– Kjenner seg ikke igjen

I Sykepleiens avviksundersøkelse siterte vi en sykepleier som jobber på intensivavdelingen ved et sykehus i Rogaland. Nå kan vi fortelle at avdelingen er ved Stavanger Universitetssykehus, og vi har derfor ringt oversykepleier Wendy Bjørnevik Tønnesen for å høre hva hun sier til kritikken av driften og avvikshåndteringen ved avdelingen.

– For å rekruttere er vi helt avhengige av at folk snakker opp avdelingen. Vi har faktisk Norges fineste intensivavdeling med helt nye lokaler, sier hun aller først.

Kritikken

Her er noe av kritikken den anonyme sykepleieren har skrevet i undersøkelsen og utdypet på telefon til oss:

«Hele driften av intensivavdelingen er et avvik i seg selv. Grunnbemanningen er det største problemet, men avvik rundt dette avvises eller lukkes på for tidlig nivå. Vi har hatt samme grunnbemanning siden 1991, selv om pasientmengden og -kompleksiteten har økt. Det er langt ifra god praksis og mange ganger over grensa til det uforsvarlige. De siste tre årene har opp mot 40 prosent sluttet ved avdelingen. Vi har også mange utenlandske vikarer. Tillitsvalgte har telt igjennom antall vikarer den siste tiden. Summen utgjør over 70 forskjellige vikarer, hvor cirka 20 av disse kommer oftere igjen. Vikarene er daglig en del av bemanningen. Vi er cirka 100 ansatte og av og til er bemanningen dekket opp med nesten halvparten av vikarer på enkelte vakter.»

– Rammer sykepleiere

Oversykepleier Tønnesen ønsker ikke å la seg intervjue på telefon, men har gitt skriftlige svar på spørsmålene via e-post.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i at «hele driften av intensivavdelingen er et avvik i seg selv». Dette utsagnet rammer urettferdig de flotte, solide, faglig dyktige intensivsykepleierne som er ansatt i avdelingen. De er verken redde for å ta i et tak eller gi beskjed når de mener ting er som de ikke burde være. Kritikken rammer også anestesilegetjenesten som er dedikert og dyktige i den pasientbehandlingen pasientene tilbys. Jeg skulle likt å vite om utsagnet stammer fra en eller flere personer og om de virkelig jobber her per dags dato. Tilbakemeldingen fra de ansatte er at det er en god stemning på jobb, skriver Tønnesen.

Sykepleiens informant bekrefter at det er et kollegialt godt arbeidsmiljø, med sykefraværsprosent på rundt 7, men understreker at det er ikke dette kritikken går på.

– Utsagnet stammer fra flere. Flere har oppgitt driftsutfordringene som grunnlag for oppsigelse. Kritikken min retter seg ikke mot fantastiske kollegaer og profesjonene som daglig strekker seg langt for pasientsikkerheten. Kritikken er mot de som er ansvarlige for driften, det vil si arbeidsgiverlinjen, sier sykepleieren.

Lukker ikke avvik uten tiltak

– Hvordan behandler du og ledelsen over deg avvik som går på grunnbemanning?

– Grunnbemanningen har vært en utfordring i alle år, men avdelingen har alltid fått ansette de spesialsykepleierne vi klarer å rekruttere og har kunnet ansette i overtallighet, sier Tønnesen.

– Kan det skje at du eller ledelsen over deg lukker avvik uten at tiltak er iverksatt?

– Jeg opplever ikke det. På forsommeren i fjor kom en bekymringsmelding fra tillitsvalgt og verneombud angående tap av intensivsykepleierkompetanse, språklige utfordringer, arbeidsbelastning, rekruttering, drift og fagutvikling. Det ble stilt spørsmål ved forsvarlighet. Divisjonsdirektøren tok meldingen opp i ledergruppen ved sykehuset og det ble gjort en medisinskfaglig vurdering av forsvarlighet og fylkeslegen ble informert. Meldingen ble også tatt opp i divisjons-AMU hvor tillitsvalgt er representert, og oversykepleier har vært inne og redegjort for handlingsplan. Intensivavdelingen har opp gjennom årene hatt jevnlig tilsyn fra offentlige instanser. Den siste var nå i februar fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap som så på opplæring og vedlikehold av medisinsk teknisk utstyr. Det var ingen merknader i forhold til intensivavdelingen.

Tønnesen legger til at det internt på avdelingen har vært jobbet aktivt med arbeidsmiljø og fagutvikling. Avdelingen har årsplan hvor det er mulig å komme med ønsker i forhold til turnus og stillingsstørrelse. Tillitsvalgte og verneombudet har vært aktive bidragsytere.

Sykepleierens informant forteller om en annen hverdag hvor det ikke er tid til å holde seg faglig oppdatert.

Årsverk nær fordoblet

– Er du enig i at grunnbemanningen er det største problemet?

– Det er en utfordring fordi det tas utgangspunkt i et gjennomsnittsantall pasienter per døgn, og her har tallet vært sju. Det betyr at ved overbelegg eller ved ekstra utfordrende pasienter må det leies inn ekstra bemanning. Høy vaktbelastning er også en utfordring. Den er delt med halvparten på dag og halvparten kveld/natt og hver tredje helg.

Tønnesen tilbakeviser sykepleierens påstand om samme grunnbemanning som fra 1991. Den har tvert imot nesten fordoblet seg, mens pasienttallet har gått litt ned.

– I 1996 hadde intensivavdelingen 63,75 budsjetterte årsverk på 606 pasienter, mens i 2015 er det 108 årsverk på 597 pasienter. Men det drives mer avansert pasientbehandling ved intensivenheten i dag for 20 år siden. Det har vært stor økning i postoperativ aktivitet og pasientenes diagnoser er mer komplekse. En del av pasientene har behov for lenger overvåkingstid.

Før var

– Den lave grunnbemanningen karakteriseres som langt ifra god praksis og på grensa til det uforsvarlige. Kommentar?

– Lederne på de tre enhetene tilstreber å være føre var med hensyn til bemanning og beredskap. Det er vanskelig å forutsi antallet pasienter som kommer i løpet av en vakt. Ansvarshavende sykepleier har myndighet til å innkalle/pålegge sykepleiere når det er mange pasienter. Det er et veldig godt tverrfaglig samarbeid mellom vakthavende anestesilege og ansvarshavende sykepleier på vaktene, både i postoperativ og intensiv enhet.

– De siste tre år har opp mot 40 prosent sluttet ved avdelingen. Hva skyldes den høye turnoveren?

– Vi konkurrerer med oljebransjen, kommunene, universitetet, SAFER og andre private virksomheter. Høy belastning oppgis som årsak og noen går av med pensjon og noen flytter. Flere av dem som er gått av med pensjon tar ekstravakter. På hele sykehuset er det 120 ledige sykepleierstillinger i dag. Rekruttering og tiltak er for lengst satt på dagsorden av ledelsen.

Lav terskel

– Hva er rutinene for avviksmeldinger hos dere?

– Det skal være lav terskel for avviksmeldinger og vi har en intensjon om å behandle dem fortløpende.

– Går du eller andre i ledelsen jevnlig gjennom status på avvik og eventuelle tiltak på personalmøter?

– Avvik som kan gi en læringseffekt i avdelingen tas opp på personalmøter eller i «ukeslutt». Intensivavdelingen har nok et forbedringspotensial rundt gjennomgang av status på avvik. Avdelingsovergripende avvik blir tatt opp på ledermøtene i Medisinsk Service divisjon.

– Gjør dine ledere nok for å sikre riktig kompetanse og bemanning på intensivavdelingen?

– Ja.

– Mye frustrasjon

– Nesten halvparten er vikarer på enkelte vakter. Hva gjør dere med den utfordringen?

– Vi prøver å begrense bruken av vikarer og jobber med å rekruttere sykepleiere og spesialsykepleiere. Vi prøver å få kjente vikarer tilbake og å ha en god fordeling av vikarer mellom enhetene og på vaktene. Vikarene er erfarne spesialsykepleiere, noen av dem er i jobb som intensivsykepleiere, og mange av dem har gode innspill å komme med på pasientbehandling, fag og drift.

Sykepleieren som svarte i Sykepleiens avviksundersøkelse er glad for at Sykepleien skriver om dette.

– Det er mye snakk og frustrasjon rundt driften av avdelingen om dagen. Mange repeterer at vi aldri blir hørt av de som sitter på makta til å sette i verk tiltak som de ansatte mener vil kunne bidra til det positive. Derfor tror jeg mange av mine kollegaer vil bli glade for at noen "utenfra" også kan belyse driftsproblematikken på Stavanger Universitetssykehus, noe som dere gjør nå, sier vedkommende.