Guttene kaller ham helsebror

Bjarne Jota (56) er helsesøster i Lødingen i Vesterålen.

Ingen menn på helsesøsterutdanningen, meldte NRK tv i februar. Gutter vil helst gå til mannlige helsesøstre, var et poeng. I landsgruppen for helsesøstre er det bare fem menn. Tittelen «helsesøster» skremmer menn fra å ta videreutdanningen, fortalte en av helsesøsterstudentene.

Bjarne Jota forteller hvordan han har det som helsesøster:

 Plages ikke av tittelen
– Mann og helsesøster – føler du deg som en ensom svale?

– Det gjør jeg faktisk. Men jeg er også ensom ikommunen, her er få helsesøstre.

–  Bare damer videreutdanner seg nå. Hva synes du?
– Skralt. Det bør absolutt være flere menn som utdanner seg både til sykepleier og helsesøster. Et fantastisk yrke, spesielt å være helsesøster.
–  Trengs det menn som helsesøstre?
– Ja, men først og fremst fordi det trengs flere helsesøstre, uavhengig av kjønn. Men det er fint for de unge å ha en valgmulighet.
–  På tide å skifte navn?
– Tittelen har aldri plaget meg. Men kan det få flere menn i yrket, er det på sin plass.

Bør ha praksis på helsestasjon
–  Hva kunne dere hete?
– Sunnhetssykepleier, som er tittelen i Danmark, er beskrivende, men føles kunstig. Helsesøster er så inngrodd. Fint å få fram at vi er sykepleiere.
–  Ikke alle vet det?
– Nei. Men de eldre vet at søster står for sykepleier.
–  Hva kan ellers gjøres for å rekruttere menn?
– Hvis flere sykepleierstudenter fikk praksis på helsestasjon, kunne interessen vekkes allerede da. Mange sykepleiere vet ikke hvor flott jobb vi har – med stor grad av selvstendighet.

Fordel å ha begge kjønn
–  Kommer guttene lettere til deg?
– De har ikke noe valg. Jeg er alene, både på skolen og på helsestasjonen.
Noen kaller meg helsebror, forresten. Da jeg var ny, hadde jeg en kvinnelig kollega. Da så vi fordelen med begge kjønn. Det gir mer troverdighet når en mann veileder gutter om pubertet. Vi så også at flere fedre kom til helsestasjonen.
–  Kommer jentene til deg?
– Ikke noe problem. De har jo hatt meg siden de var født. Det viktigste er at de har noen å gå til.

Slipper vakter
–  Hvorfor ble du helsesøster?
– Tilfeldig. Etter 16 år på sykehjem her i Lødingen, søkte jeg en ledig stilling som helsesøster. Jeg fikk jobben, og fikk tre år på meg til å videreutdanne meg. Det ble to år deltid i Tromsø, jeg var ferdig i 2000. Jeg har ikke angret en dag. Slipper vakter gjør jeg og.
–  Var du alene som mann på utdanningen?
– Det var jeg. Vi var vel 35 studenter.
–  Kjenner du de andre helsesøstermennene?
– Jeg kjenner Steinar Fredriksen, som er i Bodø. Har truffet noen av de andre.

Langt til skolen
–  Nok å gjøre som helsesøster i Lødingen?
– Utvilsomt. Kunne gjort masse mer, men bruker mye tid til administrasjon. Kommunen har bare 2 300 innbyggere, men spredt over store avstander. Den ene skolen tar det en time å kjøre til.
–  Er du fra Lødingen?
– Opprinnelig fra Trysil, men det er det ingen som hører lenger. Jeg gikk sykepleierutdanningen i Hammerfest og traff dame på studiet. Hun er fra Lødingen, og er psykiatrisk sykepleier her. Vi fikk fire barn, og tre barnebarn, det fjerde er på vei. Sånn kan det gå – når man er heldig.

Fikk ikke ekstra stilling
–  Har du sett noe til de 180 helsesøstermillionene?
– Nei. Vi prøvde å få en ekstra deltidsstilling på asylmottaket. Kommunestyret var positiv, men de 100 000 kronene alle skulle få, har gått i det store sluket. Vi er ikke alene om det.
–  Ikke det?
– Jeg er med i et nettverk her i Vesterålen. Det er akkurat det samme for alle: Ingen har fått ekstra stilling. Det må øremerkes hvis det skal ha noe for seg.