litt rar posisjon, da vil kanskje folk føle at det er ordføreren som kommer for å hjelpe dem, sier Bråthen.                                                                       

– Målet er jo å bli gjenvalgt, det er planen ved å gå sammen om dette samarbeidet. Det er utgangspunktet mitt nå, og jeg ser ingen grunn til at det skulle være noe annerledes om fire år, sier Bråthen.