Strengere krav til utenlandske

NSF Student har i mange år forsøkt å få myndighetene til å gjennomføre en nasjonal prøve for å forsikre seg om at norske sykepleierstudenter har de kunnskapene som kreves for å jobbe i helsevesenet. Nå blir det muligens innført en slik prøve, men kun for sykepleiere utenfor EU/EØS.

Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sendte nylig ut et høringsnotat med forslag til ny autorisasjonsordning for helsepersonell som har tatt utdanningen utenfor EU/EØS.

Vanskelig

- Vi er positive til en endring, og positive til fagtest. Ikke minst fordi den skal teste både de teoretiske kunnskapene og de praktiske kunnskapene, sier NSFs studentleder, Mia Andresen.

Hun er også positiv til at det skal lages en språktest.

- Det er noe vi har etterlyst lenge. Det er vanskelig å teste språk, så jeg er spent på hvordan de skal få det til. Det må være en test som er spesifikt utarbeidet for helsepersonell. Det kan ikke være en vanlig språktest, sier hun.

Pilot

NSF Student har lenge vært bekymret for kvaliteten i utdanningen her hjemme. De mistenker at flere sykepleierutdanninger ikke oppfyller kravene i rammeplanen.

- Vi ønsker at en slik fagtest skal gjennomføres for alle som skal jobbe som sykepleiere. Det nytter ikke at de utenlandske sykepleierne holder høy kvalitet, mens de vi slipper ut i helsevesenet fra egne høyskoler, ikke oppfyller de samme kravene, sier hun.

Og her er noe av problemet.

- Norske sykepleierstudenter blir vurdert av fagpersoner på skolene. Når de får sitt vitnemål, sjekker ikke Statens autorisasjonskontor om de er egnet. Sykepleiere som har studert utenfor EU/EØS, blir vurdert av byråkrater, eller saksbehandler som følger et rigid system uten rom for skjønn. Hele begrepet "jevngodhetsvurdering" blir vanskelig, sier Andresen.

- Å få autorisasjon skal være underlagt strenge regler. Problemet er at utdanningene varierer så mye i kvalitet, sier NSFs studentleder, Mia Andresen. (Foto: Kari Anne Dolonen)

Forskjellsbehandling

Måten SAK gjør sine jevngodhetsvurderinger, synes Andresen er betenkelig.

- Sammenligningene de gjør virker tilfeldige ettersom de blant annet teller undervisningstimer. I Norge er det i dag vanskelig å sammenligne norske sykepleierutdanninger fordi de er så forskjellige i innhold. Da er det betenkelig at SAK kan være så standhaftige i sine vurderinger av utenlandske utdanninger når de i mange tilfeller mangler fagkompetanse, sier hun.

Men det skjer ting. Nokut har fått i oppdrag å lage en pilot for nasjonale deleksamener. Sykepleierutdanningen blir sannsynligvis en av utdanningene som skal bli med i piloten.

- Vi venter spent på resultatet. Da vil det bli lettere å sammenligne kunnskapsnivået blant sykepleierstudenter rundt om på forskjellige skoler, sier Andersen.

Hvem er dårligst?

Norge har ikke lov til å stille strengere krav til utenlandske studenter, enn til de som utdannes i Norge.

- Men dersom Norge innfører en fagtest, er det ikke det vi gjør?

- Å få autorisasjon skal være underlagt strenge regler. Problemet er at utdanningene varierer så mye i kvalitet. Dersom det er den "dårligste" utdanningen Norge skal sammenligne kunnskapsnivået med, ja, da vil jeg gjerne vite hvilken skole det er og hvilke vurderinger som ligger bak, sier hun.

Andresen har medfølelse med studenter som har tatt utdanning i utlandet og ikke får autorisasjon.

- Reglene må gjøres enklere å forstå. Om det er det departementet har gjort med dette høringsforslaget, er jeg usikker på, sier Andersen.

Nytt styringsverktøy

Andersen er også spent på hvordan SAK skal jevngodhetsvurdere utdanninger når den norske rammeplanen forsvinner.

- Det skal komme et nytt styringsverktøy som departementet jobber med. Styringsverktøyet skal erstatte dagens rammeplan. Jeg har ikke sett innholdet enda, men vi i NSF Student er spente. Forhåpentligvis kommer det mer inforamsjon i løpet av neste år, sier Andersen.

Skal hindre forfalskning og sikre kvalitet

NSF Student har lenge ønsket en fagtest av norske studenter for å sikre kvaliteten på norske sykepleiere. De frykter nemlig at de norske høgskolene ikke oppfyller kravene i rammeplanen. HOD har så langt vært negative til slike tester.

- Hvorfor åpner dere for dette til utenlandske studenter?

- En obligatorisk fagprøve vil bidra til å avklare om søker faktisk har de kvalifikasjoner som kreves for norsk autorisasjon, sier statssekretær i Helse - og omsorgsdepartementet, Anne Grethe Erlandsen.

Hun sier til sykepleien at det være betydelige variasjoner i utdanninger og utdanningssystemer mellom de ulike landene utenfor EØS.

- Ny teknologi muliggjør dessuten produksjon av falske dokumenter av høy kvalitet og forfalskede originaldokumenter. Dokumenter kan også være urettmessig utstedt fra en utdanningsinstitusjon uten at søkeren har gjennomført eller bestått hva dokumentet gir uttrykk for, sier Erlandsen. 

 - Fagprøven vil basere seg på innholdet i den norske utdanningen, sier statssekretær i Helsedepartementet, Anne Grethe Erlandsen.

Strengere krav til utenlandske

I fjor sendte Helsedirektoratet ut et brev med beskjed om at jevngodhetsvurdering skal skje på «lavest» nivå for å hindre at det stilles strengere krav til utenlandsstudenter enn det gjøres til norske.

- Ved å innføre en fagtest for sykepleiere utenfor EØS, er ikke det å stille høyere krav til utenlandske enn til norske studenter?

- En fagprøve vil teste om søker har de kvalifikasjoner som kreves for norsk autorisasjon. Fagprøven vil basere seg på innholdet i den norske utdanningen og vil ikke stille høyere krav enn det som stilles til norske sykepleierstudenter, sier Erlandsen.

Ingen krav til SAK

I artiklene Sykepleien har tatt opp, er det SAK sin saksbehandling og forvaltningspraksis som er problemet (se relatert innhold).

- Hvorfor stilles det ingen krav til SAK og hvilken kompetanse de som skal utføre jevngodhetsvurdering skal ha?

- SAKs arbeid med jevngodhetsvurderinger er tidvis kompliserte, og er tidvis gjenstand for stor oppmerksomhet. SAKs årsberetninger omtaler noe av arbeidet de gjør på området. Som andre virksomheter tilstreber SAK god ivaretakelse av sine delegerte oppgaver, og Helsedirektoratet ivaretar oppfølging og etatsstyring av virksomheten. Det er mulig å klage på SAKs vedtak til helsepersonellnemnda, og vi ser at nemnda omgjør svært få vedtak, sier statssekretæren.