Takk for tilliten!

Denne måneden fyller Sykepleien 100 år. En super anledning til å spørre våre lesere om å lage tidsskriftet selv en gang, tenkte vi.

Ikke slik å forstå at vi skulle dra på ferie mens leserne værsågod måtte stille opp som liksom-journalister og hobbybladmakere. Det skulle tvert imot være et overskuddsprosjekt. Vi inviterte leserne inn i prosessen med å utforme nyhetssaker, reportasjer, dokumentarer og fagartikler. De som ville, kunne skrive, fotografere og bruke sine kreative evner, mens redaksjonen skulle bistå med faglig ekspertise og gode råd for å få det hele i havn.

Responsen uteble ikke. Etter at vi hadde lansert ideen før sommeren, kom det først noen forsiktig spørrende e-poster. Etter hvert kom forslagene i større skala. Med forbløffende entusiasme tilbød sykepleiere fra hele landet sine tjenester som skribenter, fotografer, kommentatorer og kreative sjeler. Så skred de til verket, coachet av en stab i Sykepleien som ble mer og mer begeistret for det vi hadde satt i gang.

Resultatet kommer nå i postkassa. 116 sider med «leser-styrte» artikler. Helt vilt, spør du oss.

Forhåpentligvis er det ikke noen overraskelse at vi som tidsskrift ønsker å være på parti med leserne. For oss betyr leserne alt – og kanskje mer enn mange sykepleiere selv er klar over. Lojaliteten til leserne er det bærende prinsippet i all journalistikk og forskningsformidling. Det er lenge siden tidsskriftet var å betrakte som en megafon for eiernes meninger. Når vi i dag skriver våre artikler, eller publiserer andres, er det først og fremst lesernes – medlemmenes – interesser vi er opptatt av. De skal ikke bare kunne bruke Sykepleien for å holde seg faglig oppdatert, men også finne fakta i tidsskriftet som vil gjøre det mulig å danne egne meninger om det som rører seg i sykepleiernes verden.

Når vi nå jubilerer og runder 100 år er det med en følelse av takknemlighet til medlemmene i Sykepleierforbundet som har vist oss stadig større tillit i årene som har gått. Det takker vi for.

I trekanten bestående av eierne av tidsskriftet (NSF), medlemmene i forbundet og tidsskriftet selv, vil tilliten til redaksjonen alltid være gjenstand for skiftende påvirkninger. Slik har det vært historisk, og slik vil det være i framtiden. Et truet forbund vil lettere framstå mer kontrollsykt med budskapet som sendes ut, mens et mer selvbevisst, høytflyvende NSF kan være rausere. Et tidsskrift som utsettes for eiernes engstelige blikk, får lett noe nervøst over seg. Mens et medium som har eiernes og lesernes tillit, lettere kan stråle.

Dertil kommer at hele mediaverden er i ferd med å endre seg. Sykepleiere er som lesere flest: De vil ta i bruk de nyeste digitale plattformer og sosiale medier for å holde seg oppdatert. Ikke bare for å bestille reiser og holde kontakt med venner, men også faglig. I bussen, på vei til jobben, midt mellom to møter eller mens man kanskje ser på tv og chatter med barnebarna samtidig.

Dette vil stille nye krav, både til Sykepleiens nærvær på digitale plattformer og til innholdet i papirproduktet som trykkes i tonnevis på et trykkeri Danmark og distribueres av postbud til 100 000 postkasser i hele Norge.

Fagtidsskrifter som Sykepleien er ikke like utsatt for opplagsfall som avisene nå opplever. Men det betyr ikke at Sykepleien kan sitte rolig på gjerdet og fryde seg over de gode lesertallene og den årlige medlemsveksten i NSF. Heller ikke NSF kan hvile på sine laurbær og tro at medlemsveksten bare vil fortsette å øke i det uendelige.

Samfunnet endrer seg. Heldigvis. Det er ikke sikkert at etablerte organisasjoner i framtiden vil ha like stor makt til å sette agendaen som ad hoc-bevegelser på sosiale medier. Og det er ikke gitt – men heller ikke utelukket – at medlemmene i denne nye hverdagen vil prioritere å betale inn kontingent og springe til postkassa hver tredje uke. Det kommer helt an på.

Personlig er jeg optimist. Mye vil endre seg. Men når det gjelder innhold, vil kvalitet alltid lønne seg. Det gjør også tillit hos leserne.