Vil forby lukket nattdress

- Lukket nattdress er en hel dress som kneppes eller lukkes bak. Dressen sitter tett inntil kroppen, forteller Berit Daae Hustad, leder i Rådet for sykepleieetikk.

- Pasienten har ikke tilgang til egen kropp i denne dressen. Når pasienten ligger i en stram nattdress, er det større fare for at de ansatte ikke oppdager at pasienten ligger i egen urin og avføring. I tillegg kan dressen være ubehagelig å ha på, sier hun.

I et innlegg i Sykepleien skriver hun: «Bevegelseshindrende tiltak er svært belastende og et alvorlig inngrep i demente pasienters liv, derfor burde en slik dress på generelt grunnlag forbys.» Hun utdyper:

- Dersom det ikke er noen medisinsk grunn til at en pasient med demens og uten samtykkekompetanse skal ha på en lukket nattdress, mener jeg det bør forbys å bruke den. Det må uansett søkes og gjøres vedtak på lik linje med andre tvangstiltak. Dersom pasienten selv ønsker å ha den på, er det noe annet, sier hun.

Kontaktet av opprørte sykepleiere

Bakgrunnen for dette er at Daae Hustad har fått flere henvendelser fra sykepleiere som er opprørt over bruken av denne dressen ved landets sykehjem.

- Hva slags henvendelser er det snakk om?

- Det er flere henvendelser. Noen er fra flere år tilbake, og noen er ferske. Jeg har i tillegg på eget initiativ spurt meg fore blant sykepleiere jeg har møtt i andre sammenhenger, og har fått bekreftet at nattdress brukes flere steder og noen ganger mot pasientens vilje.

- Hva er problemet med bruken av denne nattdressen?

- Situasjonene jeg har fått beskrevet, tilsier at det etter min vurdering skulle vært fattet tvangsvedtak, men jeg betviler at det gjøres for alle. Sykepleiere forteller at dressen blant annet brukes for at pasienten ikke skal ta av seg bleia i løpet av natten, og at det er for å spare personalet for ekstra bleieskift, sier Daae Hustad.

- Dette er noe som skjer på kvelden, og pårørende vet ofte ikke om at dressen brukes. Sykepleiere har fortalt at dressene er vanskelig å oppdrive, så noen avdelinger som har den, vasker og tørker den inne på avdelingen fordi de er redde for at den skal forsvinne, sier hun.

"Vemmelig dress"

I 2008 henvendte en sykepleier seg til rådet og sa: "Eg synes det er ein vemmelig dress, der pasientane kan liggja våt av urin og avføring i timevis, eller ei heil natt utan at det vert gjort noko."

I innlegget skriver Daae Hustad:

"Enkelte forteller om pasienter som strever hele natten for å komme ut av dressen. Noen greier det etter timers kamp, og man finner dem med bleier revet i biter. Andre er for svake og utmattet til å protestere."

Dersom dressen brukes i medisinsk øyemed, for å unngå at for eksempel nyopererte pasienter med demens plukker i operasjonssår, er det en helt annen sak, mener hun. Da har den en hensikt og vil være i bruk i en kort periode.

- Det jeg reagerer sterkt på, er at sykepleiere forteller at dressen brukes for å spare personalet for tid, ikke at det er pasientens beste som er begrunnelsen.

I bruk i Stavanger

Kirsten Harstad er hovedtillitsvalgt for Norsk sykepleierforbund i Stavanger kommune. Hun er en av flere som ifølge Rådet for sykepleieetikk har varslet fra om bruken av lukket nattdress.

- Det startet med at en sykepleier henvendte seg til meg fordi hun hadde nektet å ta på lukket nattdress på en dement pasient. Pasienten hadde bare vært på avdelingen et par dager, og motsatte seg denne bekledningen. Sykepleieren mente det ikke var riktig å tvinge pasienten inn i nattdressen. Sykepleieren sa til meg at de andre nattevaktene reagerte negativt på at hun ikke hadde tatt på dressen, med begrunnelse at det sannsynligvis ville føre til ekstraarbeid med flere bleieskift for dem.

Kirsten Harstad mener at denne episoden reiser flere etisk dilemmaer, og  henvendte seg til alle virksomhetslederne i Stavanger kommune for å høre om lukket nattdress var i bruk, og om det var gjort tvangsvedtak på dette. Hun henvendte seg også til Rådet for sykepleieetikk.

Vil ha etisk refleksjon

Eli Karin Fosse er levekårssjef i Stavanger kommune. Hun bekrefter at dressen er i bruk til enkelte beboere ved kommunens sykehjem.

- Tilbakemeldingene fra virksomhetslederne ved de enkelte sykehjemmene er at bruken av nattdress alltid er frivillig. Det er en tilbakemelding jeg må stole på. Historien fra sykepleieren som ble formidlet til hovedtillitsvalgt Kirsten Harstad viser heller ikke at dressen ble tatt på uten samtykke. Sykepleieren handlet helt riktig: Hun tok ikke dressen på da pasienten nektet, sier Fosse.

Vurderer å slutte å bruke plagget

- Selv om det ikke er noen indikasjoner på at lukket nattdress har blitt brukt mot demente pasienters vilje ved Stavanger kommunes sykehjem, er vi i gang med et arbeid for hvor vi bruker denne konkrete saken for å øke den etiske bevisstheten og refleksjonen hos ansatte, sier hun. 

- Nå har vi sendt innlegget i Sykepleien ut til virksomhetslederne for etisk refleksjon. Når vi får tilbakemeldinger derfra, vil direktørens kvalitetsutvalg ta stilling til om vi skal slutte å bruke dette plagget, eller om det helt unntaksvis kan brukes. Det vi er helt enige om, er at det alltid må fattes tvangsvedtak dersom pasienten uttrykker aktiv eller passiv motstand mot å ha på seg plagget, sier Fosse.

- Flere aspekter

Kirsten Harstad synes det er positivt at bruken av nattdressen nå blir diskutert. Hun er også glad for at Rådet for sykepleieetikk kommer med et tydelig standpunkt.

- Hvorvidt pasienter alltid er i stand til å gi reelt samtykke til å ta opp en slik dress, er vanskelig å bekrefte og eller avkrefte. Uansett har denne saken flere aspekter som fagetisk råd påpeker i sitt svar, sier Harstad.

Fylkeslegen i Oslo: Fire tvangsvedtak

Petter Schou er fylkeslege i Oslo og Akershus. Han forteller at de kun har behandlet fire tvangsvedtak om lukket nattdress på fire år. Området han har ansvaret for har 110 sykehjem.

- Det er ukjent hvor mange som faktisk bruker en slik dress, mørketallene er antakeligvis store, sier han. 

- Bruk av lukket nattdress skal ikke brukes som et ressurssparende tiltak. Det er etter min vurdering det samme som å gi for mye medisiner for å roe ned pasienten, sier Schou.

- Ofte gjelder jo dette mennesker med langtkommet demens, så alternativet til lukket nattdress kan være medisinering eller å ligge våt i sengen om bleien plukkes av, sier han.

Daae Hustad mener dressen bør forbys overfor demente uten samtykkekompetanse, dersom det ikke er noen medisinsk grunn til bruken.

- Jeg vil ikke ha noe forbud, sier fylkeslege Petter Schou, og påpeker at det skal fattes vedtak dersom vedkommende aktivt motsetter seg tiltaket, eller at helsepersonell har grunn til å tro at det ville ha skjedd.

- I motsetning til Berit Daae Hustad i Rådet for sykepleieetikk har jeg tro på at sykepleiere klarer å utøve dette skjønnet godt, sier Schou.

Bruker dressen postoperativt

Christine Jærv Ekrheim er lokalgruppeleder i faggruppen for geriatri og demens i Oslo. Hun jobber ved ortopedisk avdeling på Diakonhjemmet, og forteller at de av og til må bruke lukket nattdress.

- Dette er for å unngå at pasienter med postoperativt delirium eller demens plukker på operasjonssåret eller drar av bandasjen, sier hun.

Hun forteller at de prøver å ikke ta på dressen mot pasientens vilje, men om det likevel er nødvendig, blir det registrert som tvangsbruk etter paragraf 4A.

Dressene som brukes på Diakonhjemmet er spesialsydde til formålet.

Kjenner du til bruk av denne nattdressen? Blir det gjort vedtak dersom bruken skjer mot pasientens vilje? Kommenter gjerne i feltet under, eller send en epost til aknbh@sykepleien.no