– Sykepleiere kan løfte fram de svake

Ole Frithjof Norheim (49) har ledet prioriteringsutvalget som la fram rapporten «Åpent og rettferdig – prioritering i helsetjenesten» 12. november. Nå er den sendt på høring. Fristen er 20. februar 2015.

Utvalget foreslår tre hovedkriterier for å prioritere blant pasienter: Helsegevinst, ressursbruk og helsetap. Målet er flest mulig gode leveår, rettferdig fordelt.

Alder skal ikke telle alene, men utvalget vil prioritere helsegevinst til de dårligst stilte høyest. En ung MS-pasient har større helsetap enn mange andre.

Visste ikke at det var dristig å være åpen

Utvalgets leder Ole Frithjof Norheim er lege og professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Bergen.

– Hva er det dristigste dere foreslår?

– Økt åpenhet om prioritering. Vi trodde ikke det var dristig, men når vi ser reaksjonene blant folk, skjønner vi at åpenhet trengs.

– Hvilke reaksjoner da?

– Folk flest vet ikke at det prioriteres i helsevesenet. Hver eneste dag, ikke minst av fagfolk. Men også på alle nivåer.

Heller rettferdig enn tøff

– Du vil ikke prioritere tøffere, har du sagt. Men er ikke hele poenget å bli tøffere?

– Jeg er enda mer opptatt av at det prioriteres rettferdig: Større grad av likebehandling og forutsigbarhet.

– Vanskelig i praksis?

– Det er mulig å få til, men da må lederne bruke prioriteringskriteriene. De vi foreslår er i tråd med dem som gjelder nå. Men våre forslag er mer konkrete. For eksempel er det gamle begrepet alvorlighetsgrad erstattet med helsetap.

Schizofrenipasienter skal ha særlig omtanke

– Hva er helsetap?

– Tap av helse som sykdommen tar fra deg, målt i tapte gode leveår. Pasienter med schizofreni har dårligere helse i livsløpet enn mange andre. Derfor skal de ha særlig omtanke.

– Og få bedre behandling?

– Ja, de kan få stort utbytte av helsehjelp. Men selv om de ikke kan bli helt friske, bør de ha høy prioritet, fordi deres helsetap er stort.

Kan være vondt å snakke

– Hva er du aller mest fornøyd med?

– At vi har fått en god debatt om prioriteringer. Det kan være vondt å snakke om, men åpenhet er bra. Innspillene fra sykepleierne er forresten noen av de beste vi fikk inn. Vi har sitert flere i utredningen.

– Eksempel?

– De daglige utfordringene på intensivavdelingen og behovet for klarere kriterier.

Høyere egenandel for noen, lavere for andre

– Aftenpostens lesere vil nedprioritere en dame på 90 med tarmslyng til fordel for en ungdom. Stakkars dame?

– Enkel kirurgi kan gi klar helsegevinst og blir vanligvis prioritert i dag.

– Egenandeler ble mye diskutert i utvalget. Hvorfor?

– Ingen ønsker høyere egenbetaling. Utvalget anbefaler høyere egenandeler for lavt prioriterte tilbud og lavere for høyt prioriterte tilbud. Men ingen økning totalt.

– Følsomt tema?

– Ja. Underveis gjorde vi en spørreundersøkelse av medborgere. Det var liten støtte for egenandel som prioriteringsverktøy.

Brystoperasjon skaper kø for leppeganespalte-pasienter

– Prioritering av brystrekonstruksjon etter kreft har økt køene for dem med leppeganespalte. Hva synes du?

– Politiske prioriteringer kan komme i utakt med faglige prioriteringer når man ikke har full oversikt over andre grupper. Det kan føre til usynlige tapere.

– Dere vil ha mer forebygging. Tror du politikerne tør å satse?

– Jeg håper og tror det. Forventet levealder i Norge er jo ikke lenger på topp i verden.

– Sykepleiere styrer sykehusene

– Kan ruspasienter og kronikere glede seg til bedre behandling?

– I hvert fall hvis vi får gjennomslag for våre forslag.

– Noe du vil si til sykepleierne?

– De er viktige for å holde prioriteringsdebatten levende. De kan løfte fram grupper som kanskje blir nedprioritert. Mange sykepleiere er ledere. Det er jo de som styrer sykehusene i praksis.