Hjelper barna raskere

– I Norge går det vanligvis en drøy måned fra mor melder sin bekymring til barnet får hjelp gjennom barne- og ungdomspsykiatrien. Jeg er bortimot allergisk mot ventetider og i Lindesnesregionen ville vi gjøre det annerledes, forteller Roy Madsen, klinisk sosionom og spesialrådgiver ved avdeling for barne- og ungdomspsykiatri (ABUP) ved Sørlandet sykehus.

Han har vært prosjektleder for prosjektet «Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen».

Permanent omorganisering

Det uforståelige prosjektnavnet til tross: Prosjektet har funnet en holdbar oppskrift på hvordan man kan gi barn rett hjelp på rett sted til rett tid i mye større grad enn før. For å få det til, måtte tjenesteapparatet i nabokommuner samarbeide nærmere enn før med spesialisthelsetjenesten og hverandre.

Fem kommuner i Lindesnesregionen gikk inn i prosjektet som startet i 2011. Åseral, Audnedal, Marnadal, Mandal og Lindesnes har til sammen over 25 000 innbyggere. Resultatene kom i 2013, og de var så gode at de fem kommunene og deres samarbeidspersoner hos ABUP ved Sørlandet sykehus nå har omorganisert seg permanent.

Evalueringen viser at det er fullt mulig å gi mye raskere hjelp for de barn og unge som ikke har de mest alvorlige problemene med sin psykiske helse, uten å øke budsjettet. Man må bare organisere seg på en annen måte.

Nye henvisningsrutiner

Hva har de så gjort?

Foruten mer samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten, har de innført nye henvisningsrutiner.

10 arbeidsdager i uka er omgjort fra ABUP til «kommune-BUP» for de fem kommunene. De ansatte i spesialisthelsetjenesten dette gjelder, har dermed en til to arbeidsdager i uka ute i kommunene og resten hos ABUP.

Nye henvisningsrutiner handler om å få fastlegene og barnevernstjenesten til å la være å henvise til ABUP når det er psykososiale problemer. Det skal kun gjøres ved tydelig psykisk lidelse. I stedet sender de saken til vurdering hos et inntaksteam som avgjør om saken skal løses kommunalt eller sendes til spesialisthelsetjenestens ABUP.

– Sitter det en og sier han er Jesus, henvises det selvfølgelig til ABUP. Men mye av barnas problemer handler om helt normale reaksjoner som ikke hører hjemme på nivået hos ABUP, sier Madsen.

Inntaksteamet består av tre fagfolk: Kommunal psykolog, en ABUP-ansatt som er lånt ut til kommunen (en såkalt «kommune-BUP») og en ansatt i kommunal psykisk helsetjeneste (familiesenter).

Sitter det en og sier han er Jesus,
henvises det selvfølgelig til ABUP.

Kortere ventetid og halverte henvisninger

Før ble mange av sakene som var henvist til ABUP sendt i retur med avslag. Det var med på å gjøre ventetiden lang. Etter prosjektet ligger ventetiden for barna oftest på tre dager, i gjennomsnitt på åtte dager.

– Rett tid er nå, ikke om seks uker. I det nye systemet får barna vanligvis hjelp innen tre dager, men skoleferien trekker gjennomsnittstallet opp, forklarer Madsen.

Prosjektet har også gjort at ABUP har fått halvert antall henvisninger. Det betyr ikke at de ansatte der tvinner tommeltotter. Flere av fagfolkene i spesialisthelsetjenesten bidrar i det nye systemet i kommunene, gjennom rådgivning og samarbeid. Per i dag er det totalt tre sykepleiere fra spesialisthelsetjenestens ABUP som har en slik dobbeltrolle.

Nye arenaer

– Det skal være to ansvarlige i alle saker. En fra kommunen og en fra ABUP, sier Elise Haugland Gill fra ABUP hos Sørlandet sykehus.

Hun er utdannet helsesøster med master i psykisk helsearbeid for barn og unge og har en dag i uka hvor hun tar den kommunale hatten på. Hun jobber med de minste barna som ikke har begynt på skole og sier arbeidsdagen ikke er så annerledes nå mot før.

– Det går i mye av det samme, men arenaen er flytta litt på, slik at vi er enda mer ute nå enn før, det vil si hjemme hos barna, i barnehagen eller på skolen. Der de lever livene sine.

Hjelper med samspillsvansker

– Hva er typiske problemer dere hjelper barna med i kommunen?

– For de minste handler det ofte om ulike former for samspillsvansker mellom barn og foreldre. Ellers kan vi hjelpe med for eksempel søvn- og spiseproblematikk, eller med sorgreaksjoner og barns reaksjoner ved samlivsbrudd. Vi jobber mye med foreldrene, sier Gill.

Hun forteller at det for eldre barn og ungdommer kan handle om ulike psykososiale vansker, reaksjoner på belastninger eller for eksempel ulike grader av engstelse, tristhet eller depressive symptomer. Eller atferd som er vanskelig å forstå og møte for omgivelsene.

– Generelt handler det for alle aldersgrupper mye om å bidra til å forstå barn og ungdoms uttrykk og behov.

Sammen med de ansatte i helsestasjon og skolehelsetjenesten eller på familiesenteret samarbeider ABUP med barn, ungdom, deres familier og nettverk.

Får behandlerflyt

– Med det nye systemet får vi lettere en behandlerflyt, ikke bare pasientflyt. Nå kan jeg lettere følge saken mellom de ulike tjenestenivåene, påpeker Gill.

Hun traff for eksempel en familie i kommunen sammen med helsesøster da barnet var fire år. Så fikk barnet behandling i ABUP og er nå overført kommunen igjen som åtteåring. Der kan hun samarbeide på nytt med helsesøster omkring barnet og familien hvis de har behov for det.

– Da er det trygt for familien at noen kjenner helheten og at de ikke trenger å fortelle alt på nytt igjen, sier Gill.

– Gull verdt

Familieterapeut og helsesøster Hilde Sveinall ved Mandal Familiesenter synes den nye organiseringen har gjort at hele tjenesten har blitt styrket.

– Det er gull verdt å kunne invitere med en fagperson fra «kommune-BUP» fordi vi da får veiledning og kan jobbe mer effektivt. Vi har god kompetanse fra før i kommunen, men med spesialistkompetanse til stede får vi drøftet og blitt enig om tiltak i samråd med foreldrene tidligere enn før. Dermed unngår vi at barn blir sendt rundt i systemet eller havner mellom stoler, sier Sveinall.

Lang ventetid hos ABUP

Dessverre viste prosjektevalueringen fra 2013 at ventetiden for barna som skal få hjelp fra ABUP ved Sørlandet sykehus fremdeles var like lang.

– Hvorfor har ikke ventetiden gått ned for de mest plagede barna også?

– Hovedgrunnen er nok at vi har flyttet ressurser fra ABUP til kommunene, og at teamet som dekker de fem kommunene også dekker andre kommuner. Dessuten er det nærmest en organisatorisk lov at alle organisasjoner vil justere seg mot maksfristen for å behandle en sak. Vi har ingen fristbrudd her hos oss og vår selvpålagte frist på 30 dager, men folk jobber jevnt og trutt hele tida, sier Roy Madsen.

Metoden spres

Pasienter og foreldre melder ikke om noen bedre behandlingseffekt av det nye systemet, sammenlignet med spørreskjemaet hos BUP fra 2006, men de er mer fornøyd med nærheten og ventetiden. Også samarbeidspartnere som helsesøstre, familiesentre og fastleger er svært godt fornøyd. Det viser evalueringen som bestod av spørreskjemaer til foreldrene og de unge, samt fokusgruppeintervju av ansatte i ABUP og i kommunen.

Nå er nytt grensesnitt vedtatt videreført i nye kommuner på Sørlandet, og lignende modeller prøves ut blant annet i Kvinesdal og Lillesand.