Hønene får en god idé

Det var ekstra leven i hønsegården i dag. De små hønene klukket og skrek, løp rundt i sirkel og enkelte var så oppkavet at de kræsjet inn i hverandre. Det gikk til og med så langt at enkelte høner ble så lav i blodtrykk at de bare falt om. På lang vei kunne man høre et sammensurium av ord og klukking: “Sykepleiermangel”, “Eldrebølgen kommer!”, “Studiekompetanse”.

Inne i det lille røde hønsehuset langt fra de andre på bakken og langt opp mot taket satt sjefshøna Kristin. Hun satt ofte slik på pinnen sin og vaglet. Småsov og drømte. Men nettopp i dag ble Kristin forstyrret av de andre hønene. Klukkingen fra de andre hønene økte til nye høyder. Kristin kjente at hun ble mektig irritert og myste ut mellom sprekkene i hønsehuset. Hun likte ikke det hun så. De 30 hønene som normalt var rolige, løp nå rundt i alle retninger, klukket og skrek. Her må jeg ordne opp, tenkte hun og hoppet nedover pinnene i hønsehuset.

Med et kraftig hopp, plasket sjefshøna ned midt i gjengen av paniske høner. Fjær, korn og sand virvlet opp. Stillheten ble med ett til å ta og føle på. Til og med hønene som hadde synkopert, tittet forskrekket opp.

Med sine små stikkende høneøyne lot hun blikket gli over forsamlingen som nå hadde frosset til is. Noen av hønene skalv og noen så ned i bakken i pur redsel for sjefshøna.

-Hva skjer’a? spurte Kristin eplekjekt.

En av de modigste av hønene tok mot til seg, renset den lille halsen og klukket:

-Vi har nettopp fått vite at vi står ovenfor en eldrebølge og at vi kommer til å få en stor mangel på sykepleiere i nær fremtid. Vi vet ikke hva vi skal gjøre!

Klukkingen fra de 30 hønene tok seg opp igjen. Nå ville alle si noe til sjefshøna.

- Stille! peip det bryskt fra Kristin.

Det ble raskt stille i rekkene igjen. Ingen turte å snakke mot selveste sjefshøna.

Selv om Kristin ikke hadde den minste anelse på hvordan hun skulle løse dette problemet, visste hun jo at noe måtte hun jo finne på for ikke å miste ansikt.

-Dette finnes det jo en lett løsning på, klukket hun fornøyd og overbevisende. Det er jo bare å la alle bli sykepleiere hvis de har lyst. Vi dropper alle krav om studiekompetanse og lar alle komme inn på studiet!

Applausen lot ikke vente på seg. Kristin bukket og smilte til forsamlingen. Hun bruste med fjæra og følte seg oppriktig stolt. Hun var til og med overrasket over at hun hadde kommet på noe slikt, så raskt.

-Det var det. Nå kan jeg gå tilbake til pinnen min for å sove. Det er faktisk veldig slitsom å være så fabelaktig som meg, gjespet hun.

Slik gikk det altså til. 1 hønsehjerne brukte noen minutter på å bestemme noe som skulle vise seg å få katastrofale følger for en hel profesjon og en hel nasjon.

Snipp snapp snute, så var denne sykepleierutdanningen ute.