Eldreomsorg, eldrepleie, omsorg eller helsehjelp?

Hva er eldreomsorg? Er det pleie og omsorg? Eller er pleie og omsorg mer enn eldreomsorg?

Er de som trenger omsorg syke, alderdomssvekket eller «bare» gamle? Når politikerne snakker om eldreomsorg snakker de da om de sykeste gamle? Om de som har kognitiv svikt, sansesvekkelser, hjertesvikt, benskjørhet og depresjon?

Kanskje de tenker på de gamle som spiller bridge og kjører bil? Eller er eldreomsorg et fellesbegrep som beskriver at alle eldre trenger å ha et sosialt liv og få nødvendig hjelp? Noe det ikke er tvil om er at på sykehus får alle pasientene helsehjelp, der snakkes det ikke om eldreomsorg.

Men så skjer det noe når pasientene passerer den usynlige barrieren eller nivålinjen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Pasienten er den samme og behovene er de samme, men kravene til kompetanse og bemanning endres og kvalitetsnivået reduseres. Pasientene går fra å få spesialisthelsetjenester til eldreomsorg/ pleie.

Rettighetsmessigskal de ha helsehjelp, uavhengig av hvor de befinner seg. Det statlige byråkratiet (les Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet) beskriver løsningen på denne utfordringen ved å fastslå at pasientene skrives ut til fastlegen. Men det gjør de ikke! De skrives ut til eget hjem, til rehabilitering eller til sykehjem. Det kan gå dager, og kanskje uker før de kommer i kontakt med fastlegen. De kan ha behov for smertelindring, insulinbehandling, sårskift, dosering av medisiner eller godt kroppsstell fordi de har høy feber og lekker urin. Sykepleiere og annet helsepersonell tar ansvaret for å yte den hjelpen de trenger, på dagtid, kveld, natt og i helgene, fra det tidspunktet de kommer ut fra sykehuset. I dag er det mer enn 120 000 nordmenn som får lovmessig forankret helsehjelp, eller er det eldreomsorg eller kanskje pleie og omsorg?

Dagens innbyggere som trenger langtidsplass i sykehjem er svært syke. De kommer ofte i ambulanse til sykehjemmet, mange har kognitiv svikt i tillegg til en rekke sykdommer og ledelser. Som regel er alle tiltak forsøkt i hjemmet. Liggetiden i norske sykehjem er drastisk redusert de siste årene. Antall plasser er redusert samtidig som sykehusene må redusere liggetiden og øke effektiviteten.

Dagbehandling i sykehusene øker, men det passer dårlig for de sykeste gamle. Eldre mennesker trenger lengre tid til de fleste aktiviteter og til å rehabilitere seg etter behandling. Det kan bli mye informasjon som skal oppfattes på kort tid.

Eldre har også ofte et redusert nettverk som kan ivareta dem etterpå. Da kan de få oppfølging av hjemmesykepleien i kort eller lengre tid etter behandlingen. Sykehjemmene og hjemmesykepleien er nøkkelen til en smidig helsetjeneste og bidrar til at pasienter kan få helsehjelp uten å legges inn i sykehus og at pasienter kan skrives ut fra sykehus til oppfølging og behandling i eget hjem. Kapasiteten i sykehjemmene og hjemmesykepleien er avgjørende for effektiviteten, kvaliteten og økonomien i norsk helse- og omsorgstjenesten.

Politikerne har utfordringer med å manøvrere mellom befolkningens forventninger og de erfaringene sykepleierne gjør. De har ansvaret for primærhelsetjenesten, både som politikere og arbeidsgivere, men hvordan klarer de å ivareta ansvaret sitt? Befolkningen forventer å få sin lovpålagte rett til helsehjelp uavhengig av hvor de befinner seg.

Hva er det politikerne sier at de skal få når de oppholder seg i kommunen? Jo,de snakker om eldreomsorg eller pleie. Hvor er respekten for lovverket, pasientene, pårørende og fagmiljøene? Politikere snakker om en verdig eldreomsorg uavhengig av om temaet er livets siste fase eller dagsenterplass. De snakker om eldreomsorg uavhengig av om pasientene trenger langtidsplass i sykehjem eller hjemmehjelp.

Norsk helsetjeneste er avhengig av primærhelsetjenesten for å kunne fungere effektivt i alle ledd. Da fortjener de ansatte i kommunene å bli berømmet for den jobben de gjør. Politikere og byråkrater i departement og direktorat bør være med å heve statusen og omdømme til primærhelsetjenesten.

De bør berømme det arbeidet de ansatte gjør ved å fortelle at de vet hva det handler om. I dag er det et stort gap mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, både økonomisk og holdningsmessig. Det er blant annet et politisk ansvar å gjøre noe med det. Da må alle tenke igjennom hvordan ord og begreper brukes og hvordan de virker. Snakk om sykehjemmene som et viktig ledd i helsetjenesten. Snakk om hjemmesykepleien som en helsetjeneste. Vis respekt for alle pasientene som bor og mottar helsehjelp i kommunene. Der ytes 90 prosent av all helsehjelp.

Skal politikernenå målet om mer effektive sykehus eller at flere nordmenn skal dø utenfor sykehusene enn det som skjer i dag, må det iverksettes handlinger som er tilfredsstillende for pasientene, pårørende og helsepersonell. Da må ikke livsnødvendig helsehjelp pakkes inn i begrepene eldreomsorg og pleie. Alle, uansett hvor de er, har lik rett til helsehjelp av god kvalitet. Det bør komme mye klarere til uttrykk hos politikere, byråkrater og i fagmiljøer enn det som skjer i dag.