Takk for meg!
Jeg takker for meg, siden jeg opplever at Norsk Sykepleieforbund (NSF) ser på ledere som motparter, og gjennom det opplever at jeg ikke er ønsket som medlem!
I 2008 valgte jeg å organisere meg i NSF fordi jeg ble overbevist om at jeg ville møte en kompetent, raus og åpen organisasjon som kunne og ville ivareta meg som ledermedlem. Jeg meldte meg også inn i faggruppen for ledere for å engasjere meg i spørsmål rundt ledelse innen helsesektoren. Gjennom Fagernesseminaret har NSFs Landsgruppe av Sykepleieledere (NSF LSL) satt fokus på ulike tema innen ledelse, nå sist i januar. Da var forbundslederen en av to innledere om NSF sin holdning til ledere og hva NSF kan bidra med overfor medlemmer som er ledere
På seminaret opplevde jeg en faggruppeleder som prøvde å vise dilemmaene vi ledere har i spennet mellom å være en del av NSF og deres politiske plattform, og det å utøve ledelse i store og kompliserte organisasjoner med mange ulike nivåer og profesjoner. Det gjør at vi daglig må ta valg og beslutninger som står i strid med kampsaker i NSF.
Forbundslederens svar på faggruppelederens fremstilling ble en selsom opplevelse hvor det ble vist liten eller ingen evne til dialog knyttet til faggruppelederens innspill eller oppfølgingen fra salen. Innspillene ble regelrett avfeid. I etterkant av seminaret sendte jeg en e-post til forbundsledelsen hvor jeg etterspurte konkrete svar på de dilemmaene som var blitt reist og hvor jeg uttrykte bekymringen over å bli avfeid både som medlem og i kraft av innholdet i innlegget mitt. Jeg måtte purre opp et svar etter 3 uker. Svaret var like kategorisk som på Fagernes.
Etter Fagernes og intervjuet i Sykepleien nr 5-2013 (- Vi trenger hverandre), må jeg innrømme at jeg hadde håpet på at NSF hadde vurdert en noe mer moderat linje i sine uttalelser. I stedet for å invitere til dialog rundt et vanskelig tema hvor det er helt åpenbart at vi står langt fra hverandre, så slenger forbundet døren igjen rett i ansiktet på ledermedlemmene sine. Forbundslederen "stiller seg helt utforstående" - det vil si at hun ikke under noen omstendighet er enig eller forstår. Jeg opplever det som at ledelsen ikke hører, forstår eller aksepterer at jeg og flere andre, mener at det er behov for endringer i arbeidet overfor lederne. Etter min bok er heller ikke dette god ledelse over for ansatte eller medlemmer.
Når det gjelder å bli ivaretatt som leder av tillitsvalgte på egen arbeidsplass, så trenger man ikke være særlig oppegående for å forstå (og dermed også anerkjenne?) at det å skulle være hovedtillitsvalgt for egen leder vil kunne sette deg i en svært vanskelig situasjon. Det er flere åpenbare dilemmaer. Et eksempel er konflikt mellom leder/ansatte på egen arbeidsplass. På hvilken måte kan vi forvente at hovedtillitsvalgt i for eksempel en liten kommune skal kunne håndtere en slik sak. Hvordan ivareta både leder og de ansatte? På Fagernes hevdet forbundslederen at hvert fylkeskontor hadde et ansvar for å hjelpe ledere og eventuelt sørge for dem. Så vidt meg bekjent har minst ett fylkeskontor hatt dette som sak etter Fagernes, og de erkjente både manglende kompetanse og kapasitet til å bistå ledere i disse sakene. Blir det da mitt problem som medlem eller NSF sitt problem som organisasjon? Jeg håper NSF svarer det siste….
NSF organiserer ca 100 000 sykepleiere og gjør en god jobb som fagorganisasjon. Å lede et helsevesen i rivende utvikling og med begrensede rammer på flere områder, er en svær og kompleks jobb. Vi tar beslutninger hver dag som påvirker NSF sine enkeltmedlemmer i deres yrkesutøvelse/arbeidsliv. Å ta lederne på alvor er viktig for å kunne påvirke beslutningstagerne i det daglige, det er her hverdagen til NSFs medlemmer utformes.
Jeg åpnet med å si at jeg mente å melde meg inn i en organisasjon som stor for åpenhet og raushet. Jeg lever godt med uenighet, men ikke med kategorisk avvisning, døve ører og inkompetanse på organisasjonskunnskap. Forbundsleders uttalelser oppfatter jeg dessverre som et blankt "nei" til dialog, og at NSF lukker døren for enhver endring på området ledelse og ledermedlemmer i NSF. Det er sjelden klokt å være så kategorisk - da blir ofte prinsippene viktigere enn å få til smarte og formålstjenlige løsninger.
Jeg takker derfor for meg, siden jeg opplever at Norsk Sykepleieforbund ser på ledere som motparter, og gjennom det opplever at jeg ikke er ønsket som medlem! Dette tar jeg til etterretning.
0 Kommentarer