Grundevig har lang erfaring med større barn. Men da han hadde
tatt videreutdanning i barnesykepleie, begynte han på nyfødt
intensiv.
– Jeg har møtt mange barn som har hatt behov for langvarig hjelp
fra helsevesenet, og for mange startet historien her, sier han.
– Å jobbe her gir et helhetsbilde, og det er viktig for en
barnesykepleier.
Han jobber med nyfødte helt ned til 500 gram.
– Jeg får lov til å ta hånd om det mest dyrebare foreldrene har,
sier han.
– Det gjør meg ydmyk.
Han opplever det å kommunisere med nyfødte som krevende.
– De bruker tegn, ikke ord. Jeg må lese dem og tolke, sier
han.
– I intensivsykepleie handler alt om å være i forkant, for å
unngå unødvendige belastninger for barnet. Greier jeg ikke det,
blir barnet utsatt for større belastning og sykepleien blir mer
krevende. «Du skal aldri stole på en prematur», sies det.
Tilstanden deres kan snu så fort. De har et immunforsvar som ikke
er utviklet og kompresjonsmekanismene er mer marginale enn hos
større barn. Derfor er det viktig å være på tå hev.
Far først
Grundevig følger familien gjennom en veldig vanskelig start på
livet til et barn. Å havne på nyfødt intensiv er ikke noe familien
planlegger.
– Men de fleste går det veldig bra med, understreker han.
Ofte er det far som kommer først til avdelingen. Mor kan ha hatt
en hard fødsel eller tatt keisersnitt og ligger til oppvåkning.
– Da er det viktig å ta vare på ham, sier Grundevig.
– Ofte får jeg far til å ta første bleieskift.
Selv om han er opptatt av foreldrene, presiserer han at ungen er
hovedpersonen.
– Først ungen, så ungen, så foreldrene, sier han.
– Min erfaring er at når jeg konsentrerer meg om ungen,
beroliger det foreldrene.
Ingen har reagert på at han er mannlig sykepleier på nyfødt
intensiv.
– Jeg respekterer foreldrenes personlige rom, for eksempel når
mødre skal amme. Generelt tror jeg mannlige sykepleiere er mer vare
enn kvinnelige, sier han.
– Vi er ikke fullt så krasse på dyneløftene.
Men som mann blir rollen hans noen ganger feiltolket.
– Noen tror jeg er lege.
Action
Heller ikke på helsestasjonene er det mange menn. Av 3 000
medlemmer i landsgruppen av helsesøstre, er 8 menn. I tillegg er en
liten håndfull ikke medlemmer. Til sammen er det snakk om under 15
mannlige helsesøstre.
– Vi snakker om promille, sier leder Astrid Grydeland
Ersvik.
Hun peker på at det relativt sett er få menn som søker
sykepleie, så rekrutteringsgrunnlaget er lite.
– Mannlige sykepleiere har en tendens til å søke seg til mer
akutte arbeidsplasser og lederstillinger, sier hun.
Det bekrefter Ole Petter Vinjevoll, leder for akuttsykepleierne.
Blant hans 670 medlemmer er 100 menn.
– Mitt inntrykk er at gutta i sykepleien gjerne vil ha action,
sier han.
– Blant mine mannlige kullinger som har tatt videreutdanning, er
det flest som har søkt akutt og anestesi. Mange velger også
psykiatri. Jeg har inntrykk av at menn i mindre grad søker seg til
jobber med mye stell, pleie og mating, sier Vinjevoll.
– Mange tenker nok at det som har med barn og foreldre å gjøre,
er mykere, og ikke så spennende. Så feil kan de ta, sier Astrid
Grydeland Ersvik.
– Helsesøsteryrket er selvstendig, krever spesialkompetanse – og
vi jobber med den friske delen av befolkningen. Dette burde kunne
appellere til menn, mener hun.
– Vi har et ubetinget ønske om flere mannlige helsesøstre. Mange
tenker nok at man som helsesøster bare jobber med kvinner, men vi
forholder oss til begge kjønn i vår arbeidshverdag.
Viktig
På Rikshospitalet holder Roger Bjørndalen et fast tak rundt
nyfødte Leon. Bjørndalen har tatt imot anslagsvis 200 – 250 barn.
Han teller ikke. – Jeg har aldri hatt et kall om å bli jordmor, det var
tilfeldighetene som førte meg inn i yrket, forteller han. Men som ferdig jordmor forsto han raskt at han var privilegert.
Mange var interessert i å ansette ham. – Jeg har ikke noen romantiske tanker rundt yrkesvalget, jeg
tenker at jeg må kunne faget. Jeg ser på det som en jobb, og er nok
flinkere enn mange andre til å legge igjen jobben når jeg går
hjem. Å ha «mor» som del av yrkestittelen har han ingen problemer
med. – Jordmor er ikke bare en tittel, men et begrep de aller fleste
forbinder noe positivt med, sier han. Han søkte jordmorskolen fordi en kollega kom inn. «Ja, det kan
jeg prøve», tenkte han. Og ble bitt av basillen. – Det er mye mer action på en fødestue enn mange tror. De
mennene som vurderer videreutdanning som intensiv- eller
akuttsykepleier, kan finne mye av det samme her, sier han. – I tillegg mener jeg at dette er en av verdens viktigste
oppgaver – å hjelpe barn sikkert til verden, og se til at moren har
det så bra som mulig underveis. Må ikke være med Roger Bjørndalen mener presset på at mannen skal være med på
fødselen, ikke alltid er positivt. – For oss er det det samme hvem som er med, det kan like gjerne
være en venninne. Vi ser at noen menn føler seg ordentlig
ukomfortable og vegrer seg. Noe av det som skjer under fødselen er
det ikke nødvendig å få med seg i nitid detalj, sier han. Han plasserer rutinemessig fedrene oppe ved mors hode i
fødselsøyeblikket. Da har han kontroll på hvor pappaen er – og
faren blir skånet for bilder han ikke trenger å ha av kvinnen
sin. – Noen tar det helt greit, men vi blir ikke nok kjent til å
kunne vite hvem det er. Derfor er jeg klar på akkurat det der. Filming av selve fødselen sier han konsekvent nei til. Noen
minner skal man bare ha i hodet. Rare blikk På kaféen tar Thomas André Aker fram hjemmelaget fruktmos.
Jesper Krisander, som er blitt sju måneder, gaper villig. Aker er blitt vant til rare blikk. Når han går på tur med
barselgruppen, er det mange som ikke skjønner at han er en av
dem. – Det virker som de tenker «hva gjør han her», sier han. Det var kona som fikk mast han inn i sin barselgruppe. Nå møter
han dem nesten hver uke. Han har til og med gått til det skritt å
trille med dem til barnevognmagneten «Jordbærpikene» i Nydalen. Han
hadde sverget på at han aldri skulle dit. – Det var hundre damer og meg. Eller, det var én annen mann der,
men han var sammen med kjæresten sin, sier han. Kompis Trogstad sier nei takk til barselgruppe. – Hadde det vært flere menn, hadde jeg nok tenkt annerledes,
sier han. – Men jeg stiller opp som sjåfør. Han, som har tre barn fra før, seiler på erfaring og har ikke så
stort behov for å snakke med andre i samme situasjon. Han har også
fire kompiser som er hjemme med barn. Mens Thomas André Aker
kjenner bare Tomas. TRILLETUR: Thomas André Aker og Tomas Trogstad er kompiser i
permisjon. Aker er hjemme med Jesper Krisander, Trogstad med Selma.
(Foto: Erik M. Sundt)
Så ikke far På kafeen i Oslo triller både menn og kvinner forbi med vogn.
Men Aker har flere ganger kjent på at han ikke er mor. Som da han
satt og ventet på tur på helsestasjonen. Jesper Krisander lå i
vognen og sov. Helsesøster kom ut i venteværelset. Så seg rundt. Så
gikk hun bort til sekretæren. «Er ikke Jesper Krisander her»,
spurte hun. «Jo», svarte Aker. «Åh, far, ja», sa helsesøsteren og
noterte i journalen at det var far som fulgte, slik at de visste
det til neste gang. Tett på Som jordmor bryter Roger Bjørndalen mange intimsoner. Men han
får ikke mange reaksjoner. Han tror det handler om at han er kledd
i hvitt. Han har en rolle. – Noen kommenterer ikke engang at jeg er mann – det er heller
ikke alltid jeg åpner for det. I noen situasjoner må ting gå fort.
Men jeg presenterer meg alltid tydelig med navn og tittel, slik at
fødekvinnene vet at det er jeg som er jordmor. Noen ber om å bli undersøkt av en kvinne, og da blir de det. – Som sykepleier har man allerede brutt massevis av intimsoner.
Man blir vant til å komme tett på. For meg var ikke det noe stort
tema da jeg valgte å bli jordmor. – Norske kvinner har bedt om likestilling, sier han rolig. – Da får de det. Han tror nok han behandler fødekvinnene litt annerledes som
mann. – Jeg er tydelig, sier han. – Kvinner tar kanskje noen omveier menn ikke bruker. Jeg er
veldig rett på, og det kan nok være en fordel for både fødekvinnen
og mannen hennes. Dette er ingen frøkensport. |
|
0 Kommentarer