– Overgrep kan gi fødselsangst
Gravide som har vært utsatt for krenkelser og overgrep i helsevesenet kan utvikle angst for å føde.
Årsakene til fødselsangst kan være mange, forteller Mirjam Lukasse, jordmor og førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Hun har nylig publisert en artikkel om sammenhengen mellom overgrep i helsevesenet blant gravide, og fødselsangst.
Studie i flere land
Lukasses studie er resultat av et flernasjonalt forskningsprosjekt om gravide og fødselsangst. Fødselsangst hos gravide i Danmark, Belgia, Island, Estland og Norge har blitt kartlagt i studien. 2500 norske kvinner ble bedt om å besvare et spørreskjema der 33 spørsmål til sammen målte fødselsangst hos deltakerne og graden av denne.
– Studien viser en sterk sammenheng mellom fødselsangst og overgrep. Vi fant at de som har opplevd krenkelser eller overgrep i helsevesenet tidligere hadde større risiko for fødselsangst, sier Lukasse.
Grader av overgrep
Spørsmålene om overgrep i helsevesenet var delt i tre grupper som skilte mellom tre grader av overgrep; mild, moderat og alvorlig.
For å avdekke mild grad av overgrep i helsevesenet ble kvinnene spurt om de noen gang har vært utsatt for «grov fornedrelse eller krenkelse» og følt at noen hadde «presset deg eller ikke vist respekt for» synspunktene deres, slik at de i ettertid har vært plaget av det som skjedde.
– Resultatet viser at i Norge har 4 prosent av de gravide opplevd en mild grad av overgrep i helsevesenet, mens litt over 7 prosent har opplevd overgrep i moderat grad, påpeker Lukasse.
– De som hadde opplevd moderat grad av overgrep svarte ja på at de en eller annen gang hadde opplevd at «en ‹normal› hendelses innen helsevesenet plutselig har blitt til en veldig ekkel opplevelse uten at du riktig forsto hvordan det ble slik».
Få alvorlige
Kun i underkant av 1 prosent har opplevd alvorlige overgrep.
– Disse svarte ja på at de hadde opplevd at noen innen helsevesenet etter deres oppfatning hadde «forgrepet seg fysisk eller psykisk, misbrukt deg, utnyttet kroppen din eller ditt avhengighetsforhold til egen fordel», forteller hun.
– Resultatet viser at veldig få norske kvinner har opplevd alvorlige overgrep i helsevesenet, noe som selvsagt er bra.
Også i de øvrige landene var det få kvinner som oppga at de hadde opplevd alvorlige overgrep.
– I Norge oppga cirka 15 prosent at de har opplevd overgrep eller krenkelser i helsevesenet i en eller annen form i løpet av livet.
Store forskjeller
Her viste undersøkelsen store forskjeller fra land til land. Estland skåret høyest med cirka 30 prosent, Norge og Belgia skåret lavest med rundt 15 prosent. Men også Island og Danmark skåret høyt med rundt 25 prosent. Forskjellene overrasket Lukasse.
– Det handler om kultur i helsevesenet, derfor synes jeg det er rart at forskjellene på krenkelser i helsevesenet i de nordiske landene var så store, sier hun.
– Det er ikke så rart at Estland skiller seg ut. Som tidligere del av Sovjetunionen har de en helt annen kultur i helsevesenet. Når det gjelder de øvrige landene kan man lure på om spørsmålene ble tolket forskjellig, til tross for at alle ble spurt om det samme.
Mer utbredt i Pakistan
Lukasse understreker at helsepersonell i den vestlige verden sjelden begår krenkelser eller overgrep mot pasienter med vilje. Andre steder i verden derimot, hvor ansatte i helsevesenet har en sterkere maktposisjon, er overgrep og krenkelser mot pasienter mer utbredt.
– Jeg har jobbet tre år som jordmor i Pakistan og sett helsepersonell krenke gravide med fullt overlegg, forteller hun.
– Der risikerer pasienter å bli skjelt ut eller til og med slått hvis de ikke gjør som legen eller jordmoren sier. Dette skaper angst og mistillit og kan i verste grad føre til at pasienter unnlater å oppsøke helsehjelp når de trenger det.
Mer sårbare
Noen kvinner synes også å være mer sårbare for å utvikle fødselsangst og posttraumatisk stressyndrom, for eksempel kvinner som har opplevd overgrep, kvinner som opplever liten støtte fra partner og kvinner med psykisk sykdom.
– Kvinner med angstproblematikk blir lettere krenket og er generelt mer sårbare, sier Lukasse.
Hun mener sammenhengen mellom overgrep i helsevesenet og fødselsangst er viktig informasjon til helsepersonell som kan bidra til å forebygge krenkelser.
– Mange faktorer spiller inn på fødselsopplevelsen, ikke bare kvinnen selv, hennes erfaringer og forventninger til det som skal skje.
Viktig å lytte
I mange tilfeller kan helsepersonell bidra til å trygge kvinner med fødselsangst gjennom å lytte og ta henne med i planleggingen av det som skal skje. For eksempel ved å avtale smertelindring på forhånd.
Hun påpeker at terskelen for å ta keisersnitt generelt er blitt lavere blant norske kvinner. Hun støtter ingen av ytterfløyene i den norske fødselsdebatten for eller imot epidural.
– Jeg mener vi må lytte til kvinnen. Det er ikke jordmor eller gynekolog som skal bestemme om den fødende skal få epidural eller ikke, kvinnens ønske må veie tyngst.
Tidspress gir skuffelser
Ikke alle faktorer som påvirker kvinners fødselsopplevelse er like lett å gjøre noe med; som tidspress og personalmangel.
– Hvis man forventer at den samme jordmoren er til stede under hele fødselen, vil man sannsynligvis bli skuffet fordi tidspress og personalmangel gjør at jordmor ofte følger flere fødsler samtidig, sier Lukasse.
Innfrir ikke alltid forventningene
En annen viktig faktor er kvinnens forventninger til fødselen. Dette gjelder både forventninger til helsevesenet og sine egne prestasjoner som fødende. Undersøkelsen viser blant annet at sammenhengen mellom alvorlige overgrep og fødselsangst var dobbelt så stor for førstegangsfødende som for kvinner som hadde født før.
– For eksempel kan forventningen til bruk av smertelindring og kontroll bidra til å gi en negativ fødselsopplevelse hvis disse ikke blir innfridd.
0 Kommentarer